Tre trenddietter du ikke bør prøve

Alle som har gått ned i vekt vet at dietter stort sett fungerer der og da. Etter et noen uker med store restriksjoner i kostholdet blir det vanskelig. Likevel dukker det stadig opp nye trenddietter.

ALKALISK DIETT, KJØTTDIETT ELLER JUICEDIETT: Det som kjennetegner trenddiettene er gjerne manglende studier. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ALKALISK DIETT, KJØTTDIETT ELLER JUICEDIETT: Det som kjennetegner trenddiettene er gjerne manglende studier. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Carnivoredietten

Carnivore, eller kjøtteter-dietten på norsk, dukket opp i fjor. Dietten fikk et dytt da den kjente psykologiprofessoren Jordan Peterson fortalte om hvordan dietten hadde hjulpet både han og hans datter å gå ned i vekt og forbedre både autoimmun sykdom, angst og depresjon(1).

Det finnes ingen studier på dietten, noe det sjelden gjør med trenddietter som dukker opp ut av det blå.

Carnivoredietten er en svært restriktiv diett som heller ikke bidrar med alle næringsstoffene kroppen trenger. Noen spiser noe grønnsaker ved siden av kjøtt, men da grønnsaker uten karbohydrater som ikke gir særlig med næringsstoffer.

Dietten baserer seg altså bare på kjøtt og bearbeidet kjøtt, som vi bør spise mindre av, ikke mer. Dette er fordi et høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for tykk- og endetarmskreft og et høyt inntak av animalsk fett er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. I løpet av en dag med carnivore-diett vil nok mange spise like mye rødt kjøtt som vi anbefales å spise på ei uke(500g)(2).

Det er ikke overraskende at mange opplever å gå ned i vekt på en så restriktiv lav-karbohydratdiett. Men i store studier kommer ikke karbohydratreduserte dietter bedre ut enn andre, over tid(3). Anekdotisk er det likevel mange som føler seg bedre med mindre karbohydrater i kosten, men det er ikke gunstig verken for helsa eller miljøet og basere kostholdet bare på kjøtt.

Juicekur

Juicekurer er en litt tilbakevendende trend, men den har fått et oppsving i det siste siden ulike juicer og smoothier er blitt så lett tilgjengelig. Flere norske juice-barer tilbyr egne pakker med juice som skal inntas over alt fra en til sju dager.

Salgsargumentene går på «detox», «kickstart» av livsstilsendring eller slanking og generelt å gi kroppen og fordøyelsen en «boost».

Sannheten er at fordøyelsessystemet vårt ikke trenger å «renses» eller tømmes for å starte på nytt. Det jobber faktisk aller best når det får fiberrik plantemat å jobbe med, ikke juice der fiberen er fjernet. De flest vil nok merke en endring i fordøyelsen etter et par dager uten fast føde, men dette er ikke nødvendigvis en helsebringende endring, bare et symptom på at kroppen får uvant næring.

Begrepet «detox» er nesten blitt innarbeidet i det norske språket, og frontes av ulike kommersielle aktører som noe vi må gjøre for god helse. Men faktum er at kroppen vår har flere systemer for å kvitte seg med uønskede stoffer. Både nyrer, lever, milt og lunger bidrar til å skille ut stoffer kroppen ikke trenger. «Detox» er et salgsargument, ikke noe kroppen behøver hjelp til fra kosttilskudd eller matvarer.

Alkalisk diett

Alkaliske, eller basiske matvarer hevdes å være helsefremmende ifølge denne dietten. Teorien er at de ulike matvarene vi spiser enten fører til at kroppen vår blir mer basisk eller mer sur. Videre er det hensiktsmessig å spise mye mat som gjør kroppen basisk, fordi et basisk miljø i kroppen hevdes å blant annet kunne drepe kreftceller.

Matvarer som skal være basiske er frukt, nøtter, belgvekster og grønnsaker. Nøytrale matvarer er fett, sukker og stivelse, mens de sure matvarene er kjøtt, melkeprodukter, fisk, egg, kornprodukter og alkohol(4).

For å vurdere om kroppen din er sur eller basisk skal man måle pH i urin. Det stemmer at pH i urin varierer etter maten du spiser, men pH i urin reflekterer ikke pH i resten av kroppen. PH i kroppen er faktisk så nøye regulert, for at prosesser på cellenivå skal foregå riktig, at selv en liten endring vil gjøre deg veldig syk. Sannsynligvis vil du måtte oppsøke sykehus om pH i kroppen din synker nevneverdig.

Det er også riktig at et basisk miljø dreper kreftceller (i laboratoriet). Det hører likevel med til historien at det også vil drepe alle de andre cellene i kroppen din. Så dette er en dårlig strategi som kreftbehandling.

Matvarene som regnes som basiske i dietten er likevel sunne matvarer som man gjerne må spise mer av. Men det er ikke slik at det er usunt å spise kjøtt, fisk, egg og kornprodukter heller. Derfor kan det godt hende at mange vil føle seg bedre og få god helse ved å følge prinsippene i denne dietten, men det skyldes ikke at kroppens pH endres.

Kilder:

1. Joe Rogan - Jordan Peterson's Carnivore Diet Cured His Depression?

2. Helse-Norge: Velg magert kjøtt

3. Comparison of weight-loss diets with different compositions of fat, protein, and carbohydrates.

4. Healthline.com: The Alkaline diett

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer