Her bringer vi en historie som kan tjene som eksempel på nettopp dette.
En moped og en bil har kollidert, og mopedføreren ligger livløs på bakken. Rune Nielsen har mange års erfaring fra ulykkesforebyggende arbeid i Trygg Trafikk og i politiet. Han forteller om hvordan han opplevde det da han kom til en ulykke første gang.
- Uvirkelig situasjonDet var ved juletider, og jeg hadde akkurat gått på skift ved midnatt. Vi fikk melding om en alvorlig ulykke like ved der vi befant oss, og kom frem til ulykkesstedet etter et halvt minutt. Det synet som møtte meg der, glemmer jeg aldri. Mopedføreren lå livløs, med tydelige skader i hodet. Hele situasjonen var så uvirkelig og jeg husker at jeg i et sekund tenkte -hvordan skal jeg klare dette?-.
- Dette kan jeg gjøreDet viste seg at gutten hadde blitt kastet av mopeden og at han ikke hadde brukt hjelm. Det blødde kraftig fra et kutt i hodet. Han pustet ikke og jeg kunne ikke finne noen puls. Jeg tenkte at det viktigste jeg kunne gjøre var å gi hjerte-lungeredning. Jeg fikk hjelp av en tilfeldig forbipasserende som gav hjertemassasje mens jeg gav munn til munn. Samtidig forsøkte jeg å holde hånden min over kuttet i hodet slik at blødningen som var ganske kraftig skulle stanse. Jeg tror ikke jeg hadde analysert situasjonen så nøye. Tenkte mest at -dette kan jeg gjøre for å hjelpe-. Vi holdt på slik helt til ambulansepersonellet kom til stedet og kunne overta.
- Viktig å koble ut kaoset rundtHvordan det har gått med gutten i ettertid er jeg ikke sikker på. Det var en alvorlig skade. Men vi har fått tilbakemelding på at det vi gjorde var riktig, at vi gjorde det vi kunne. Inntrykkene fra skadestedet var svært sterke og satt i meg i lang tid. Jeg husker spesielt at flere tilfeldig forbipasserende reagerte rart. Det virker som om noen ble så grepet av panikk at de ikke klarte å tenke klart og de ble dermed et forstyrrende moment for oss. En dame skjelte meg faktisk ut mens jeg drev med gjenopplivningen fordi hun mente jeg gjorde ett eller annet galt. Det er en utrolig utfordring å holde hodet kaldt i en slik situasjon. Man må på en måte koble bort det som ikke har noe med saken å gjøre, og fokusere på det man gjør.
For redde for å gjøre feilRune Nielsen er opptatt av at det virker som om folk er redde for å involvere seg, enda svært mange har deltatt på et førstehjelpskurs en eller annen gang. - Kanskje har budskapet vært for vanskelig, slik at folk blir for redde for å gjøre noe feil. Når noen ligger svimeslått over rattet i en bil, med hodet bøyd fremover slik at de ikke får puste, må man ikke være redd for å bøye hodet bakover slik at personen får frie luftveier. Det hjelper på en måte lite å være engstelig for å skade nakken til den skadede, dersom han ikke får puste.
Åndedrett og pulsHistorien til Rune Nielsen lærer oss at det ikke er de store avanserte operasjoner som skal til i en situasjon som dette. Etter at alarmsentralen 113 er varslet og området er sikret, er det viktigste du skal passe på at den skadede puster og har puls. Alt annet kan vente til du har mer oversikt over situasjonen og du eventuelt har fått hjelp. Husk også at alarmsentralen vil kunne gi deg gode råd, dersom du bare klarer å bevare roen og forklarer hva som har skjedd.
Du kan lese mer om hvordan du bør opptre ved en trafikkulykke på Lommelegens Førstehjelpssenter.