Blue Zones: Kostholdsgrepene som gjør at du lever lengre

Noen steder i verden finnes det ekstra mange hundreåringer. Maten de spiser kan være en del av nøkkelen til et langt liv.

NØKKELEN TIL ET LANGT LIV? Vi kan lære noe av de stedene i verden mennesker blir eldst. Foto: Aller Media og Photographee.eu / Shutterstock / NTB
NØKKELEN TIL ET LANGT LIV? Vi kan lære noe av de stedene i verden mennesker blir eldst. Foto: Aller Media og Photographee.eu / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste av oss ønsker å leve lange og gode liv. Det hårete målet må jo være hundre prosent funksjon fra fødsel helt til man dør, for eksempel i en alder av rundt hundre år? Det hadde vært kjekt å få til.

Det er særlig tre livsstilsfaktorer som avgjør hvor lenge du kommer til å leve: Om du røyker, hvor fysisk aktiv du er og hvilket kosthold du spiser.

Så hvilket kosthold forlenger egentlig livet?

Blue Zones: Der flest blir hundre år

Det finnes områder i verden der det bor flere hundreåringer enn andre steder. Hotspots, på en måte. Disse har blitt kalt Blue Zones, og inkluderer populasjoner i Okinawa (Japan), Sardinia (Italia), Nicoya (Costa Rica), Ikaria (Hellas), og Loma Linda (California, USA).

NICOYA, COSTA RICA: Clementina Espinoza (92) kysser sin ektemann, Agustin Espinoza (100). Paret bor i Nicoya, Costa Rica - et av Blue Zones-stedene i verden .Foto: Ezequiel BECERRA / AFP /NTB
NICOYA, COSTA RICA: Clementina Espinoza (92) kysser sin ektemann, Agustin Espinoza (100). Paret bor i Nicoya, Costa Rica - et av Blue Zones-stedene i verden .Foto: Ezequiel BECERRA / AFP /NTB Vis mer

Disse områdene har blitt mye undersøkt opp gjennom årene, og konklusjonen fra studier er at både gener og livsstil nok trolig har virket inn på den gode helsa deres.

Genene det er snakk om har blitt kartlagt i store genetiske studier de senere årene, og arbeidet pågår fremdeles. Disse studiene finner at livslengde henger sammen med gener som påvirker stoffskiftet. Disse genene er knyttet til kroppens omsetning av næringsstoffer, og særlig fettstoffet kolesterol.

Gjennomgående så finner man dette: Mennesker med gener som gir lavt kolesterol gjennom hele livet lever lengre enn mennesker med gener som gir høyt kolesterol gjennom hele livet.

Lag ditt eget Blue Zone-kosthold

Hvordan kan du utnytte den kunnskapen? Jo, du kan spise et variert og godt kosthold som samtidig sørger for at kolesterolet i blodet er lavt – gjennom hele livet. Og det gjør du ved å velge umettet fett i stedet for mettet fett.

Velg magrere matvarer

Her er seks eksempler på gode valg som reduserer mettet fett.

Rent praktisk så velger du da magre meieriprodukter og kjøttprodukter i stedet for fete varianter, og du bruker flytende og myk margarin (eventuelt med plantesteroler) i stedet for hard margarin og smør.

Du unngår også ufiltrert kaffe, du spiser fisk, og du spiser grove kornprodukter.

Legg på et variert utvalg av frukt, bær, grønnsaker, nøtter, frø og belgvekster, og du har et kosthold typisk for Blue Zones.

Ingen garanti

La også det være sagt: det er ikke absolutte sannheter vi snakker om her. Selv om du «gjør alt riktig» så kan ingen garantere deg å bli hundre år gammel. Men du vil kunne øke sjansen for det.

Og selv om du legger til rette for å leve lenge, så er ikke det ensbetydende med et godt liv. Ironisk nok så kan overfokus på helse gi dårligere helse. Forsøk derfor å lage deg noen gode vaner, slik at det går på automatikk det hele. Frigjøre tid og krefter til å drive med andre ting, og tenke på andre ting.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer