Muskelblødning

En skade etter et traume eller en strekkskade kan medføre blødning i muskelen.

PLUTSELIG STREKKSKADE: En strekk i for eksempel legg eller lår kan medføre blødning i muskelen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLUTSELIG STREKKSKADE: En strekk i for eksempel legg eller lår kan medføre blødning i muskelen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Msukelblødning har den medisinske betegnelsen: muskelhematom.

Blødning i en muskel kan skyldes:

Det er mange blodårer i musklene, og blodtapet kan bli relativt stort. Det er likevel sjelden at blødningen er så stor at den gir sirkulasjonssvikt (sjokk). I noen tilfeller kan blødningen føre til et muskellosjesyndrom.

Sykdomstegn

Gradvis økende smerte i muskelen. Muskelen er øm og spent.

Behandling

Kontakt lege dersom du tror du har fått en muskelblødning. Legen vil undersøke deg for å vurdere skadeomfanget, og bedømme alvorlighetsgrad og videre håndtering.

I begynnelsen er det viktigste å redusere blødningen i muskelvevet.

Førstehjelp

  • Ro. Den skadde kroppsdelen bør holdes i ro.
  • Is. Motvirker blødning og hevelse. Bruk for eksempel en pose med isterninger. Beskytt huden mot forfrysning med to lag håndklær. Avkjøl i 20 minutter av gangen. Gjenta avkjølingen med en times mellomrom det første døgnet.
  • Støttebind. Bruk elastisk støttebind, det motvirker hevelse. Bindet må ikke legges så stramt at blodforsyningen hemmes.
  • Hold den skadde kroppsdelen høyt.

Endelig behandling og om man trenger sykehusinnleggelse, avhenger av årsak og eventuelle tilleggskader.

Hvis det er mistanke om at den skadde har begynnende sirkulasjonssvikt (kald, blek og klam hud, rask puls), skal vedkommende legges i sjokkleie. Hvis den skadde er bevisstløs, må du hele tiden passe på å holde luftveiene åpne. Bøy hodet bakover og løft haka med to fingrer under hakespissen. Dersom pasienten ikke puster selv, skal man starte opp hjerte/lungeredning.

Kilder

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000
Revidert av Christian Amdahl, lege. 02.11.2018

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer