Fuktskadet bolig - hvordan kan det skade oss?

Hodepine, unormal tretthet og nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne er klassiske tegn på et dårlig inneklima.

DÅRLIG INNEKLIMA: Opphold i en fuktskadet bolig kan gi hyppighet av trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker blant friske mennesker. Foto: Scanpix
DÅRLIG INNEKLIMA: Opphold i en fuktskadet bolig kan gi hyppighet av trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker blant friske mennesker. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Hver år blir det dokumentert at et dårlig inneklima kan forverre plagene hos personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet, ifølge Astma- og Allergiforbundet (NAAF).

Inneklimaet er viktig for helsen, trivsel og produktivitet. Også friske personer kan få betydelige helseplager ved å oppholde seg over tid i bygg med dårlig inneklima.

Vanlige plager på dårlig inneklima:

  • Gjentagende luftveisinfeksjoner
  • Hodepine
  • Unormal tretthet
  • Tørr hud
  • Tørre og såre slimhinner i øyne, nese og hals
  • Nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne

Kilde NAAF

LES OGSÅ: Her er det mest hodelus nå

TYPISKE TEGN PÅ DÅRLIG INNEKLIMA: Hodepine og trøtthet er vanlig. Foto: Samfoto/NTB Scanpix
TYPISKE TEGN PÅ DÅRLIG INNEKLIMA: Hodepine og trøtthet er vanlig. Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

Slik kan fuktskader gjøre oss syke

– Vi vet at fuktproblemer og fuktskader er forbundet med økt sykelighet og plager av astma, allergi, overfølsomhet og på lang sikt økt risiko for KOLS. Alle former for luftveisirritasjon øker både hyppighet og alvorlighetsgrad av luftveisinfeksjoner, opplyser Jan Vilhelm Bakke, overlege ved Arbeidstilsynet, til Lommelegen.no.

Hvilken rolle muggsopp spiller i denne sammenhengen er ikke kjent, men forekomst av unormal muggsopp er oftest et godt tegn på fuktskader.

– Opphold i slike bygg øker også hyppighet av trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker, forklarer Bakke.

Et typisk tegn på at man har oppholdt seg i en fuktskadet bolig er at symptomene og plagene forsvinner, eller at man opplever forbedring i perioder hvor man er bortreist.

LES OGSÅ: Giftig sopp - symptomer på forgiftning

Luktene du være oppmerksom på

Det er ikke alltid muggsoppskader gir klare og typiske tegn, men unormale lukter bør man være oppmerksom på, ifølge John Einar Thommesen, forsker ved Byggeteknikk, SINTEF Byggforsk.

– Kjellerlukt, jordlukt, mugglukt er lukter man skal følge med på da dette ikke er normale lukter du skal i en bolig. Forøvrig er det ikke bare muggsopper som lukter, også bakterier kan lukte, og de vokser gjerne samme sted som muggsopp. Noen muggsopper har liten eller ingen lukt, sier forskeren.

Hvis du har bodd lenge i en fuktskadet bolig, kan det være at du er blitt «immun» mot kjennetegnene.

– Lukten merkes oftest best av personer som kommer på besøk og ikke er vant til lukta, sier Bakke i Arbeidstilsynet.

Har du krypekjeller bør du være spesielt oppmerksom på «unormale lukter».

– Kryperom er en «risikokonstruksjon» og fuktskader i den kan gi ubehagelig lukt i boligrom over, forteller Thommesen i SINTEF.

MUGGSOPP: Muggsopp inne i skap på soverom Foto: SINTEF
MUGGSOPP: Muggsopp inne i skap på soverom Foto: SINTEF Vis mer


LES OGSÅ: Dette er den vanligste tabben blant soppsankere

Hvordan identifisere muggsopp og fuktskader?

Muggsopper har forskjellig utseende, og er av og til ikke vanskelig å se. De kan også forveksles med råtesopper.

– Råtesopper er vednedbrytende sopper, mens muggsopper vokser på overflaten av angrepne materialer, forklarer Thommesen.

Dersom du ofte er plaget med kondens på vinduer og eventuelt på yttervegger, bør man være oppmerksom.

– Kondens på vinduene kan bety at du har høy luftfuktighet inne og dette kan gi bedre forhold for vekst av muggsopp, advarer Thommesen.

Misfargning på vegger, gulv og møbler kan være tegn på muggsopp, men slike tegn kan også lett mistolkes.

Dette gjør du hvis du oppdager eller mistenker fuktskader

Fuktskader skal utbedres og bygninger skal holdes rene og tørre, ifølge overlegen ved Arbeidstilsynet:

– Over 90 prosent av fuktskadene kan vanligvis avdekkes av kyndige bygg- og/eller takstfolk ved befaring. Det er sjeldnere behov for spesiell prøvetaking og/eller åpning av konstruksjoner, sier Bakke.

Det er også verdt å merke seg at høsten er gjerne verre enn våren, med tanke på muggsopp.

– Perioder med mye fuktig vær gir økt risiko. Men det kan være feilkonstruksjoner av vegger, tak og så videre. En for dårlig isolasjon gir kalde innerflater med fare for kondens, forklarer overlegen.

PÅ LOFTET: Muggsopp på loft. Foto: SINTEF
PÅ LOFTET: Muggsopp på loft. Foto: SINTEF Vis mer

LES OGSÅ: De vanligste årsakene til søvnproblemer

Typiske steder du bør være oppmerksom på fukt

Her er en sjekkliste på hvor det ofte kan være fuktskader i en bolig, ifølge Thommesen i SINTEF:

  • På loft
  • På kjellervegger
  • På lagret inventar som står rett på kjellergolv.
  • Vegger og golv mot bad der det dusjes rett på fliser.
  • Yttervegger på dårlig ventilerte soverom.
  • Bak skap eller hyller som står inntil dårlig isolerte yttervegger.
  • I nærheten av vanninstallasjoner (under kjøkkenvask ved gamle rør og lignende)

LES OGSÅ: Hodepine eller migrene?

SVARTE PRIKKER: Muggsopp på vegg ved kjellerbod Foto: SINTEF
SVARTE PRIKKER: Muggsopp på vegg ved kjellerbod Foto: SINTEF Vis mer

Fakta om muggsopp:

Muggsopper finnes naturlig både ute og inne, og det er mange forskjellige arter med ulike preferanser for fukt og temperatur:

  • Muggsopp er en samlebetegnelse på «hurtigvoksende sopper» som ikke bryter ned treverk, men som kan vokse på overflater og gi misfarging
  • Muggsopper kan være svarte, hvite, grønne og gule
  • Svart eller grønn muggsopp er ganske vanlig, både utendørs og innendørs, og er det «folk flest» forbinder med muggsopp
  • Ofte oppdages muggsopp på et avgrenset lite mindre område (mindre enn 0,5 x 0,5 m), gjerne i et hjørne i en kjeller eller bak noen møbler på et soverom

Kilde: John Einar Thommesen, SINTEF

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer