Tror du legen din tar blodprøver for alle næringsstoffene vi trenger? Mange tenker det, men faktisk er det ikke alle næringsstoffer vi har gode blodprøver for. Så selv om du får svar på blodprøvesvar der alle verdiene ligger innenfor referanseområdet, betyr ikke det nødvendigvis at du får i deg alle næringsstoffene du trenger.

Blodprøver er nyttige verktøy for å undersøke helsa vår. Men dessverre kan de ikke fortelle oss alt om hvordan det står til i kroppen vår. Det er nemlig ikke alle vitaminer og mineraler det er hensiktsmessig å måle verdien av i blodet. Det kan skyldes at metabolismen er komplisert og at nivået andre steder i kroppen reflekterer status bedre enn blod. I denne artikkelen skal jeg gjennomgå de vanligste blodprøvene på ernæringsstatus og hvordan de tolkes, samt hva legen din ikke måler i blodprøvene.

Hva unormale verdier i blodprøver kan være tegn på.

Jern

En viktig prøve for å vurdere ernæringsstatus er jern. Jernmangel kan utvikle seg til anemi, eller blodmangel som det kalles på folkemunne. Det finnes en rekke forbindelser i blodet som kan si noe om jernmengden i kroppen. Derfor er disse prøvene litt kompliserte å tolke. Den viktigste prøven for å utrede jernmangelanemi er ferritin (1). Ferritinnivået gjenspeiler jernlageret i kroppen. Men ferritin øker også når det foregår en inflammasjonsprosess i kroppen, som ved sykdom, så i de tilfellene bør andre prøver, som transferrinreseptor, gjøres i tillegg. Jernstatus måles nesten alltid når man tar generelle prøver.

B12

B12 er et vannløselig B-vitamin. B12-mangel kan også føre til anemi, men en annen type enn jernmangelanemi. B12 er vanlig å måle i blodet. Lave verdier er diagnostisk for B12-mangel, men for verdier over nedre grense er det en gråsone der mangel kan forekomme. Derfor bør B12-analysen gjøres sammen med to andre prøver som kan gi bedre svar på om kroppen faktisk har for lite B12 eller ikke. De prøvene heter metylmalonsyre og homocystein (2).

Symptomer på vitamin B12-mangel

Folat

Folat er et annet B-vitamin som også er enkelt og vanlig å måle i blodet. Mangel på folat kan også gi anemi, fordi den inngår i samme metabolske prosesser som B12. P-homocystein øker også ved folatmangel. Derfor kan et høyt inntak av folat, vanligst fra kosttilskudd, gi så høye nivåer at det maskerer en B12-mangel som dermed kan være vanskelig å oppdage (3).

D-vitamin

Mangel på D-vitamin er dessverre relativt vanlig i Norge, og det er derfor blitt en vanlig prøve å ta. Referansenivået for D-vitamin (et gjennomsnitt av verdier i befolkningen som gjerne oppgis i parentes på prøveresultater) ligger derfor lavere enn det som er anbefalt nivå. Et av de største laboratoriene i Norge, Fürst, kommenterer derfor at resultatet bør være over 75 nmol/L, mens referansenivået er 50-150 nmol/ml (4).

Jod

Det har blitt skrevet mye de siste årene om jod-status i Norge, og det er gjort undersøkelser som viser at særlig kvinner i fertil alder har for lave jodnivåer i kroppen. Grunnen til at dette har kommet litt brått på er nok delvis at det ikke går an å måle jod i blodprøver. Jod måles nemlig ved å analysere utskillelsen av jod i døgnurin (5). Du må altså samle opp all urin i løpet av 24 timer for at prøven skal bli god. Aller helst bør også verdien sammenlignes med hvor mye jod du spiser, siden kroppen vil spare jod ved lavt inntak og skille ut overskudd ved høyt inntak.

Siden jod-analyse er så arbeidskrevende vil det stort sett være bedre å vurdere hvor mye jod du spiser til vanlig ved å gjøre en kostanamnese, enn å samle urin. Det er nettopp kostholdsundersøkelser som har vist at nivået av jod er bekymringsverdig lavt hos mange nordmenn. Lav jod-status er spesielt uheldig for gravide, ammende og spedbarn (6).

LES MER: Derfor trenger du jod i kostholdet

Kalsium, fosfat, magnesium, kalium, natrium og klorid

Dette er alle elektrolytter som er vanlige å måle. De sier mest om elektrolytt- og væskebalansen i kroppen, og diverse andre tilstander. Men de er alle dårlige mål på om du spiser nok av disse mineralene. Ved lavt inntak av kalsium vil for eksempel kroppen hente kalsium fra skjelettet, for å opprettholde balansen i blodet, og blodverdiene vil være normale selv om du spiser for lite kalsiumrik mat. Den beste måten å undersøke om skjelettet er sterkt på er faktisk radiologisk. På samme måte er ikke natrium i blodet et godt mål på om du spiser for mye salt (3).

Fettløselige vitaminer

A-, E- og K-vitamin er de resterende fettløselige vitaminene. Disse er ikke vanlige å måle, fordi det er uvanlig å mangle disse i Norge. A-vitamin kan måles i blod og gi et greit bilde av status. A-vitaminmangel kan forekomme ved langvarig fettdiaré eller faste, leversykdom eller inflammasjon (7). E-vitamin kan også måles i blodet, men må sees i sammenheng med mengden lipoproteiner i blodet. K-vitamin i blod er heller ikke vanlig å måle, men kan være lurt ved utredning av enkelte fordøyelsessykdommer eller ved et dårlig kosthold med lite grønne grønnsaker (8).

Sink

Mineralet sink finnes i mange av de samme matvarene som jern (kjøtt, melkeprodukter, fullkorn, belgvekster, nøtter, tofu) men måles ikke like ofte. Sinkmangel er ikke like utbredt som jernmangel, men kan gi alvorlige konsekvenser som redusert vekst hos små barn. Sink i blod finnes både fritt og bundet til albumin. Derfor må albuminkonsentrasjonen i blodet vurderes sammen med mengden sink (10).

B-vitaminer og C-vitamin

Det finnes flere B-vitaminer enn folat og B12 som nevnt i foregående avsnitt; B1, B2, B3, B5, B6, B7. Det er kun for B1, tiamin, det er brukbare blodprøver. Det er sannsynligvis ikke vanlig med mangel på disse vitaminene. C-vitamin i blod avhenger i stor grad av hvor mye du har spist nylig, og det er derfor heller ikke en veldig nyttig blodprøve å ta (3).

LES MER: B-vitaminer

Oppsummering

Husk at det ikke er noe mål i seg selv å analysere alt mulig i blodprøver. Det er viktig å kun gjøre de analysene som er relevante for deg og din helse, derfor måler ikke leger alt mulig hele tiden. Men det er likevel viktig å vite at et blodprøvesvar der alt er innenfor referansenivåene ikke gir et godt svar på om du får i deg de næringsstoffene du trenger.

Hvis du har et veldig begrenset kosthold av en eller annen årsak, har en fordøyelsessykdom eller annen kronisk sykdom kan det være lurt å snakke med lege eller klinisk ernæringsfysiolog om dette, med tanke på vurdering av ernæringsstatus.

Kilder:

1. Hagve T-A et al, Jernmangelanemi – tolking av biokjemiske og hematologiske funn, Tidsskr Nor Lægeforent, 2013 2. Fürst laboratorium, B-VITAMINER, MMA OG HOMOCYSTEIN 3. Mahan KL et al, Krauses Food and the Nutrition Care Process, 13th ed, 2012, Elsevier Health Science 4. Fürst laboratorium, Vitamin D 5. Nasjonal Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, Jod DU 6. Nasjonalt råd for ernæring, Risiko for jodmangel i Norge, 2016 7. Fürst Laboratorium, Vitamin A 7. Drevon C et al, Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold, Tidsskr Nor Lægeforen, 2004 8. Fürst Laboratorium, Sink