Førstehjelp ved forgiftning

Rask førstehjelp kan forebygge alvorlige symptomer.

FORGIFTNINGER: Rengjøringsmidler kan være etsende og farlig å innta. Små barn er utsatt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FORGIFTNINGER: Rengjøringsmidler kan være etsende og farlig å innta. Små barn er utsatt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ved fare for akutt forgiftning, kontakt Giftinformasjonen snarest.

Ved en akutt forgiftning er det viktig å vite hva man skal gjøre, da rask førstehjelp kan være med på å forebygge alvorlige skader. Ved fare for akutt forgiftning, kontakt Giftinformasjonen snarest.

Plutselig skjer det: Ettåringen har tatt en slurk Klorin, eller noen har mikset tabletter og alkohol og kan ikke vekkes.
Lær hva du skal gjøre når noen er blitt forgiftet! Videre i denne saken følger noen råd for førstehjelp ved forgiftninger.

Giftinformasjonssentralen
Beredskap hele døgnet, alle dager i året for å svare på dine spørsmål om forgiftninger og veilede deg ved mistanke om forgiftning. Ring:

22 59 13 00

Førstehjelp ved en alvorlig forgiftning:

  • Gjør deg klar til innsats. Vær rolig og sterk.
  • Jobb sammen med andre. Få med deg dem som står rundt.
  • Sjekk situasjonen.
  • Få overblikk. Se hele situasjonen i fugleperspektiv.
  • Tenk framover. Ikke utsett deg selv eller andre for fare. Ikke stikk deg på sprøytespisser. Ikke kom i berøring med etsende stoffer. Ikke gå inn i gassfylte rom, men sørg for god ventilasjon.
  • Rens i og rundt munnen for å få bort giftstoff. Bruk et stykke tøy. En våken person kan skylle munnen selv med vann.
  • Bevissthet, luftveier og åndedrett
  • Følg plan BLÅ. Overvåk BLÅ hele tiden. Start hjerte-lungeredning om nødvendig.

LES OGSÅ HOS HELSENORGE.NO: FØRSTEHJELP VED FORGIFTNING

Plan BLÅ

BLÅ står for:

  • Bevissthet (er personen bevisst)?
  • Luftveier (er de åpne)?
  • Åndedrett (puster personen)?

Hvis den forgiftede ikke har Å (åndedrett), må du gi BH (Blås munn-til-munn og Hjertemassasje) straks. En bevissløs person som puster selv skal ligge i sideleie.

Ring lege, 113 eller Giftinformasjonssentralen (22 59 13 00).

LES OGSÅ: Fire forgiftninger vi ofte får om sommeren

STABILT SIDELEIE: PErsoner som puster selv, men er bevisstløse skal alltid legges i stabilt sideleie, for å holde luftveier åpne. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STABILT SIDELEIE: PErsoner som puster selv, men er bevisstløse skal alltid legges i stabilt sideleie, for å holde luftveier åpne. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Brekninger

Du skal ikke fremkalle brekninger hos:

  • Personer som har svelget kjemikalier. Stoffene kan skade halsen.
  • Personer som har svelget oljeprodukter. Oljen kan trekkes ned i lungene.
  • Personer som er sløve eller bevisstløse. Oppkastet kan tette luftveiene.

Alle andre som nettopp har fått i seg gift, kan prøve å kaste opp. Magen kan tømmes for giftstoff hvis det er gått mindre enn én time fra inntak av flytende stoff og mindre enn 2 timer fra inntak av et fast stoff. Ved soppforgiftning kan magen tømmes etter lengre tid.

Brekninger kan fremkalles ved å stikke fingrene dypt ned i halsen og bevege fingertuppene. Store barn og voksne kan framkalle brekninger på seg selv. Forklar den forgiftede hva han/hun skal gjøre. Støtt pannen når han/hun kaster opp.

Små barn må ha hjelp til å framkalle brekninger. Hold barnet. Stikk fingrene bestemt (ikke brutalt) og dypt ned i barnets hals. Beveg fingertuppene. Hold barnet lett framoverbøyd når det kaster opp. Ikke alle klarer å fremkalle sterke nok brekninger til at magen tømmer seg. Magen kan da tømmes med en slange på sykehus eller med brekkmiddel hos lege.

LES OGSÅ: Hva du gjør hvis du blir bitt av huggorm?

MEDISINSK KULL: Medisinsk kull fås kjøpt reseptfritt på apoteket som mikstur og tabletter. Foto: Folkehelseinstituttet
MEDISINSK KULL: Medisinsk kull fås kjøpt reseptfritt på apoteket som mikstur og tabletter. Foto: Folkehelseinstituttet Vis mer

Medisinsk kull

Flytende medisinsk kull binder seg til giftstoffer slik at de ikke tas opp i tarmen. Voksne og barn kan ta mellom 100-300 ml, om mulig mer, med en gang etter at brekninger er framkalt. Det kan være klokt å ha medisinsk kull i medisinskapet hjemme.

Gi drikke

Drikke fortynner gift som er kommet ned i magen. Hvis den forgiftede er våken nok til å svelge, bør du derfor gi noe å drikke. Hvis det er snakk om forgiftning med etsende stoffer (som vaskemidler og kjemikalier) eller petroleumsprodukter, bør du gi drikke straks. Ved andre forgiftninger bør du gi drikke etter at du har framkalt brekninger.

Hold personen varm

Legg klær og tepper over og under ham hvis han er sløv og ligger rolig. Vær hos den forgiftede til hjelpen kommer.

Overlevering

Vis vei for ambulanse og gi god rapport.

Debrief

Sitt ned og snakk sammen med de andre hjelperne. Stå sammen!

Medisinsk behandling

Når hjelpen kommer, kan den forgiftede få oksygen. Alle med en potensielt alvorlig forgiftning blir lagt inn på sykehus. En forgiftet person kan trenge nøye overvåkning, blant annet av pust og hjerterytme. På sykehuset kan magesekken tømmes ("pumpes") gjennom en slange. Etterpå skylles den med vann og fylles med flytende kull. Kullet binder giftstoffer som fortsatt er igjen, slik at de ikke tas opp i blodet. Ved forgiftning med noen spesielle medisiner og giftstoffer, kan det gis motgift.

Denne saken ble gjennomgått og oppdatert i sin helhet av lege Rune Erlandsen, 17.08.2017. Opprinnelig skrevet av av Cecilie Arentz-Hansen 12. November 2003.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer