Soppforgiftning

Pass på at du ikke forveksler giftsopp med matsopp, da det kan forårsake alvorlig soppforgiftning.

HVILKEN ER GIFTIG? Soppekspert holder en kantarell (t.v.), som er spiselig, og en giftslørsopp (t.h.), som er meget giftig. Foto: NTB scanpix
HVILKEN ER GIFTIG? Soppekspert holder en kantarell (t.v.), som er spiselig, og en giftslørsopp (t.h.), som er meget giftig. Foto: NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Forveksling av giftsopp med matsopp er hovedårsaken til alvorlige soppforgiftninger.

– Antallet sykehusinnleggelser varierer fra år til år. De som havner på sykehuset har som oftest spist giftig sopp i form av et helt måltid, sier Kristin Opdal Seljetun, seniorrådgiver på Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.no.

Giftinformasjonen mottar i snitt 1000 henvendelser om soppinntak hvert år. Rundt 65 prosent av telefonene til Giftinformasjonen dreier seg om barn som har smakt på en sopp. Det kan være barn som har fått i seg sopp i hagen hjemme, eller på tur med barnehage eller skole.

Barn smaker ofte på mindre mengder sopp, og det er sjelden disse hendelsene trenger legeoppfølging.

- Voksne kontakter oss ofte etter inntak av måltider. Det kan være lette symptomer etter inntak av dårlig varmebehandlet sopp eller stort soppmåltid (sopp er tungtfordøyelig). Andre tar kontakt fordi de har spist ukjent sopp eller fått kraftige symptomer etter inntak av giftig sopp, sier Seljetun.

SENIORRÅDGIVER: Kristin Opdal Seljetun. Foto: Privat
SENIORRÅDGIVER: Kristin Opdal Seljetun. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Symptomene på soppforgiftning

Hvit fluesopp (Amanita virosa). Ulike utviklingsstadier. Dødelig giftig. Giften angriper leveren. Foto: Samfoto/NTB Scanpix
Hvit fluesopp (Amanita virosa). Ulike utviklingsstadier. Dødelig giftig. Giften angriper leveren. Foto: Samfoto/NTB Scanpix Vis mer

HVIT FLUESOPP: Avbildet ser du hvit fluesopp (Amanita virosa), som er dødelig giftig.

Den vanligste sopptabben

I norsk natur finnes det flere tusen sopparter, så det er lett å ta feil.

– Den vanligste sopptabben er å være nesten sikker; å spise først og tenke etterpå. Det er ganske mange som er nesten sikre. Det er opphavet til mye bekymring og noen ganger forgiftninger, forteller Seljetun.

Du skal alltid være 100 prosent sikker på at soppen er en matsopp, før du spiser den.

Giftinformasjonen kan hjelpe med å identifisere sopp i akuttsituasjoner. Da er det viktig å vite soppens utseende, størrelse, farge og voksested, og det beste er å ha et eksemplar av soppen foran deg når du ringer.

– Dersom det er en liten bit som er smakt på, vil vi utelukke de giftigste soppene som kan gi skade i små mengder, og hvis det ikke er en av disse, går vi ikke videre med identifiseringen, sier Seljetun.

Vet ikke forskjellen på skivesopp og rørsopp

– Hvordan står det til med folks soppkunnskaper?

– Det er utrolig variabelt. Noen kan svært mye og kan gi alle detaljer, mens andre plukker sopp uten å vite forskjellen på skivesopp og rørsopp, forteller Seljetun.

Forskjellen er nemlig stor.

Steinsopp (Boletus edulis) er en spiselig rørsopp. Foto: Scanpix
Steinsopp (Boletus edulis) er en spiselig rørsopp. Foto: Scanpix Vis mer

De giftigste artene i Norge er alle skivesopper. Blant rørsoppene finnes det også noen giftige arter, men de er mye mindre problematiske enn de giftigste skivesoppene.

Soppopplæring

– Vi har gjennom vårt system en veldig grundig soppopplæring og tilbyr Norges grundigste artskunnskap om sopp, opplyser Pål Karlsen, daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF), til Lommelegen.no.

DAGLIG LEDER I NSNF: Pål Karlsen. Foto: Privat
DAGLIG LEDER I NSNF: Pål Karlsen. Foto: Privat Vis mer

– Plukker du sopp sammen med soppsakkyndige skal du være trygg. De har veldig god kjennskap til hvilke sopper som er giftige og hvilke gifter det er snakk om. Alle er opplært til å kaste soppen dersom de er i tvil, forteller Karlsen.

Karlsen anbefaler å bruke appen Digital soppkontroll.

- Den er superpopulær, og vi betjener 20-30.000 henvendelser hvert år, fra juli til oktober. Appen er betjent av soppsakkyndige, som går gjennom bilder soppolukkerne sender inn, mens de er i skogen.

Ulike reaksjoner på soppforgiftning

– Spiser du soppene som gir alvorlig forgiftning, tar det vanligvis noe tid før symptomene kommer. Sopp som kan gi leverskade vil gi kraftig diaré 6-24 timer etter inntak, før leverskaden utvikles to-seks dager etter inntaket. Sopparter som gir nyreskade kan gi uvelhet og generelle symptomer fra mage og tarm, før nyresvikten utvikles. Symptomene kommer fra 36 timer til seks dager etter inntak; derfor er denne soppen veldig lumsk, forklarer Seljetun.

Dersom kun en liten smakebit er inntatt, vil Giftinformasjonen legge vekt på å utelukke sopparter som kan gi nyreskade og leverskade når de snakker med innringer.

Stort sett vil de som er forgiftet med de mindre giftige soppene kunne håndtere dette selv hjemme. Dette er aldri farlig å ta på en giftig sopp og spise mat senere uten å vaske hendene, selv om soppen er giftig. En bit av soppen må spises for å gi forgiftning.

– Symptomene som kan oppstå etter å ha spist giftig sopp, varierer fra soppart til soppart. Innholdsstoffene i mange sopp har en irriterende effekt på slimhinnene i mage- og tarmsystemet, som gir kvalme, oppkast og diaré. Ofte er symptomer etter et slikt soppinntak forbigående, og vil gi seg etter ett til to døgn. Vi i Giftinformasjonen vil informere vedkommende om hva som kan skje og forventet forløp, sier Seljetun.

LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakt?

Soppreglene

Dette bør du vite før du plukker sopp:

  1. Vær 100% sikker på soppen du plukker.
  2. Lær de viktigste giftsoppene og mulige forvekslingsarter.
  3. Gå på soppkontroll. Se nøye på hver enkelt sopp du plukker.
  4. Hold ulike sopparter fra hverandre i kurven.
  5. Benytt oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur.
  6. Lær deg norsk soppfunga. Soppartene varierer mellom ulike land og verdensdeler. En spiselig sopp i et land kan være helt lik en svært giftig sopp i Norge.
  7. Delta på soppkurs.
  8. Spis bare sopp av god kvalitet. Kast all markspist eller råtten sopp.

Kilde: Giftinformasjonen

Fire myter om sopp

1. «Giftig sopp smaker vondt»
Sannheten er at flere av de svært giftige soppene smaker mildt.

2. «Kunnskap fra 20 år tilbake i tid gjelder fortsatt»
Kunnskapen om giftig sopp endrer seg. Sopp som tidligere var regnet som matsopp (for eksempel sandmorkel og pluggsopp) er nå vurdert som giftige. Det er derfor viktig å bruke oppdatert og kvalitetssikret sopplitteratur.

3. «Det er ikke farlig å smake på sopp så lenge den spyttes ut igjen»
Dette er feil! Selv svært små mengder av de giftigste soppene kan gi alvorlig forgiftning.

4. «Det er ikke nødvendig å varmebehandle all sopp»
Dette er ikke riktig. De fleste sopper, også matsopp, kan gi mageubehag om de spises rå.

Kilde: Giftinformasjonen

Oversikt over spiselige matsopper

På nettsiden til NSNF kan du se en oversikt over spiselige matsopper med bilder og beskrivelser, og hvilke du bør styre unna.

– Det er noen spiselige sopparter som har få forvekslingsarter, men det er viktig å alltid være 100 prosent sikker før man spiser selvplukket sopp, påpeker Karlsen.

Den første søndagen i september arrangeres Soppens dag i hele Norge. Mange steder i landet vil det være turer, utstillinger og gratis kontroller.

En liten soppbok for nybegynnere kan du se her.

Denne saken ble opprinnelig skrevet i 2015, men oppdatert i sin helhet i 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer