Årsaker, symptomer og behandling:

Magnesiummangel

Magnesium er viktig for flere av kroppens funksjoner, mangel på magnesium kan gi flere symptomer. Så hvordan finne ut om man har magnesiummangel, og når trenger man tilskudd?

MAGNESIUMMANGEL: Magnesium har en rekke viktige funksjoner i kroppen vår. Ved mangel på magnesium kan det være behov for å ta tilskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MAGNESIUMMANGEL: Magnesium har en rekke viktige funksjoner i kroppen vår. Ved mangel på magnesium kan det være behov for å ta tilskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er magnesium?

Magnesium er metall som finnes i spormengder, altså i mindre mengder, i kroppen vår. Totalt i kroppen på et voksent mennesker har man rundt 20–28 gram magnesium. I kroppen er magnesium lokalisert i skjelettet og inne i cellene våre.

Kroppen vår kan ikke lage magnesium, det må derfor tilføres gjennom mat. Magnesium tas opp i tynntarmen. Hvor mye magnesium kroppen tar opp avhenger av flere faktorer, blant annet om man har magnesiummangel eller ikke, D-vitamin vil også påvirke opptaket.

Magnesium som ikke tas opp i kroppen blir skilt ut via nyrene og urinen.

Hvorfor trenger kroppen magnesium?

Magnesium har mange funksjoner i kroppen vår og deltar i mange ulike prosesser gjennom enzymer og enzymsystemer. Enzymer er helt nødvendige for at prosessene i kroppen vår utføres, og magnesium er en nødvendig faktor for mange av disse enzymene. Magnesium er altså viktig for svært mange prosesser i kroppen vår.

LES MER OM: Mineraler

Hvilken type mat inneholder magnesium?

Magnesium får vi i oss igjennom mat og drikke. Anbefalt daglig inntak av magnesium i de nordiske landene er 280 mg for kvinner og 350 mg for menn. Hvor mye magnesium barn er i behov av varierer med alderen, der de yngste trenger minst.

Ved å følge myndighetenes råd for et sunt kosthold vil man normalt få i seg produkter som inneholder nok magnesium slik at dagsbehovet er dekket. Matvarer som inneholder mye magnesium er:

  • Kornprodukter
  • Magre melk og meieriprodukter
  • Kjøtt
  • Fisk
  • Poteter
  • Mange grønnsaker, særlig grønne grønnsaker.
  • Belgfrukter
  • Nøtter
  • Bananer
  • Kaffe og mørk sjokolade har også høyt innhold av magnesium.
MATVARER: Mat som inneholder mye magnesium er blant annet korn, meieriprodukter, kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker og soyabønner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MATVARER: Mat som inneholder mye magnesium er blant annet korn, meieriprodukter, kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker og soyabønner. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Er magnesiummangel vanlig?

Nei, magnesiummangel er ikke vanlig. Men de som har en underliggende tilstand eller sykdom som gjør at man enten ikke får i seg/kroppen ikke tar opp tilstrekkelig med magnesium, eller at magnesium av ulike grunnet tapes fra kroppen, kan utvikle en mangeltilstand. Det samme gjelder de som har et kosthold som medfører feilernæring.

LES OGSÅ: Vitaminer – en oversikt

Symptomer på magnesiummangel

Mild magnesiummangel trenger ikke å gi noen symptomer, men symptomer på magnesiummangel kan være:

Symptomer på alvorlig magnesiummangel

Alvorlig magnesiummangel kan være en livstruende tilstand, og kan gi ytterligere, mer alvorlige symptomer:

  • Nummenhet
  • Krampetilstand
  • Mentale endringer. Mentale endringer kan oppstå ved alvorlig magnesiummangel. Man har lurt på om magnesiummangel kan disponerer for angst, men per nå har man ingen tydelige studier som beviser dette.
  • Hjerterytmeforstyrrelser er en alvorlig komplikasjon av magnesiummangel. Symptomer fra hjertet kan være uregelmessig hjertebank, svimmelhet, besvimelse, brystsmerter og kortpustethet.
  • Spasmer i hjertekarene som gir symptomer som angina.
  • Mangel på magnesium kan medføre lave nivåer av kalium og kalsium, man kan derfor oppleve symptomer på kalsium- og kaliummangel.

Hvem har økt risiko for magnesiummangel?

Friske mennesker med normalt kosthold får sjeldent magnesiummangel. Tilstander og sykdommer som kan gi magnesiummangel er blant annet under- eller feilernæring. Ved feilaktig ernæring eller for lite ernæring er inntaket av matvarer som inneholder magnesium rett og slett for lavt og det utvikles en mangeltilstand. Også langvarig parenteral ernæring – tilførsel av mat i blodet, kan gi magnesiummangel.

Tilstander i mage-tarm-kanalen som av forskjellige årsaker medfører at tarmen ikke klarer å ta opp så mye magnesium som ønskelig kan gi magnesiummangel. Diaré er et eksempel på dette. Hos voksne må diaréen ofte være noe langvarig før den gir en mangeltilstand. Men hos barn kan selv kortvarig diaré, bare over noen dager, gi magnesiummangel.

Andre sykdommer og tilstander som rammer tarmen kan også gi magnesiummangel slik som Mb. Crohns og enkelte operasjoner. Operasjoner der den delen av tynntarmen som tar opp magnesium blir forkortet vil gjøre at kroppen har et mindre areal der den kan ta til seg magnesium, noe som kan medføre at man utvikler magnesiummangel.

Magnesium som ikke blir tatt opp i kroppen skilles normalt ut via urinen.

Flere tilstander kan medføre at man taper mer magnesium via urinen enn ønskelig, som vil kunne gi magnesiummangel.

Eksempler på slike tilstander er:

Ulike tilstander i selve nyrene vil også kunne medføre økt utskillelse av magnesium. Ved alkoholisme kan det i tillegg til økt utskillelse via urin være en komponent av feilernæring.

Flere typer medisiner kan gi magnesiummangel. Eksempler på slike medisiner er noen typer vanndrivende medisiner og medisiner som reduserer magesyreproduksjonen, samt enkelte typer antibiotika.

Hvordan påvises magnesiummangel

Magnesiummangel påvises ved å ta en blodprøve.

Bør jeg ta magnesiumtilskudd?

Magnesium er, som nevnt tidligere, svært viktig for kroppen, og det er derfor både viktig og bra å spise matvarer som inneholder magnesium. Hvis man er frisk og har et normalt sunt og variert kosthold er det sjeldent behov for å ta magnesiumtilskudd. Ved påvist magnesiummangel hos lege kan det være indikasjon for å ta tilskudd, mengden tilskudd avtales med legen.

Kan jeg ta for mye magnesium?

Det er ikke satt en øvre grense for inntak av magnesium i de nordiske landene. Men den europeiske vitenskapelige komité for mat (EU scientific committee for food) har satt et maksimumsinntak av magnesium på 250 mg, dette inkluderer ikke inntak av magnesium som man får igjennom mat og drikke. Magnesium har generelt et lite forgiftningspotensial for friske voksne. Større doser vil kunne gi blant annet løs mage/diaré, kvalme og magesmerter.

LES MER OM: For mye vitaminer kan være helseskadelig

Behandling ved mangel på magnesium

Hvis legene mener du lider av magnesiummangel kan du bli anbefalt å ta tilskudd av magnesium. Magnesiumtilskudd selger apotekene reseptfritt i pilleform (tabletter) eller som flytende mikstur. Det er viktig å finne den bakenforliggende årsak til mangelen, og behandle eventuell sykdom eller uheldig livsstil som medfører magnesiummangel.

BEHANDLING: Ved påvist mangel bør du ta magnesiumtilskudd i samråd med lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEHANDLING: Ved påvist mangel bør du ta magnesiumtilskudd i samråd med lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Bivirkninger av magnesiumtilskudd

Du bør være klar over at magnesiumtilskudd kan medføre bivirkninger som kvalme, diaré, magesmerter og/eller luft i magen.

Hvilke pasientgrupper bør unngå magnesium-tilskudd?

De som har lavt blodtrykk, ledningsforstyrrelser i hjertet eller nyresykdommer, særlig nyresvikt, skal ikke ta magnesiumtilskudd uten at dette gjøres i samråd med legen.

Kilder:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer