Førstehjelp ved brannskader: Stans forbrenning og kjøl ned

Din førstehjelp kan være avgjørende ved brannskader. Det vi gjør de første sekundene og minuttene kan gjøre forskjellen på første- og tredjegradsforbrenning.

Førstehjelp: Brannskader må nedkjøles innen 20 minutter Foto: SAMFOTO/Henrik Björnsson
Førstehjelp: Brannskader må nedkjøles innen 20 minutter Foto: SAMFOTO/Henrik Björnsson Vis mer

Om lag sju hundre nordmenn må hvert år få førstehjelpsbehandling for brannskader.I fjor ble 123 av dem så alvorlig skadet at de ble behandlet på Brannskadeavsnittet til Haukeland sykehus. Halvparten av dem små barn. Ingenting tyder på at vi er blitt bedre på brannskader

Brannskader av flammer og kaffe

De fleste brannskader skyldes flammeskade eller skolding med varm væske - ofte kaffe. I tillegg gir elektrisk strøm og etseulykker brannskader. Brannskader deles inn i grader, etter hvor dypt skaden går ned i hudlaget.

  • Førstegradsforbrenning: Kun skade i overhuden. Rødt og smertefullt. Solforbrenning er typisk førstegradsforbrenning.
  • Andregradsforbrenning: Dypere skade i underhuden, det oppstår også blemmer. Svært smertefullt
  • Tredjegradsforbrenning: Hele hudtykkelsen er skadet. Huden er følelseløs og uten sirkulasjon. Nerveender er skadet, og den skadde kjenner ikke smerte.
  • Fjerdegradsforbrenning: Underhudsfett, muskulatur og benvev kan være affisert.

Kilde: helsebiblioteket.no og nhi.no

Nitti prosent av brannskadeulykkene er heldigvis mindre alvorlige og kan behandles hjemme eller i lokalt sykehus. Dersom skadene dekker 15 prosent eller mer må de behandles på Haukelands Brannskadevsnitt. Barn, som har tynner hud og mindre kroppsoverflate, blir sendt til Haukeland med brannskader på 5 prosent eller mer. Halvparten av pasienten var i fjor barn under fem år. De fleste med skåldingsskader.

Brannskader

Kenneth Wangen, leder i Norsk Forening For Branskadde Foto: Norsk Forening For Brannskadde
Kenneth Wangen, leder i Norsk Forening For Branskadde Foto: Norsk Forening For Brannskadde Vis mer

Dårlig førstehjelp

- Generelt kunne folk vært mye flinkere i akuttfasen når det gjelder brannskader.

Det sier Kenneth Wangen, leder i NFFB, Norsk forening for brannskadde. Han tror mange rett og slett ikke vet hvordan de skal behandle brannskader, blant annet er vi lite flinke til å kjøle ned skaden.

- I sommer traff jeg ei unge jente som har gjennomgått en rekke hudtransplantasjoner på brystet og i underlivet etter at moren veltet en kaffekopp på henne. Med rask og riktig førstehjelp kunne denne skaden blitt minimert til en første- eller annengradsforbrenning som mest sannsynlig ville vært usynlig. Dette er dessverre ingen unik historie i Norge i dag, sier Kenneth Wangen.

Ofte skjønner vi heller ikke hvor alvorlig en brannskade er. Det opplevde Kenneth Wangen, da han selv ble skadet på jobb

- Jeg ble selv skadet i en eksplosjonsartet brann og hadde 300 varmegrader inne i brannjakken min. Da jeg kom ut var det ikke mange som så at jeg var spesielt brannskadet. Huden var rødflammete med kun en og annen vannblemme. Det viste seg at jeg hadde brannskader på 75% av kroppen hvorav 30% tredjegradsforbrenninger.

Legesvar: Mistet følelse etter brannskade

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Michel Mateos Foto: NTB/Bjørn Sigurdsøn
Michel Mateos Foto: NTB/Bjørn Sigurdsøn Vis mer

Førstehjelp: Fjern, slukk og kjøl:

Riktig førstehjelp er eneste måte å forebygge og begrense brannskade på:

  • Fjern den skadede fra varmekilden, uten å utsette deg selv for fare.
  • Slukk eventuelle flammer. Bruk vann, teppe eller rull den skadede på bakken.
  • Avkjøl det brente området. Avkjøling bør skje innen 20 minutter, og skaden bør kjøles ned i minst 20 minutter. Riktig nedkjøling minsker skade og hevelse, fjerner farlige stoffer og demper smerter. Anbefalt temperatur for voksne er 18-20 grader. Barn må kjøles ned på høyere temperatur, og Norsk Luftambulanse anbefaler 28 grader til barn. Bruk aldri is. For kald avkjøling kan ødelegge vevet og forverre skaden.
  • Hev det forbrente området for å hindre det hovner opp
  • Ta klær av det brente området når det er avkjølt. Dra aldri i klær som sitter fast
  • Dekk området med plastfolie om du må til lege. Bruk ikke bandasjer eller annet som setter seg fast. Heller ikke smør, fett eller kremer.
  • Smertestillende som Paracetamol og Ibuprofen kan være lurt.

Kilde: helsebiblioteket.no og norskluftambulanse.no

Ellers er det verdt å merke seg at kjemiske skader må skylles lengre og kraftigere. Og ved elektriske forbrenninger må strømmen kobles av før førstehjelp

Ring 113

Ved større forbrenninger og alvorlige brannskader ring 113. Inntil ambulanse kommer:

  • Ikke fjern brente klær, men forsikre deg om at den skadede ikke er i kontakt med varmen.
  • Forsikre deg om at den skadde puster og har frie luftveier.
  • Registrer bevissthet, puls og pust.
  • Dekk de forbrente områdene med kjølige, fuktige bandasjer eller rene kluter
  • Legg pasienten med beina høyt for å forhindre sjokk.

Kilde: nhi.no

I tillegg til brannskaden på huden får mange også skader i luftveiene av flammer og røyk, eller giftige gasser. Det er stor fare for hevelse og i verste fall kvelning. Tegn på luftveisskade er:

  • Hovne lepper og svidde nesehår.
  • Sot rundt munnen
  • Svidde øyenbryn
  • Hoste, heshet og pustevansker

Ring alltid 113 ved brannskader i luftveiene.

Les også: Når barn skader seg - når skal man kontakte legevakten

Rent og dekket

Førstegradsforbrenninger heles iløpet av et par dager, og de fleste overfladiske brannskadene er grodd i løpet av to-tre uker. I denne tida er det viktig å holde sårene rene og tildekket for å unngå infeksjon. En fersk brannskade er steril, og skal holdes steril. Rengjør derfor såret med sterilt vann, mildt såpevann eller fortynnet klorhexidin. Små, hele blemmer kan stå urørt. Store blemmer skal punkteres - men da av helsepersonell. Små brannskader kan behandles med salve eller krem og dekkes med tørr kompress og bandasje. Ved større brannskader finnes det flere spesialbandasjer, blant annet vaselinbandasjer som ikke fester seg til såret.

Kilde: sunnaas.no

Les mer: Sårbehandling