Forgiftning med morfinstoffer

En overdose med morfin gir symptomer i form av små pupiller, sløvhet eller bevisstløshet. Morfin hemmer pusten og pustestopp kan skje.

OVERDOSE MED MORFIN: Redusert pustefrekvens og bevisstløshet kan være tegn på morfinforgiftning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OVERDOSE MED MORFIN: Redusert pustefrekvens og bevisstløshet kan være tegn på morfinforgiftning. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

leger
Lege
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Overdose eller toksisk dose er andre begrep man benytter ved morfinforgiftning.

Hva er morfin?

Morfin er et såkalt opioid som utvinnes fra opiumsvalmuen. Det er utviklet en rekke morfinanaloger som har andre egenskaper enn morfin. Dette kan være kortere virketid, lengre virketid, mindre bivirkninger enn morfin. Slike morfinanaloger er Fentanyl, Oxycodon, Ketobemidon, Alfentanil, Heroin. Vær oppmerksom på at dette er navn på virkestoffet. Legemidlene kan ha egne handelsnavn.

LES OGSÅ: A, B og C-preparater

Hvor mye skal til før man får en overdose?

Hvor mye morfin et menneske tåler varierer mye fra person til person. Noe av grunnen til dette er toleranseutvikling hos kroniske brukere av morfin. Ved vurdering av morfinforgiftning er det viktig å ta hensyn til grad av tilvenning. Hvis du er en morfinmisbruker, tåler du større doser enn de som ikke er det. Inntak av andre rusmidler eller legemidler vil også spille inn. (1)

Det er individuelle variasjoner og toleranseutvikling, men man kan likevel angi disse grensene for toksisk dose morfin, ifølge Helsedirektoratet.

  • 40-60 mg peroralt (inntak via munn) er en toksisk dose for voksne uten tilvenning.
  • 120 mg peroralt (inntak via munn) er potensielt dødelig for voksne uten tilvenning.
  • Fare for alvorlig forgiftning etter intravenøs (morfin satt i blodåre) dose på 30 mg eller mer hos voksne uten tilvenning.

Symptomer ved morfinforgiftning

Små pupiller. Sløvhet eller bevisstløshet. Pusten er langsom og kan stanse helt opp.

LES OGSÅ: Hva er normal pust?

Førstehjelp

Dersom du møter på en person hvor du mistenker overdose av et morfinstoff er det viktigste at du sørger for at pasienten holder frie luftveier (stabilt sideleie, kjeveløft) Ring deretter 113.

Gi munn-til-munn-pusting hvis pusten blir langsom eller stopper opp. Mange er redde for å gi munn-til-munn til personer de tror kan være stoffbrukere. Faren for å bli smittet med alvorlige sykdommer (hiv og hepatitt) er imidlertid så liten at du i praksis kan se bort fra den.

Risikoen for at du skal bli smittet med sykdom ved kontakt med blod, er også nesten null hvis du ikke har sår på leppene eller i munnen. Men blod kan overføre smitte, så du må unngå blodsøl.

Morfinstoffene er som oftest satt med sprøyte. Det betyr at førstehjelp med å fremkalle brekninger, medisinsk kull og drikke ikke har noen virkning.

Medisinsk behandling

Straks medisinsk personell ankommer, blir det gitt motgift. Videre overvåkning og behandling skjer på sykehus

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 ved Alf Kristoffer Ødegaard, lege og Elsiabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering: Pubmed og Helsenorge.
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer