Forgiftninger: Vanlige giftstoffer og symptomer

Forgiftning vil si at et stoff kommer inn i kroppen og gjør skade. Barn er spesielt utsatt.

FORGIFTNING: Både stoffer fra naturen som giftig sopp, vaskemidler og legemidler kan gi alvorlig forgiftning ved inntak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FORGIFTNING: Både stoffer fra naturen som giftig sopp, vaskemidler og legemidler kan gi alvorlig forgiftning ved inntak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et giftstoff er et stoff som påvirker kroppen i negativ forstand ved høye nok konsentrasjoner, en forgiftning. Dette kan være en ren kjemisk prosess eller reaksjon, som for eksempel ved syre- eller etseskader, eller giften kan forårsake skade på et mer molekylært nivå, for eksempel ved at stoffet forstyrrer naturlige prosesser i kroppens celler.

Giftstoffer finnes i alle slags former. Noen produseres av vår egen kropp, men når ikke farlige konsentrasjoner om de elimineres som de skal. Noen ganger kommer giftstoffet inn i kroppen gjennom munnen ved at det spises eller drikkes. Det kan også komme inn gjennom huden ved sprøytestikk eller insektbitt. Enkelte stoffer, blant annet plantevernmidler, kan trenge rett igjennom huden. Giftige gasser kan komme inn i kroppen ved at de pustes inn og trekkes ned i lungene.

LES OGSÅ: Fire forgiftninger vi ofte får om sommeren

VÆSKER LAGET AV RÅOLJE: Tynnere (som for eksempel white-spirit) er laget av råolje og kan gi alvorlige forgiftninger ved inntak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VÆSKER LAGET AV RÅOLJE: Tynnere (som for eksempel white-spirit) er laget av råolje og kan gi alvorlige forgiftninger ved inntak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vanlige giftstoffer

Etsende stoffer
Vaskemidler som salmiakk, maskinoppvaskmiddel og soda (krystall eller pulver) inneholder etsende stoffer og kan gi forgiftninger. Etsende stoffer finnes også i mange andre kjemikalier, for eksempel plastherdere.

Væsker laget av råolje (petroleumsprodukter)
Bensin, diesel, petroleum, parafin, tennvæske, lampeolje og tynnere (for eksempel white-spirit) er laget av råolje og kan gi forgiftninger.

Legemidler
Alle legemidler i for store doser kan føre til forgiftninger. Den vanligste typen legemiddelforgiftning innebærer for store inntak av stoffet paracetamol (finnes blant annet i Paracet), som er spesielt skadelig for leveren.

ALKOHOLFORGIFTNING: Alkohol kan gi en alvorlig forgiftning ved stort inntak. Behandlingen er pumping på sykehus. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ALKOHOLFORGIFTNING: Alkohol kan gi en alvorlig forgiftning ved stort inntak. Behandlingen er pumping på sykehus. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Rusmidler

Etanol (den typen alkohol som finnes i øl, vin og brennevin), metanol (tresprit) og andre alkoholtyper (som finnes i blant annet vindusspylervæske, bremsevæske, frostvæske og enkelte løsemidler) kan føre til forgiftning. Kombinasjon av alkohol og legemidler kan ofte være potensielt skadelig, blant annet fordi alkoholen ofte kan redusere mengdene av ulike legemidler som man tåler før de når farlige konsentrasjoner. Alle former for rusmidler kan føre til forgiftninger. Heroin er et eksempel på et annet rusmiddel som er en vanlig årsak til alvorlig forgiftning.

Gasser

Karbonmonoksid (også kjent som kullos, eller CO) finnes i eksos og dannes blant annet ved brann. Giftige gasser kan utvikle seg i lukkede rom på fabrikker, i siloer og i gjødselkjellere. Tankvogner som velter eller skades, kan slippe ut giftig gass.

VEPS: Giften fra veps tåles stort sett greit hos de fleste mennesker, men ved allergi kan et vepsestikk bli livstruende. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VEPS: Giften fra veps tåles stort sett greit hos de fleste mennesker, men ved allergi kan et vepsestikk bli livstruende. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Giftige planter og sopp

Stueplanter, som for eksempel oleander, kan være giftige. Hageplanter og -busker, for eksempel kaprifol, kristtorn og gullregn, kan være giftige. Det kan også planter og trær som vokser fritt, for eksempel selsnepe, revebjelle, tyrihjelm, liljekonvall og barlind. Sopp kan også være giftige, deriblant fluesopp og uforvellet sandmorkel. Symptomer på forgiftning kan ofte komme mange timer etter at soppen er spist.

Insekter og slanger

Insekter (veps og bier) kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner hos noen få. Huggormbitt kan en sjelden gang føre til alvorlig forgiftning. Les her: hva du gjør hvis du blir bitt av huggorm

HUGGORM: Huggormbitt kan en sjelden gang føre til alvorlig forgiftning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HUGGORM: Huggormbitt kan en sjelden gang føre til alvorlig forgiftning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Personer som er spesielt utsatt for å bli forgiftet:

Barn

Barn putter ting i munnen for å undersøke dem. Siden de ikke har noen hemninger når det gjelder hva de putter i munnen, kan de forgiftes med nesten hva som helst. Barn under 4 år er aller mest utsatt. En stor del av henvendelsene til Giftinformasjonssentralen gjelder barn under 3 år.

Giftinformasjonen melder at stadig flere småbarn svelger snus de finner hjemme og får forgiftningssymptomer.

Mennesker med depresjon

Selv om det er nokså uvanlig, kan mennesker som blir deprimerte eller dypt fortvilte, forgifte seg selv.
Det kan dreie seg om et bevisst forsøk på selvmord, men ofte er det en impulshandling uten at personen egentlig ønsker å dø. Oftest tar den fortvilte medisiner som er i nærheten, og da ofte sammen med alkohol.

Rusmisbrukere

Rusmisbrukere risikerer alvorlige forgiftninger. Noen ganger kan rusmidler inneholde en annen styrke eller andre stoffer enn antatt, som gjør feildoseringer hyppigere. Noen ganger kan rusmisbrukeren ha mindre toleranse for det aktuelle stoffet, og en mindre dose skal til for å gi en alvorlig forgiftning.

BARN UTSATT FOR FORGIFTNING: Oppbevar medisiner trygt for barn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BARN UTSATT FOR FORGIFTNING: Oppbevar medisiner trygt for barn. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer på forgiftning

Forgiftninger kan forstyrre eller ødelegge organer i kroppen. Hjernen, leveren, hjertet, nyrene eller andre organer kan skades. Alt etter hva som skades vil ulike symptomer og tegn kunne presentere seg, som kan inkludere:

  • Bevisstløshet: Personen blir ute av stand til å ta vare på seg selv og kan bli utsatt for ulykker og nedkjøling. Tungen kan falle bakover i halsen og forårsake kvelning.
  • Kvalme og oppkast: Kvalme og oppkast er ofte et forsøk fra kroppens side på å bli kvitt det farlige giftstoffet. Oppkast kan dog blokkere luftveiene hvis den forgiftede er sløv eller bevisstløs.
  • Hevelse: Hevelse i luftveier er spesielt farlige og kan føre til pustevansker eller kvelning.
  • Langsom pust eller pustestans.
  • Hjertesvikt: Hjertet kan begynne å slå svakt eller uregelmessig og det pumpes ikke nok blod rundt i kroppen.
  • Kramper: Langvarige kramper bruker mye surstoff, vanskeliggjør god respirasjon, og kan på den måten skade hjernen.
  • Etseskader: Etsende stoffer kan blant annet gi hevelse i halsen, blødning eller hull i spiserøret.

Etter timer eller dager kan en forgiftning blant annet føre til:

  • Leverskade: Produksjonen av viktige stoffer stanser, og enkelte avfallsstoffer blir ikke uskadeliggjort. Det kan føre til indre blødninger, sløvhet, bevisstløshet eller død.
  • Nyreskade: Hvis nyrene skades, blir ikke blodet renset som det skal. Det kan etter hvert føre til sløvhet, bevisstløshet eller død.

Førstehjelp ved en alvorlig forgiftning

Les egen sak på Lommelegen om førstehjelp ved alvorlige forgiftninger

Denne saken ble gjennomgått, utvidet og oppdatert i sin helhet av lege Rune Erlandsen, 17.08.2017. Basert delvis på eldre sak på Lommelegen skrevet av av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 11. mars 2003 og oppdatert dato: Onsdag 1. June 2011. Revisjon 02.05.2022.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer