Flere av de som får hjertestans, får ikke livsnødvendig førstehjelp

Mange tror at hjertet slår fordi pasienten fortsatt puster, og starter for sent med hjerte og lungeredning

HJERTESTANS: Det kan være vanskelig å vite om det faktisk dreier seg om hjertestans, da noen av de som rammes fortsatt tilsynelatende puster. Foto: NTB Scanpix
HJERTESTANS: Det kan være vanskelig å vite om det faktisk dreier seg om hjertestans, da noen av de som rammes fortsatt tilsynelatende puster. Foto: NTB ScanpixVis mer

Dersom en person får hjertestans, er det veldig viktig å starte hjerte-lunge-redning. Ved hjertestans slutter hjertet å sirkulere blod rundt i kroppen, noe som fører til at personen blir bevisstløs og slutter å puste normalt. Situasjonen er kritisk, og personen er avhengig av å få hjelp raskt for å overleve.

Det kan likevel være vanskelig å forstå at en person har fått hjertestans – over halvparten av dem som rammes, fortsetter å puste en stund etter at hjertestansen inntreffer, noe som kalles agonal pusting. Denne agonale pustingen arter seg på mange ulike måter, for eksempel kan pasienten lage gispe- eller snorkelyder, puste ujevnt, sakte eller overflatisk. Det kan være vanskelig å se at det dreier seg om hjertestans.

Det positive med agonal pust, er at personen har større sannsynlighet for å overleve hjertestansen – sammenlignet med dem som slutter helt å puste. Problemet er at mange kan feiltolke situasjonen, og derfor la være å starte hjerte-lunge-redning.

STÅR BAK STUDIE: Camilla Hardeland. Foto: Privat
STÅR BAK STUDIE: Camilla Hardeland. Foto: Privat Vis mer

Én av tre fikk ikke nødvendig hjerte-lunge-redning

Camilla Hardeland jobber som førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og som forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, ved Oslo universitetssykehus. Hun er en av personene som står bak en studie gjennomført ved tre norske AMK-sentraler (113-telefonen).

– Det vi gjorde var å se på hva som skjer i de samtalene når noen ringer til 113, og hvor ofte innringeren feiltolket hjertestans. En del internasjonal litteratur tilsa at det var vanskelig å gjenkjenne. Det høres jo enkelt ut – man tenker at de fleste vil se om en person får hjertestans, men det kan være veldig vanskelig, sier Hardeland.

Studien viste at én tredjedel av hjertestanspasientene ikke fikk hjerte-lunge-redning med en gang, fordi de fortsatt pustet.

– Både tilskuere og helsepersonell på 113-telefonen feiltolket pustingen, noe som førte til at pasienten ikke fikk hjerte-lunge-redning i det hele tatt, eller at det ikke ble igangsatt før pasienten hadde sluttet å puste helt, forklarer Hardeland.

LEGESVAR: 24-årig kvinne, redd for hjertestans

Hvor raskt må pasienten få hjelp?

Det er vanskelig å slå fast hvor raskt en hjertestanspasient trenger hjelp, men det antas at overlevelsen reduseres med cirka 10 prosent per minutt forsinkelse.

– Dette betyr at det er ganske dramatisk om et stort antall pasienter ikke får hjerte-lunge-redning før ambulansen kommer, fordi man ikke forstår at det faktisk er hjertestans det dreier seg om. Det vi streber etter å oppnå er at personen som ringer til AMK skal kunne gjenkjenne hjertestans etter ett minutt, og at noen på stedet skal starte hjerte-lunge-redning i løpet av to minutter, etter veiledning fra operatørene. Det skal være oppnåelig, sier Hardeland.

Elektrokardiografi (EKG)

Elektrokardiografi (EKG)

For å kunne skille mellom en person som er bevisstløs eller har fått hjertestans, skal man se etter om personen puster normalt. Det kan være vanskelig, og man vil ikke starte hjerte-lunge-redning på dem som ikke har hjertestans. Likevel er det bedre å være på den sikre siden, ifølge Hardeland.

– Det finnes mange diagnoser og tilstander som kan føre til at man blir bevisstløs og ikke puster normalt, slik som ved hjerneslag, epilepsi, diabetes, rus og overdose. Men budskapet er; dersom du er i tvil om personen har hjertestans eller ikke, skal du starte med hjerte-lunge-redning, sier Hardeland, og tilføyer:

– Du kan ikke gjøre noe galt – det kan være smertefullt for pasienten, og et ribbein eller to kan knekke, men man skader ikke personens organer. Dersom man ønsker å være helt sikker på at personen har fått hjertestans, kan dyrebar tid gå med, og det kan føre til at personen ikke overlever. Et knekt ribbein betyr ingenting når det står mellom liv og død, understreker Hardeland.

LES OGSÅ: Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier)

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Dette gjør du om en person får hjertestans

  1. Spør tydelig om personen er våken. Du kan riste i personen og klappe han/hun i kinnene om du ikke får svar. Om du får svar, skal du la personen ligge, og ringe 113. Om du ikke får svar, og andre personer er i nærheten, skal du raskt be noen andre om å ringe 113, før du setter i gang med hjerte-lunge-redning.
  2. Om det er en hjertestarter i nærheten, skal den benyttes i kombinasjon med hjerte-lunge-redning. Du skal likevel ikke vente på denne – begynn hjerte-lunge-redning med én gang.
  3. Slik utfører du hjerte-lunge-redning: Sett deg på kne ved siden av personen – plasser den ene hånden midt på brystkassen (midt mellom brystvortene), og den andre hånden oppå den første. Lås hendene sammen med fingrene, og bøy deg fremover slik at skuldrene dine er rett over hendene.
  4. Trykk personens bryst ned med strake armer (brystbeinet skal «skyves nedover» fem-seks centimeter hver gang du trykker (komprimerer). Gi 30 raske kompresjoner
  5. Etter 30 kompresjoner, skal du blåse to ganger med munn-til-munn-metoden. Da skal du sørge for at personen har åpne luftveier, før du klemmer rundt neseborene. Pust inn normalt, og ta munnen din over personens munn. Blås jevnt inn i cirka ett sekund per innblåsing. Se til at brystkassen til personen løfter seg.
  6. Etter to innblåsinger skal du fortsette slik du startet, med 30 kompresjoner. Hjerte-lunge-redning er veldig tungt, så dersom man er flere, kan det være lurt å bytte på.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Martha Lamøy
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilde: LHL