Førstehjelp ved blødning

Det kan være flere årsaker til at en blødning oppstår. Riktig og rask førstehjelp er svært viktig for å redusere skadomfanget.

Hva er årsaken til en blødning?

Blødning kan oppstå i forbindelse med skade eller ulykke eller oppstå spontant fordi blodet levrer seg dårlig pga sykdom eller medisiner. Blødning kan også oppstå hvis en blodåre sprekker.

Ytre eller indre blødning?

Det kan dreie seg om en ytre synlig blødning eller en indre blødning som kan være vanskelig å erkjenne. Hyppige blåmerker uten skade mot huden kan være et symptom på at blodets evne til å levre seg er redusert.

Symptomer

Ytre blødning er synlig og vanligvis lett å erkjenne. Ved indre blødning kan forløpet være hyperakutt som ved sprukket hovedpulsåre (aortaaneurisme) eller langsomt dersom blødningen møter motstand ( ledd, muskulatur ).

  • Økt hjertefrekvens er det tidligste tegnet på blødning. Blodtrykket faller først etter 30-40% blodtap, men det er store variasjoner avhengig av alder og tidligere sykdommer hos personen.
  • Dersom en person taper mye blod står han i fare for å utvikle sirkulasjonssvikt (sjokk) med bevissthetstap.
  • Det kan være indre eller ytre blødning, men av de indre gjelder det blødning i bekken, mage eller brystkasse.
  • Det er ikke mulig å utvikle blødningssjokk ved for eksempel en hjerneblødning.
  • Større blødninger gir kald, blek og klam hud og rask puls.
  • Blodtrykket faller sent i forløpet.
  • Hvis blødningen fortsetter, kan den skadde bli bevisstløs.

Behandling

Ytre blødning: Sørg for at pasienten har fri luftvei, evt stabilt sideleie og kjeveløft ved bevisstløshet.

Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade.

Trykk direkte mot det blødende stedet. Hold trykket lenge. Løft den blødende kroppsdelen så høyt du kan. Hvis du har en bandasje og en stein eller kloss, kan du lage en trykkbandasje.

Sjokkleie

Alle som har begynt å få tegn på sirkulasjonssvikt (kald, blek og klam hud, rask puls), skal legges i sjokkleie med beina høyere enn hodet. Hvis den skadde er bevisstløs, må du hele tiden passe på å holde luftveiene hans åpne. Bøy hodet bakover og løft haka med to fingrer under hakespissen.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert og utvidet 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard, lege. Referanser ved revidering: Uptodate.com

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen 01.01.2000