Vitamin B - en oversikt

Vitamin B-komplekset består av flere ulike vitaminer.

VITAMIN B: De ulike B-vitaminene har ulike funksjoner og finnes i forskjellige matvarer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VITAMIN B: De ulike B-vitaminene har ulike funksjoner og finnes i forskjellige matvarer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Farmasøyt
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er B-vitaminer?

Vitamin B-komplekset består av en rekke vannløselige vitaminer med mange felles egenskaper. B-vitaminene er særlig viktig i prosesser der mat omdannes til energi, men de ulike B-vitaminene har også flere andre viktige funksjoner.

Hvilke B-vitaminer finnes?

Her kan du lese mer om de forskjellige B-vitaminene og hvilke matvarer du finner dem i:

Vitamin B1

Vitamin B1 (tiamin): Vitamin B1, tiamin, deltar i flere biokjemiske reaksjoner i kroppen. Når sukker skal brytes ned og omdannes til energi, må vitamin B1 være til stede. Vitamin B1 er også nødvendig for at nerveimpulser skal overføres.

Vitamin B2

Vitamin B2 (riboflavin): Vitamin B2, riboflavin, er nødvendig når kroppen bryter ned fett, karbohydrater og proteiner og omdanner disse næringsstoffene til energi. I tillegg må vitamin B2 være til stede når vitamin B6 (pyridoksin) aktiveres.

Vitamin B3

Vitamin B3 (nikotinsyre, niacin): Inngår i 2 hjelpeenzymer som er viktige for energiomsetningen i kroppen. Enzymene inngår i ca. 150 ulike kjemiske reaksjoner. Vitamin B3 er viktig for å reparere DNA i cellene våre, og vitaminet deltar i oppbyggingen av fettsyrer og hormoner. For å holde huden frisk og sunn, må kroppen tilføres tilstrekkelige mengder niacin. Niacin lages fra aminosyren tryptofan som finnes i protein. Store doser niacin kan redusere kolesterol, men kan da føre til bivirkninger.

Vitamin B5

Vitamin B5 (pantotensyre):Inngår i koenzym-A, som er viktig for å frigi energi fra maten vi spiser. Pantotensyre er nødvendig når kroppen omdanner karbohydrater og fettsyrer til energi. Når kroppen bygger opp energilagre i form av karbohydrater og fettsyrer, er pantotensyre også viktig. Dannelsen av enkelte hormoner er også avhengig av pantotensyre.

Vitamin B6

Vitamin B6 (pyridoksin): Vitamin B6 eller pyridoxin, er først og fremst viktig i prosessen som bryter ned proteiner, sukker og fett. Vitaminet deltar også i produksjonen av viktige signalstoffer i hjernen.

Vitamin B8

Vitamin B8 (biotin): Er et biologisk aktivt stoff og inngår i ulike enzym som deltar det i energiomsetningen av fett og karbohydrat. Biotin benyttes kjemisk i molekyl-biologiske metoder for bl.a. å identifisere proteiner.

Vitamin B9

Vitamin B9 (folat): Folat er et B-vitamin som er nødvendig for at arvestoffet, DNA, skal kunne kopieres. Folat er også viktig for celledelingen, inkludert dannelsen av røde blodceller og syntese av proteiner. Folat er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt under svangerskapet, og mangel på folat er knyttet til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av hjernen. Folat finnes mest i grønne grønnsaker.

Vitamin B12

Vitamin B12: Nødvendig for produksjonen av røde blodlegemer. Nødvendig for omdannelse, transport og lagring av folat. Vitamin B12 er også kjent som kobalamin, som er livsnødvendig og viktig for normal nervefunksjon. Nødvendig for dannelse av arvestoff (DNA). Viktig i omsetningen av fett, karbohydrat og protein

Kilder:

Revisjon 16.05.2019 av sykepleier Elisabeth Lofthus

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer