Det publiseres jevnlig artikler som omhandler ulike «bakteriefeller» eller «bakteriebomber» i hjemmet. Side 2 skriver i en slik artikkel at vi bør være obs på bakterier på blant annet fjernkontrollen, heisknapper, dørhåndtak, tastatur, mobiltelefon og tannbørsteholderen. Kontorpulten nevnes også, her utdypes det: «Forskning har tidligere vist at en gjennomsnittlig kontorpult inneholder 400 ganger flere bakterier enn et gjennomsnittlig toalettsete.» Men betyr det egentlig noe hvor stort antall bakterier kontorpulten har?
LES OGSÅ: Helseskadelige forhold i boligen? Dette er dine rettigheter.
Lommelegen gjorde et enkelt eksperiment. Resultatet var skikkelig ekkelt...
Bakterier i hjemmet utgjør normalt ingen helserisiko
Petter Elstrøm er forsker ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet. Han kan fortelle at såkalte "bakteribomber" i hjemmet har liten praktisk betydning:
- Studier som viser funn av bakterier på saker og ting vi bruker jevnlig eller funn av bakterier i vårt hjemmemiljø, har liten praktisk betydning. Mikroorganismer, inklusiv bakterier, finnes overalt. Vi lever i god sameksistens med bakterier, og de aller fleste bakterier har vi god nytte av. Mennesket ville ikke overlevd om det ikke hadde vært for nyttige bakterier.
Et høyt antall bakterier betyr ikke at det foreligger en sykdomsrisiko:
- Det er kun noen få bakterier vi kan bli syke av og risikoen for å bli syk av bakterier avhenger både av bakterienes sykdomsfremkallende evner og av den enkelte persons infeksjonsforsvar. Studier som viser hvor mange bakterier man kan finne på tastatur, mobiltelefoner, klær, møbler, gulv og lignende har ingen betydning for vi vet fra før av at bakterier er en del av vårt miljø, sier Elstrøm.
LES OGSÅ: Dette bør du vite om sårbehandling
I noen tilfeller spesifiseres det at det er funnet sykdomsfremkallende bakterier, er det nyttig informasjon?
- Studier som både viser hvor mange bakterier de finner og angir hvor mange av disse som kan gi sykdom, er også helt bortkastede studier, fordi evne til å gi sykdom varierer innad i hver bakterieart og mange bakterier som vi normalt anser som ufarlige, kan gi sykdom en sjelden gang dersom forholdene legger til rette for det. Disse studiene gir oss dermed ingen ny og nyttig kunnskap, forteller Elstrøm.
Slik vasker du hendene
Hjemmet bør rengjøres, men skal ikke steriliseres
Folkehelseinstituttet oppfordrer til et fornuftig forhold til rengjøring i eget hjem. Regelmessig bruk av antibakterielle midler bør unngås.
- Når noen i hjemmet er syke, kan renhold ha en nytte i å redusere antall sykdomsfremkallende mikrober i miljøet. Jevnlig vask av bad, toaletter og der du lager mat, vil være nyttig. Ut over dette er jevnlig renhold i hjemmet bra dersom du ønsker et hjem som ser rent ut, men når alle i huset er friske behøver du ikke vaske ofte eller grundig for å beskytte deg mot bakterier eller andre mikrober. De mikroorganismer vi har i hjemmet, er normalt de vi lever i god sameksistens med. Det er «våre bakterier», og vi ønsker ikke nødvendigvis å kvitte oss med dem, sier Elstrøm.
LES OGSÅ: MRSA: Resistente bakterier
Hva er CRP og hvor høy kan den bli?
Antibakterielle midler kan skape problemer
Bruk av desinfeksjonsmidler eller antibakterielle midler i et forsøk på å sterilisere hjemmet, anbefales ikke:
- Det som da skjer er at vi dreper bakterier som er følsomme for midlene, men noen bakterier vil alltid overleve. De som overlever er de som allerede er resistente mot midlene som brukes. Noen overlever også fordi de ikke blir utsatt for høy nok dose, noe som kan bidra til at bakteriene utvikler resistens mot midlene for å kunne beskytte seg.
Elstrøm påpeker at slik bruk av antibakterielle såper og andre midler som dreper bakterier, bidrar dermed til å endre floraen i hjemmet ditt.
- De følsomme bakteriene, som kanskje var bakterier som du i utgangspunktet hadde god nytte av, dør. De bakterier som er igjen og som nå formerer seg og sprer seg i hjemmet ditt vil i større grad være resistente mot de midler du bruker. Dette er en endring av mikrobemiljøet i ditt hjem som ikke er ønskelig og som på sikt kan bli et problem, sier forskeren.
Tap av normalflora gir grobunn for andre mikrober
Hvis man på grunn av hyppig bruk av desinfeksjonsmidler tar livet av «de snille bakteriene» (normalflora) risikerer man altså å skape et tomrom, - der kan ugunstige eller resistente bakterier vokse. Normalfloraen hindrer oppvekst av andre bakterier da de opptar næring og plass, og slik utkonkurrerer andre mikroorganismer. Gunnar Skov Simonsen er lege og leder for det norske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens - NORM. Han ønsker at vi tar vare på normalfloraen vår:
- Den følsomme normalfloraen på hud, slimhinner og det ytre miljøet er en viktig barriere for å hindre spredning og overvekst av resistente mikrober. Vi må fjerne forestillingen om at bakterier er fæle greier, og at vi lever best i et mest mulig sterilt miljø. Det må selvfølgelig trekkes et skille mot sykehus og andre steder der vi behandler pasienter med lokalt eller systemisk svekket immunforsvar, sier legen.
Hvilke forhold i hjemmet kan gi sykdom?
Det er altså meningsløst å bekymre seg over antall bakterier på fjernkontrollen eller kontorpulten. Men i noen tilfeller kan god hygiene motvirke infeksjonssykdommer. Det viktigste er grundig håndvask etter toalettbesøk, da reduseres risikoen for såkalt fekal-oral-smitte av tarmbakterier, virus og parasitter.
God kjøkkenhygiene, særlig ved tilberedning av rått kjøtt og produkter fra kylling og annet fjørfe er også anbefalt.
Her kan du lese mer om E. coli infeksjon, Campylobacteriose, Shigellainfeksjon og Norovirus.
Ta også forholdsregler for å unngå kontakt med mikroorganismer som har gjort andre syke:
- Når du ser at andre har symptomer på en infeksjonssykdom, bør du - hvis mulig - unngå å bli hostet på. Unngå også å komme i kontakt med puss fra betente sår og lignende. Dersom du må hjelpe en som er syk, bør du vaske hendene godt etterpå. Det gjelder både når du hjelper personen direkte eller når du rer seng eller gjør annet som øker risikoen for at du blir smittet, avslutter Elstrøm.
Kilder:
- Lax, S., et al. (2014). "Longitudinal analysis of microbial interaction between humans and the indoor environment." Science 345(6200): 1048-1052.
- Folkehelseinstituttet: Hva kan smitte gjennom mat og vann? 2018.