Dette bør du gjøre ved hoggormbitt

Barn, gravide og eldre som blir bitt av hoggorm bør oppsøke lege

HOGGORM I HAGEN: Hoggormen er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske sikksakkmønster på ryggen. Enkelte hoggormer kan imidlertid være helt mørke eller svarte. Foto: Derek Middleton / NTB Scanpix Foto: NTB Scanpix
HOGGORM I HAGEN: Hoggormen er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske sikksakkmønster på ryggen. Enkelte hoggormer kan imidlertid være helt mørke eller svarte. Foto: Derek Middleton / NTB Scanpix Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et sikkert men kanskje ikke alltid like hyggelig vårtegn i Sør-Norge er møte med hoggorm. Som regel dukker de opp i parringstiden i maimåned og ses stadig oftere utover sommeren. Fine sommerdager med mange folk ute i terrenget fører til at flere kommer i nærkontakt med hoggormen og blir bitt.

Skal litt til å bli bitt

Men ifølge ekspert på slanger, Pål Sørensen, skal det litt til for at man skal bli bitt av hoggorm.

– Du må ta på den, trå på den eller like ved den, eller sette deg på ormen for at den skal bite. Hoggormen biter i forsvar når den føler seg truet, den vil aldri angripe uprovosert, sier han.

HOGGORMBITT: Fingeren til venstre er rød og mørkere ved selve bittstedet etter virkningen av hoggorm gift. Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix Foto: NTB Scanpix
HOGGORMBITT: Fingeren til venstre er rød og mørkere ved selve bittstedet etter virkningen av hoggorm gift. Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kan bli svært dårlige

Hoggormen er Norges eneste giftige slange og enkelte mennesker kan reagere kraftig når de blir bitt. Ifølge Fhi.no er typiske symptomer på bitt; smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet.

Alvorlige tilfeller kan gi reaksjoner som hevelser over hele kroppen, oppkast, kvalme, magesmerter, hjerte-bank, sjokk, svimmelhet og bevisstløshet.

Dødsfall er imidlertid svært sjelden og cirka 30 % av hoggormbitt er bitt der det ikke sprøytes inn gift i det hele tatt – såkalte «tørrbitt». Det vil si at dyret bare hugger ut i forsvar, nærmest som når en hund glefser. Slike tørrbitt er helt ufarlige og sees oftest som to små prikker med 3 til 9 millimeters avstand.

LES MER: Hvor farlig er et hoggormbitt?

SVART HUGGORM: Enkelte hoggormer kan imidlertid være helt mørke eller svarte. Foto: Wikipedia/Malene Thyssen Foto: Wikipedia/Malene Thyssen
SVART HUGGORM: Enkelte hoggormer kan imidlertid være helt mørke eller svarte. Foto: Wikipedia/Malene Thyssen Foto: Wikipedia/Malene Thyssen Vis mer

- Barn bør alltid til lege!

Dersom man blir bitt av huggorm sier lege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, at man bør holde bittstedet mest mulig i ro.

– Ta kontakt med legevakt for råd. Hvis man kjenner seg allment dårlig, bør man ringe 113, sier hun.

– For de fleste voksne går dette bra, noen reagerer dog med en allergisk reaksjon som påvirker alle organsystem og det er farlig. Det er for de fleste en lokal reaksjon mot selve giften som sprøytes inn og den kan bli kraftig, sier hun.

Ifølge Helsenorge bør barn som blir bitt alltid tas med til lege.

Man bør også reise til sykehuset når om man har blitt bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg. Eldre, gravide, personer med redusert allmenntilstand eller personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin) bør også dra til sykehus.

Hvis du er en frisk ung eller voksen, bør du kontakte Giftinformasjonen for råd om hvordan du skal forholde deg om du blir bitt.

LES OGSÅ: Derfor liker myggen noen bedre enn andre

KAMUFLERT: Hoggormen ligger i vegetasjonen og de som har en brunlig farge kan være vanskelig å få øye på. Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix Foto:  Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix
KAMUFLERT: Hoggormen ligger i vegetasjonen og de som har en brunlig farge kan være vanskelig å få øye på. Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix Foto: Foto: Ove Bergersen / NTB Scanpix Vis mer

Slik unngår du å bli bitt

For å unngå møter med hoggorm, tipser Sørensen om at man kan holde gresset kortklipt rundt hus og hytter. Dette fordi hoggormen vanligvis unngår helt åpent terreng.

Sko, strømper og langbukser vil som regel være god nok beskyttelse mot bitt, da rekkevidden av et hugg ikke er stor og tennene er korte.

– Hoggorm flykter vanligvis inn i tett vegetasjon når mennesker dukker opp. Dersom den er i en oppvarmingsfase, og ikke har oppnådd høy kroppstemperatur, kan den allikevel bli liggende en stund.

– Hoggormen hører ikke lyd, men vil kunne bli skremt av vibrasjoner i bakken. Det hjelper altså ikke å rope til den, på den annen side kan det fort bli slitsomt å gå å trampe når man er på tur, smiler Sørensen.

LES OGSÅ: Barn i utvikling 0-10 år

Denne saken har tidligere blitt publisert på Mammanett.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer