Asperger syndrom er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse. Typiske symptomer er vanskeligheter sosialt, avvik i kommunikasjon og språk, og et atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt. Det finnes mange myter om denne diagnosen, og det er ikke alt som stemmer.
Fikk Asperger-diagnosen sent
Joanna Halvardsson (29) fikk diagnosen Aspergers syndrom da hun var 16 år – allerede da slet hun psykisk, og hadde prøvd å ta sitt eget liv én gang. I senere tid har hun også fått diagnosen Bipolar lidelse type 2.
I dag har hun lært seg å akseptere situasjonen sin, og tatt livet tilbake. Hun blogger og reiser landet rundt for å holde foredrag – blant annet om hvordan det er å leve med Aspergers syndrom, og mytene som finnes.
– Jeg føler at folk dømte meg i større grad da jeg var yngre. I dag opplever jeg at det finnes mer kunnskap om diagnosen, men at personer istedenfor bagatelliserer tilstanden min: «Jaha, du har også Asperger, det har jo alle nå om dagen», sier hun, og fortsetter:
– Mange jeg møter synes det er rart at jeg har Asperger, fordi jeg er sosial. Fordi jeg ikke er som hovedpersonen i filmen Rain Man. Det er også mange som tror at personer med Asperger ikke kan bli foreldre.
Joanna har valgt å dele sin historie, for at det skal bli mer åpenhet om psykiske lidelser, men også for å vise at det ikke nødvendigvis trenger å være et hinder – det kan være en styrke, om man får den støtten og hjelpen man har behov for.
– Jeg var en beskjeden og snill liten jente, som satt lengst bak i klasserommet og ikke var til bry. Jeg ville helst være med de voksne. Frem til 13-årsalderen trodde man at jeg bare var sjenert, og det fungerte ganske bra på skolen.
Les også: Autisme hos barn
Myter om Asperger syndrom
1. Er det slik at alle personer som har Asperger syndrom, har spesielle interesser eller talenter?
Ifølge Kristin Mack-Borander, psykiater ved Ressursklinikken, er det mange som har sære interesser, men det er ikke et krav som må være tilstede for å stille diagnosen.
– Vanlige interesser blant personer med Asperger, slik som andre verdenskrig eller fotball, er interesser mange andre er opptatt av også. Men en med Asperger lidelse kan også ha detaljkunnskaper om engelske fotballag langt nede i divisjonene, lag andre knapt har hørt om. Så det kan være ekstremt sære interesser, noe som er typisk for diagnosen, sier hun, og fortsetter:
– Men det er forskjell på å være «nerd» og å ha Asperger syndrom. Vi må passe på at ikke alle som er litt nerdete med sære interesser blir sett på som aspergere. Ifølge kriteriene må opptattheten av en eller flere stereoptype og begrensede interesser være unormal i intensitet eller fokus.
LES OGSÅ: Sosial angstlidelse kan begrense livet vesentlig
Dyskalkuli er medfødt og gjør det svært vanskelig å forstå tall og regne
2. Er personer med Asperger syndrom lite empatiske?
Personer med Asperger syndrom er kjent for å ha lite empati, men ifølge Mack-Borander, trenger det ikke å bety at de er direkte uempatiske.
– Det varierer nok en del fra person til person, og de lærer seg veldig mye selv om det ikke alltid kommer «innenfra» som hos andre. Det kan hende at de ikke føler empati intuitivt, men at det kan læres. Så jo, personer med aspergers kan føle empati, men det kan være lært utenfra i større grad enn hos andre.
Les også: Legesvar: Kan jeg få Ritalin når jeg har Asperger syndrom?
3. Er personer med Asperger syndrom mer utsatt for å få psykiske lidelser?
Stemmer det at personer med Asperger syndrom er mer utsatt for å utvikle ulike former for psykiske lidelser, slik som depresjon, angstlidelser, tvangslidelser og psykose?
– Dette er en myte som stemmer. Aspergere strever vanligvis med veldig mye, spesielt på den sosiale arenaen. Og disse vanskelighetene kan være en av grunnene til at de blir mer utsatt for psykiske lidelser, sier Mack-Borander.
Dette kan blant annet være på grunn av redusert evne til å forstå, sortere og bearbeide inntrykk.
4. Får alle diagnosen når de er barn?
Det er nok en del personer med Asperger syndrom som lever med diagnosen i mange år, før den blir oppdaget, ifølge Mack-Borander.
– Dette gjelder spesielt jenter, da de ofte er stille og holder seg på bakerste rad på skolen. Men jeg har også merket at de som har slitt sosialt, kommer og faktisk ønsker seg en aspergerdiagnose, slik at de kan få en forklaring på hvorfor de har vanskeligheter med det sosiale. Men det er ikke slik at alle som havner utenfor sosialt, har Asperger syndrom.
5. Har alle som sliter sosialt, Asperger syndrom?
Antallet personer med diagnosen Asperger øker raskt, og derfor forekommer det kanskje en overdiagnostisering.
– Det hender at pasienter kommer og ønsker en «second opinion» om e er utredet andre steder, og ikke har fått diagnosen. Jeg ser sjeldnere at personer som skulle hatt diagnosen, ikke har fått den. Har de Asperger syndrom, blir de diagnostisert, sier Mack-Borander.
Les også: Slik stilles an ADHD diagnose hos barn
Tourettes syndrom
Ble mobbet i tenårene
På barneskolen observerte Joanna hvordan vennene hennes lekte, og gjorde det samme. Hun likte helst å være med venner på tomannshånd – det var vanskelig å tilpasse seg flere på samme tid. Men da hun ble tenåring, og sosiale uskrevne regler dukket opp, fungerte det ikke like bra sosialt lenger.
– Jeg ble mobbet og fryst ut. På den tiden ble det tydelig at jeg hadde sosiale utfordringer, og man kunne ikke skylde på at jeg var sjenert lenger. Nå i ettertid kan vi tenke tilbake på situasjoner fra jeg var liten, som forklarer hvorfor jeg var slik jeg var. Men da hadde vi ikke peiling på hva Aspergers syndrom var.
Mange personer som har Aspergers syndrom, har spesielle interesser eller talenter. Joanna mener at hun klarer å fokusere på ting på en måte som mange andre ikke kan.
– Når jeg har bestemt meg for noe, så gir jeg meg ikke før jeg lykkes. Jeg utsatte for eksempel å ta lappen i 10 år. Da jeg først bestemte meg for å gå inn for det, lyktes jeg på tre måneder.
Williams’ syndrom
I løpet av barne- og ungdomsårene klarte ikke 29-åringen å snakke foran de andre i klassen. I dag holder hun foredrag for mer enn 500 personer.
– Jeg har lært meg å håndtere mine diagnoser. Jeg har dyrket mine sterke sider, og funnet min greie. Jeg ser ikke lenger på diagnosen min som et hinder, men som min superkraft.
LES OGSÅ: