Et giftstoff er et stoff som påvirker kroppen i negativ forstand ved høye nok konsentrasjoner, en forgiftning. Dette kan være en ren kjemisk prosess eller reaksjon, som for eksempel ved syre- eller etseskader, eller giften kan forårsake skade på et mer molekylært nivå, for eksempel ved at stoffet forstyrrer naturlige prosesser i kroppens celler.
Giftstoffer finnes i alle slags former. Noen produseres av vår egen kropp, men når ikke farlige konsentrasjoner om de elimineres som de skal. Noen ganger kommer giftstoffet inn i kroppen gjennom munnen ved at det spises eller drikkes. Det kan også komme inn gjennom huden ved sprøytestikk eller insektbitt. Enkelte stoffer, blant annet plantevernmidler, kan trenge rett igjennom huden. Giftige gasser kan komme inn i kroppen ved at de pustes inn og trekkes ned i lungene.
LES OGSÅ: Fire forgiftninger vi ofte får om sommeren
Vanlige giftstoffer
Etsende stoffer
Vaskemidler som salmiakk, maskinoppvaskmiddel og soda (krystall eller pulver) inneholder etsende stoffer og kan gi forgiftninger. Etsende stoffer finnes også i mange andre kjemikalier, for eksempel plastherdere.
Væsker laget av råolje (petroleumsprodukter)
Bensin, diesel, petroleum, parafin, tennvæske, lampeolje og tynnere (for eksempel white-spirit) er laget av råolje og kan gi forgiftninger.
Legemidler
Alle legemidler i for store doser kan føre til forgiftninger. Den vanligste typen legemiddelforgiftning innebærer for store inntak av stoffet paracetamol (finnes blant annet i Paracet), som er spesielt skadelig for leveren.
Rusmidler
Etanol (den typen alkohol som finnes i øl, vin og brennevin), metanol (tresprit) og andre alkoholtyper (som finnes i blant annet vindusspylervæske, bremsevæske, frostvæske og enkelte løsemidler) kan føre til forgiftning. Kombinasjon av alkohol og legemidler kan ofte være potensielt skadelig, blant annet fordi alkoholen ofte kan redusere mengdene av ulike legemidler som man tåler før de når farlige konsentrasjoner. Alle former for rusmidler kan føre til forgiftninger. Heroin er et eksempel på et annet rusmiddel som er en vanlig årsak til alvorlig forgiftning.
Gasser
Karbonmonoksid (også kjent som kullos, eller CO) finnes i eksos og dannes blant annet ved brann. Giftige gasser kan utvikle seg i lukkede rom på fabrikker, i siloer og i gjødselkjellere. Tankvogner som velter eller skades, kan slippe ut giftig gass.
Giftige planter og sopp
Stueplanter, som for eksempel oleander, kan være giftige. Hageplanter og -busker, for eksempel kaprifol, kristtorn og gullregn, kan være giftige. Det kan også planter og trær som vokser fritt, for eksempel selsnepe, revebjelle, tyrihjelm, liljekonvall og barlind. Sopp kan også være giftige, deriblant fluesopp og uforvellet sandmorkel. Symptomer på forgiftning kan ofte komme mange timer etter at soppen er spist.
Insekter og slanger
Insekter (veps og bier) kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner hos noen få. Huggormbitt kan en sjelden gang føre til alvorlig forgiftning. Les her: hva du gjør hvis du blir bitt av huggorm
Personer som er spesielt utsatt for å bli forgiftet:
Barn
Barn putter ting i munnen for å undersøke dem. Siden de ikke har noen hemninger når det gjelder hva de putter i munnen, kan de forgiftes med nesten hva som helst. Barn under 4 år er aller mest utsatt. En stor del av henvendelsene til Giftinformasjonssentralen gjelder barn under 3 år.
Mennesker med depresjon
Selv om det er nokså uvanlig, kan mennesker som blir deprimerte eller dypt fortvilte, forgifte seg selv.
Det kan dreie seg om et bevisst forsøk på selvmord, men ofte er det en impulshandling uten at personen egentlig ønsker å dø. Oftest tar den fortvilte medisiner som er i nærheten, og da ofte sammen med alkohol.
Rusmisbrukere
Rusmisbrukere risikerer alvorlige forgiftninger. Noen ganger kan rusmidler inneholde en annen styrke eller andre stoffer enn antatt, som gjør feildoseringer hyppigere. Noen ganger kan rusmisbrukeren ha mindre toleranse for det aktuelle stoffet, og en mindre dose skal til for å gi en alvorlig forgiftning.
Symptomer på forgiftning
Forgiftninger kan forstyrre eller ødelegge organer i kroppen. Hjernen, leveren, hjertet, nyrene eller andre organer kan skades. Alt etter hva som skades vil ulike symptomer og tegn kunne presentere seg, som kan inkludere:
- Bevisstløshet: Personen blir ute av stand til å ta vare på seg selv og kan bli utsatt for ulykker og nedkjøling. Tungen kan falle bakover i halsen og forårsake kvelning.
- Kvalme og oppkast: Kvalme og oppkast er ofte et forsøk fra kroppens side på å bli kvitt det farlige giftstoffet. Oppkast kan dog blokkere luftveiene hvis den forgiftede er sløv eller bevisstløs.
- Hevelse: Hevelse i luftveier er spesielt farlige og kan føre til pustevansker eller kvelning.
- Langsom pust eller pustestans.
- Hjertesvikt: Hjertet kan begynne å slå svakt eller uregelmessig og det pumpes ikke nok blod rundt i kroppen.
- Kramper: Langvarige kramper bruker mye surstoff, vanskeliggjør god respirasjon, og kan på den måten skade hjernen.
- Etseskader: Etsende stoffer kan blant annet gi hevelse i halsen, blødning eller hull i spiserøret.
Etter timer eller dager kan en forgiftning blant annet føre til:
- Leverskade: Produksjonen av viktige stoffer stanser, og enkelte avfallsstoffer blir ikke uskadeliggjort. Det kan føre til indre blødninger, sløvhet, bevisstløshet eller død.
- Nyreskade: Hvis nyrene skades, blir ikke blodet renset som det skal. Det kan etter hvert føre til sløvhet, bevisstløshet eller død.
Førstehjelp ved en alvorlig forgiftning
Les egen sak på Lommelegen om førstehjelp ved alvorlige forgiftninger
Denne saken ble gjennomgått, utvidet og oppdatert i sin helhet av lege Rune Erlandsen, 17.08.2017. Basert delvis på eldre sak på Lommelegen skrevet av av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 11. mars 2003 og oppdatert dato: Onsdag 1. June 2011. Revisjon 02.05.2022.