Hvor farlig er et hoggormbitt?

Et bitt fra huggorm kan gi flere ulike reaksjoner, og hvor alvorlig det blir er ofte vanskelig å forutse. Dette bør du gjøre hvis du blir bitt.

HUGGORM: Harmløs for mennesker hvis den får være i fred, men kommer du uforvarende på en hoggorm, kan du bli bitt. Noen kan bli veldig syke, noen får nesten ingen reaksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
HUGGORM: Harmløs for mennesker hvis den får være i fred, men kommer du uforvarende på en hoggorm, kan du bli bitt. Noen kan bli veldig syke, noen får nesten ingen reaksjon. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.


Et hoggormbitt trenger ikke å være farlig. Men i enkelte tilfeller kan det bli veldig alvorlig.

Er hoggormgift farlig for oss?

- Hoggormgift består av en kompleks blanding av mange forskjellige forbindelser, både enzymer og polypeptider/proteiner, har Lene Solheim Jacobsen, lege og seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, tidligere forklart til Lommelegen. Det kan gi oss flere ulike plager dersom vi er så uheldige å bli bitt.

- Giften kan gi både lokale og systemiske symptomer. Det betyr at hele kroppen kan bli påvirket. Årsaken til dette er at giften i tillegg til sin egen effekt, vil øke frisettingen av kroppens egne alarmstoffer som histamin, bradykinin, prostaglandin og serotonin, forklarer Jacobsen. Dette kan føre til at flere av kroppens funksjoner blir rammet.

Hva er et «tørt bitt»?

Selv om man blir bitt er det ikke sikkert hoggormen sprøyter giften inn i kroppen vår. I mange tilfeller vil det nemlig være slik at den sprøyter inn lite eller ingen gift. Dette kalles for et «tørt bitt».

- Ved denne type bitt vil reaksjonen bare være lett eller helt fraværende. Omtrent 30 % av alle tilfellene er «tørre bitt», sier Jacobsen.

Mange vil kanskje være usikre på hva slag bitt de har fått. Men i følge rådgiveren kan man anta at det er et såkalt «tørt bitt», dersom det er totalt fravær av symptomer og tegn, både lokale og systemiske, 2 timer etter bittet. Det kan uansett være lurt å kontakte lege eller Giftinformasjonen for vurdering hvis man blir bitt.

BLE BITT: Bærplukkeren ble bitt av hoggorm i venstre hånd. Legg merke til hevelsen og den blå/røde misfargingen av huden oppover hele armen som var 5-6 cm tykkere enn høyre arm. Pasienten var innlagt i 3 døgn og ble behandlet med motgift på grunn av kraftige allmennsymptomer. Hevelsen gikk gradvis tilbake over to uker.
 (Kilde: Dag Jacobsen, OUS)
BLE BITT: Bærplukkeren ble bitt av hoggorm i venstre hånd. Legg merke til hevelsen og den blå/røde misfargingen av huden oppover hele armen som var 5-6 cm tykkere enn høyre arm. Pasienten var innlagt i 3 døgn og ble behandlet med motgift på grunn av kraftige allmennsymptomer. Hevelsen gikk gradvis tilbake over to uker.
(Kilde: Dag Jacobsen, OUS) Vis mer

Hva skjer når vi blir bitt?


De fleste som blir bitt av huggorm vil kjenne dette godt. I de fleste tilfeller vil det også være synlige merker etter ormens tenner. Hvor raskt man får en reaksjon på bittet vil variere fra person til person.

- Lokale reaksjoner i og rundt bittet kommer oftest innen få timer, men kan videreutvikles over 2-3 døgn, sier Jacobsen og legger til at reaksjonene vil være helt individuelle.

- Noen kan oppleve at bittet gir smerter, få blålig misfarging og eventuelt hevelse som brer seg fra bittstedet og som kan bli svært omfattende. Enkelte får også blemmedannelse, påvirkning av lymfekar og lymfekjertler og årebetennelse.

Systemiske reaksjoner på hoggormbitt kommer oftest 1-2 timer etter bittet, men kan også utvikles over flere timer og ha et svingende forløp.

- Det kan være mage-tarm reaksjoner som buksmerter, brekninger og diaré. Noen vil også oppleve å få blodtrykksfall, rask puls og eventuell annen hjertepåvirkning. Andre symptomer kan være svimmelhet, omtåkethet, irritabilitet, sløvhet, kramper eller i verste fall bevisstløshet, forklarer Jacobsen.

- Også luftveiene kan påvirkes med sammentrekninger og hevelser.

BITT AV HOGGORM: To hull i huden, med noen millimeter avstand kan være tegn på hoggormbitt. Illustrasjon: Ntb Scanpix / Shutterstock
BITT AV HOGGORM: To hull i huden, med noen millimeter avstand kan være tegn på hoggormbitt. Illustrasjon: Ntb Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kan det være livstruende?


Det er sjelden at hoggormbitt gir dødsfall. Men et bitt vil alltid gi ulike reaksjoner, og hvor alvorlig det blir er vanskelig å forutse. Det gjelder også for personer som har blitt bitt tidligere. Responsen i ett tilfelle vil derfor ikke si noe om hvor alvorlig reaksjonen vil bli ved senere bitt. Hvor på kroppen du blir bitt vil også ha stor betydning for alvorlighetsgraden. Det farligste er hvis du blir bitt andre steder enn i armer og ben, som for eksempel i mage, bryst, rygg, hals og hodet.

24 TIMER ETTER BITT: Denne mannen ble bitt av hoggorm i høyre arm. FOTO: Alamy Stock Photo / Fotograf Joe Blossom / NTB
24 TIMER ETTER BITT: Denne mannen ble bitt av hoggorm i høyre arm. FOTO: Alamy Stock Photo / Fotograf Joe Blossom / NTB Vis mer

- Bitt i munn eller tunge kan raskt gi hevelse og luftveishinder. Dette kan skje hvis man prøver å leke med slangen og for eksempel skal kysse den, sier professor Dag Jacobsen ved Oslo Universitetssykehus.

Når bør jeg ringe lege?

For enkelte grupper kan også et hoggormbitt være ekstra farlig, uansett hvor de blir bitt.

- Barn er mer følsomme for giften og mottar en større giftmengde per kg kroppsvekt i forhold til hos voksne. Andre grupper som bør være litt ekstra på vakt er eldre, gravide, personer med nedsatt allmenntilstand og personer som bruker enkelte blodtrykksmedisiner, sier han.

I følge professoren er det viktig å ha lav terskel for å kontakte lege hvis man har blitt bitt.

- Føler man seg dårlig med allmensymptomer som kvalme, kaldsvetting, generell uvelhet og svimmelhet er det viktig å kontakte lege eller sykehus. Hvor mye det haster vil avhenge av symptomene, men i Norge er det bare noen få som trenger «blålystransport» til sykehuset hvert år på grunn av hoggormbitt.

Trives godt i solhellinga


- Hoggormen finnes i de fleste områder i Sør-Norge, og trives best i glissen skog og hogstflater, lyngheier, myrkanter og ikke minst i sørvendte lier, har Dag Dolmen, hoggormekspert og førsteamanuensis ved NTNU, Vitenskapsmuseet i Trondheim, tidligere sagt til Lommelegen.

Han forteller at hoggormen sjelden vil utgjøre noen fare tidlig om våren, rett etter vinterdvalen, fordi den da er kald og treg. Men når solen har fått tak, og ormen har våknet skikkeligtil live kan den lett bite.

- Hoggormen kan ikke sies å være aggressiv. Den angriper aldri, men kan forsvare seg dersom den er trengt opp i et hjørne eller løftet opp, sier Dolmen.

Og er det snakk om en liten hoggorm, kan det være grunn til å være litt ekstra på vakt.

- Små hoggormer og store har den samme gifta. Store hoggormer har et mye større lager av gift og kan dermed injisere mer av den. Imidlertid er det slik at store hoggormer doserer gifta når den biter; den tømmer ikke hele lageret. Små hoggormer derimot, gir gjerne alt det den har. I tillegg er små hoggormer kvikke og, i motsetning til store ormer, biter de ofte.

Han mener det er viktig å være spesielt påpasselig med små barn, dersom de blir bitt av hoggorm.

- Det er dessverre flere eksempler på barn som har mistet livet av hoggormbitt eller vært døden nær. Men også «store sterke menn» kan få alvorlige problemer. Risikoen for å bli bitt er likevel uhyre liten.

Og kanskje er hoggormen et stykke unna når du treffer på den, slik at du også kan rekke å betrakte den?

- Man skal aldri løfte den opp eller leke med den. Se på den på en viss avstand og ta heller et ta godt bilde! sier Dolmen.

Kilder: Denne saken ble skrevet av journalist Jøranlid 04.06.2018. Revisjon 05.08.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer