Det finnes mange meninger om hva som er viktig for helsa vår, og det kan være lett å bli forvirret. Noen tall er viktigere enn andre – hva bør du egentlig følge med på?
1. BMI
Jøran Hjelmesæth, professor og senterleder ved Senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold, og leder for Nasjonalt råd for ernæring, mener at BMI er et meget godt indirekte mål på grad av overvekt og fedme.
- De aller fleste som har BMI 30 eller mer har helseskadelig fedme med økt risiko for hjerte- karsykdom, kreftsykdom og for tidlig død.
2. Vekt
10 enkle råd for å gå ned i vekt
Hjelmesæth forklarer at personer som er normalvektige, og har BMI på under 25, ikke trenger å bekymre seg for fremtidig sykdom, men fokusere på forebygging av overvekt ved å spise slik som anbefales i norske kostråd, og gjerne være i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag.
- De som har overvekt, altså BMI på mellom 25 og 29,9, og ellers er helt friske uten «livsstilssykdom» i familien, bør fokusere på å forebygge fedme, ved å spise etter norske kostråd, og gjerne være i fysisk aktivitet daglig. De som har fedme (BMI 30 eller mer) bør nøye vurdere vektreduksjon for å redusere risikoen for fremtidig sykdom og for tidlig død.
3. Midje-hofte-ratio
- Midje-hofteratio kan være litt vanskelig å forstå for folk flest, men det går ut på å måle midjeomkretsen riktig, og deretter hofteomkretsen, sier Hjelmesæth.
For å finne riktig midjemål skal man måle midt mellom øverste del av hoftekammen, og laveste del av det nederste ribbeinet – parallelt med gulvet. Hoftemål måles der hofta er bredest.
4. Midjemål
Hjelmesæth forklarer at det er enklere å måle midjemål alene, og at det er et godt indirekte mål på mengden bukfett (fettet mellom innvollene).
- Bukfettet er mer skadelig enn underhudsfettet, og midjemålet kan derfor brukes i tillegg til BMI for å vurdere risiko for fremtidig sykdom, og for å vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes.
Risikoen for hjerte- karsykdom øker betydelig ved midjemål større eller lik 102 cm (menn) og 88 cm (kvinner), ifølge Hjelmesæth.
- Vekttap gir rask reduksjon i midjemålet, og trening kan redusere midjemålet, og dermed mengden bukfett, uten vektreduksjon.
5. Blodtrykk og blodsukker
Normal vekt, overvekt eller fedme?
120/80 eller lavere, regnes som optimalt blodtrykk, ifølge Jørgen Gravning, overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, ved Oslo universitetssykehus. Han er også forfatter av boken «Ditt fantastiske hjerte».
- Blodtrykk som er innenfor det vi anser som normalt, er opp til 140/90. Dersom blodtrykket er høyere, graderer man ulike stadier av høyt blodtrykk. Ved normalt blodtrykk, kan du ta en ny test etter fem til 10 år, sier Gravning.
Langtidsblodsukkeret kan bestemmes med en blodprøve. Forhøyede verdier over 6,5 prosent tyder på diabetes type 2, ifølge Gravning.
6. Kolesterol
Det antas at over 20 000 nordmenn har familiær hyperkolesterolemi, en tilstand som gir høyt kolesterol så tidlig som i barneårene. Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdom i ung alder.
- Kolesterolnivåer under 5 skal sjelden behandles, med mindre man har hjerte-karsykdom. Man skal være spesielt obs på LDL-kolesterolet, som øker risiko for hjerte-karsykdom, sier Gravning, og legger til:
- Det er allikevel én pasientgruppe som har relativt liten sannsynlighet for å utvikle hjerte-karsykdom, til tross for høyt kolesterol. Dette er kvinner som får høyt kolesterol ved overgangsalder, og som aldri har hatt det før. Så lenge man har normalt blodtrykk, og ikke har diabetes eller røyker, er det ikke noe å bekymre seg for.
Bør vite tallene dine
Gravning mener at du kan få en helseeffekt bare ved å vite disse tallene. Problemet oppstår dersom du går med ubehandlet høyt blodtrykk, blodsukker eller kolesterol. Han mener at mørketallene er store, og at man selv bør ta ansvar for å ta disse testene hos legen.
- Alle personer som er rundt 40 år bør undersøke blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Spesielt de som har hjerte-karsykdom i familien. Det er dessverre ikke alle som gjør dette, men bare ved å vite tallene, har man gjort mye for å ta vare på sin egen helse.
