Dårlig matlyst: Hva kan årsaken være?

Nedsatt appetitt og tap av matlyst kan ha mange ulike årsaker. Mange sykdommer kan ha dette som symptom.

KAN DET VÆRE SYKDOM: Ved uforklarlig dårlig matlyst over tid bør man oppsøke lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KAN DET VÆRE SYKDOM: Ved uforklarlig dårlig matlyst over tid bør man oppsøke lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tap av matlyst, eller nedsatt appetitt, er et redusert ønske å ta til seg næring.

Hva kan årsaken være?

Det kan være mange ulike årsaker som ligger bak manglende matlyst. Her skal det omtales noen vanlige årsaker med sine mest typiske fremtredende symptomer.
Det gjøres oppmerksom at hverken listen av mulige sykdommer eller de beskrevne symptomer under listete mulige sykdommer er uttømmende.

Infeksjoner

Som regel har pasienter med en pågående infeksjon redusert matlyst. Eksempler på infeksjoner med redusert matlyst er

Sykdommer i fordøyelsestrakten

Det er flere sykdommer i fordøyelsessystemet som kan føre til nedsatt matlyst som for eksempel:

Gastroøsofageal refluks (= «sure oppstøt»)
Sykdommen kan føre til kvalme og dermed til redusert matlyst. Klassisk er en sviende, brennende følelse i magen.

Les mer om reflukssykdom

Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tarmen der diaré pleier å være et ledsagende symptom. Diaréen er ofte tilblandet slim og/eller blod.

Forstoppelse
Ved forstoppelse opplever pasienten som regel ubehag eller smerter i buken og kan oppleve kvalme.

Ileus
Ileus (tarmslyng) er en tilstand der tarminnholdet ikke lenger kan komme seg videre i tarmsystemet. Dette er en potensiell livstruende tilstand slik at 113 bør kontaktes! Symptomene er vanligvis smerter i magen, betydelig nedsatt avgang av luft og avføring og en utspilt buk. Pasienten pleier å være kvalme og kan også kaste opp.

Psykiske sykdommer

Depresjon
Depresjon kan føre til både manglende eller økt appetitt. Andre symptomer på depresjon er blant annet manglende tiltakslyst, initiativløshet, tristhet, søvnproblemer, indre uro og konsentrasjonsvansker.

Spiseforstyrrelse
Ved spiseforstyrrelse har pasienten som regel en forstyrret kroppsoppfatning som kan føre til undervekt. Disse pasienter pleier å være sykelig redd for å legge på seg. Pasienter som kaster opp får ofte tannskader i tillegg.

Hypotyreose («lavt stoffskifte»)

Hypotyreose kan føre til redusert matlyst samtidig som det ofte fører til vektøkning (på grunn av væske i kroppen). Pasientene sliter ofte også med forstoppelse og hes stemme. Som regel fryser pasientene lett. De kan i tillegg være depressive og tiltaksløse, slapp, trøtt og orker lite.

Medisiner

Det finnes flere medisiner som har tap av matlyst som bivirkning. Dersom man mistenker at det er medisiner som bakenforliggende årsak til manglende matlyst bør dette drøftes med behandlende lege.

Kreft

Det fleste kreftsykdommer kan også føre til manglende matlyst.

Aldringsprosess

Redusert appetitt kan være en del av den naturlige aldringsprosessen. Idet man har et mindre energibehov kan man få dårlig appetitt.

LES OGSÅ: Tap av menstruasjon

Kilder: legevakthåndboken.no, nhi.no, helsebiblioteket.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer