Hva er autisme?
Autisme er en annerledes utvikling av hjernen. Mennesker med autisme har en annerledes måte å sanse, forstå og navigere i verden på enn hva normalt er. Dette har betydning for hvordan man oppfatter omgivelsene, kommuniserer og omgås andre mennesker.
Autisme kalles for en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Man bruker ordet «gjennomgripende», fordi autismen påvirker alt hva man sier, tenker og gjør.
Alvorlighetsgraden og forløpet av symptomene varierer fra person til person, og det er derfor vanlig å snakke om autismespekterforstyrrelser, med flere undergrupper som infantil autisme, Aspergers syndrom, atypisk autisme og Retts syndrom.
Å unngå krav, kan være et alvorlig symptom hos barn og unge
Autisme hos barn
Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene.
Autisme er kjennetegnet av:
- Manglende evne til sosialt samspill.
- Språk- og kommunikasjonsproblemer.
- Et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser.
Tidlige tegn på manglende evne til sosialt samspill
Barn med autisme har utfordringer med å inngå i sosiale forhold til andre mennesker. Det kan blant annet vise seg på følgende måter:
- Nedsatt bruk av øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser. Omvendt kan det også være overdreven mimikk og stirrende, uavstemt blikkontakt.
- Mindre initiativ til kontakt med andre, og mindre gjensidighet i kontakten. Ofte vil andre mennesker skulle tilpasse seg personen med autisme.
- Barnet inngår ikke i felles lek og interesser med jevnaldrende. For eksempel leker barnet mest med seg selv, og evner ikke å utvikle relasjoner til andre på samme alder passende utviklingsnivået.
- Nedsatt evne til å dele glede med andre.
- Barnet reagerer ikke ved tiltale, og stivner ved forsøk på fysisk kontakt.
Hvordan er det å leve med Aspergers syndrom?
Tidlige tegn på språk -og kommunikasjonsvansker
Problemer med språk og kommunikasjon kan vise seg på følgende måter:
- Forsinket språkutvikling hvor barnet ikke kompenserer for dette ved å bruke kroppsspråk eller tegn.
- Barnet benytter primært språket til å henvende seg til andre ved behov for hjelp, eller ønsker å fortelle om noe som interesserer barnet, og er i mindre grad interessert i å «hyggesnakke».
- Manglende forståelse for indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn.
- Problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo og rytme.
- Barnet kan ha vanskelig med rollespill og «som-om-lek», hvor man later som om man drikker melk fra en tom kopp, eller leker at en pinne er en telefon.
- Barnet kan gjenta setninger fra film eller fra andre mennesker flere ganger uten at det passer inn i konteksten. Noen danner egne ord, eller bruker avansert, «voksent» språk selv om det ikke passer til konteksten.
Atypisk autisme
Tidlig tegn på påvirkning av interesser og atferd
- Barnet viser bare interesse for enkelte ting og repeterer ofte enkelte aktiviteter i stedet for å leke variert.
- Barnet kan ha særlige bevegelsesmønstre, som for eksempel vifte med hendene.
- Noen barn blir svært opptatt av detaljene framfor helheten. For eksempel kan de snurre med hjulet på en lekebil i stedet for å leke med bilen.
- Noen barn har tvangspreget atferd, med formålsløse rutiner og ritualer som alltid skal følges. I motsetning til barn med OCD, pines ikke barnet ved den tvangspregede atferden, men finner en ro i det.
- Vedvarende intens interesse for en spesiell gjenstand.
- Sterke reaksjoner på små endringer.
- Noen viser også angst for ufarlige ting, eller mangel på forståelse for farlige situasjoner.
- Mange synes det er rart at jeg har Asperger, fordi jeg ikke er som Rain Man
Når skal man søke hjelp? Og hvor?
Hvis man er bekymret for at ens barn har autisme, er det viktig å snakke med fastlegen eller helsestasjonen om det. De vil kunne henvise videre til en spesialist som kan stille diagnosen.
Autisme er en livslang tilstand, og det finnes ingen medikamenter som kan behandle kjernesymptomene på autisme. Behandlingen består derfor hovedsakelig av tilrettelegging og opplæring så barnet i større grad kan fungere bedre sosialt og kommunisere bedre med andre.
Jo tidligere diagnosen blir stilt, jo raskere kan man sette i gang tiltak, noe som kan bidra til en bedre prognose på sikt.
