Kosthold for eldre

Spørsmål

Min mor og hennes venninner er rundt 80 år. Kan du gi gode råd vedrørende kosthold som tar hensyn til alder, medikamentinntak grunnet ulike sykdommer, (alle kategorier) som også ivaretar behov for skånsom regulering av mage/tarm, giktiske hender og at det generelt skal være enkelt å forholde seg til? Dette er kvinner som ønsker å være så selvstendige og aktive som mulig, de har svært mye kunnskap om kosthold og helse, men heldigvis kommer ny kunnskap hele tiden. Kan du gi generelle råd, men også spesielt råd om et alternativ til store mengder melk (flere liter per dag) for personer med diabetes 1? På forhånd takk.

Kvinne 83
Svar

Hei,


Jeg er helt enig i at det florerer av informasjon om kosthold, også for eldre, og det er flott at din mor og hennes venninner er interesserte i kosthold og helse. Det kan være vanskelig å finne god informasjon - mye kan være misvisende eller direkte galt. 


Jeg skulle gjerne svart utfyllende på spørsmålene dine, men det byr raskt på noen vanskeligheter. Bestillingen din er umulig. Det finnes ikke noe kosthold som tar hensyn til alder, alle kategorier medikamenter, mage-tarm og gikt. Men du nevner også at du ønsker at det skal være enkelt å forholde seg til - og i lys av det kan jeg gi deg noen prinsipper du kan videreformidle til din mor og hennes venninner. Først til ditt siste spørsmål, om inntak av flere liter melk hver dag for personer med diabetes type 1. 


Melk og andre mieriprodukter er en helt fin kilde til mange næringsstoffer. For eldre er også melk en ypperlig kilde til energi/kalorier, protein og vitaminer, mineraler og sporstoffer. Dette kan være nyttig for å klare å få i seg nok energi hvis man er småspist, noe mange eldre er. Generelt vil energi i form av drikke være nyttig i slike tilfeller. Når det er sagt er det ikke nødvendig å drikke flere liter melk daglig "for å få i seg nok næringsstoffer". Man pleier å anbefale omkring 3 porsjoner meieriprodukter daglig, noe som i form av melk vil tilsvare rundt en halv liter (eller mindre hvis man også spiser ost, yoghurt eller andre meieriprodukter daglig). I så måte er det ikke noe spesielt med personer med diabetes type 1. De kan trygt spise som befolkningen ellers, og dette gjelder også når det kommer til meieriprodukter. Det eneste de må tenke på er innholdet av karbohydrater: de må sette insulin i forhold til innholdet av karbohydrater. Og per 100 gram melk (ca 1 dl) er det 4,5 g karbohydrat. Det vil si at to liter melk tilsvarer 90 gram karbohydrater. Det er jo en relativt stor mengde, og kan teoretisk by på utfordringer i forhold til å sette insulin. Uansett, rent ernæringsmessig er det nok ingen fordeler ved å spise eller drikke særlig ut over dette. Ved såpass store mengder er det veldig viktig å tenke på kvaliteten: velg skummet melk framfor de andre typene. Ellers bidrar det mettede fettet til at kolesterolet i blodet kan øke og slik øke sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer. Dette er selvfølgelig ekstra viktig for personer med diabetes type 1, som allerede har en noe økt risiko for nettopp hjerte- og karsykdom.


Kosthold for eldre handler i stor grad om å klare å spise variert innenfor kostrådene, og å få i seg tilstrekkelig med næringsstoffer til at kroppen fungerer slik den skal. Energibehovet/kaloribehovet for eldre henger mye sammen med kroppsstørrelsen, og særlig muskelmassen. Fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde muskelmassen, selv om denne vil tapes/reduseres "naturlig" med alderen. Så selv om energibehovet og energiinntaket synker med alderen, så kan fysisk aktivitet motvirke dette. Og dette er helt sentralt i den aldrende delen av befolkningen. Fordi selv om energibehovet synker, så synker ikke nødvendigvis behovet for vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for disse kan være like høyt som tidligere i livet. For vitamin D kan til og med behovet ØKE med alderen. Derfor bør eldre fokusere særlig på dette vitaminet: være ute i sollys, spise D-vitaminrik mat, og eventuelt ta et tilskudd av D-vitamin (for eksempel tran). I tillegg bør kostholdet generelt være næringsrikt. 


Det er viktig å følge opp eldre som bor alene, er lite fysisk aktive, og som lider av kronisk sykdom. Disse har ofte dårlig matlyst og ensidig kosthold. I tillegg kan en rekke kroppslige endringer påvirke kostinntaket: 

- redusert tannstatus, spyttsekresjon og smaksopplevelse

- redusert tørstefølelse

- redusert tygge- og svelgefunksjon

- redusert magesekktømming (til tarmen), noen som fører til raskere metthet

- økt tendens til forstoppelse på grunn av langsom fordøyelse

- muskelsvakhet


Det er også viktig å tenke på at eldre som spiser og drikker for lite kan bli dehydrerte, og få nedsatt allmenntilstand, hodepine, svekket yteevne, søvnvansker og mental forvirring. 


Her er noen kilder til viktige næringsstoffer for eldre: 

- Kalsium: Melk og meieriprodukter

- Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk

- Vitamin C og antioksidanter: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker

- Fiber og fullkorn: grove brødtyper/kornprodukter, knekkebrød, havregryn

- Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg

- B-vitaminer: Grove brødtyper og meieriprodukter


Noen eldre kan også ha behov for et generelt multivitamintilskudd, særlig ved lav kroppsvekt. 


Når det gjelder å lage mat med gikt, kan det være nyttig å kontakte en ergoterapeut for tilrettelegging i hjemmet. Det finnes en rekke varianter av vanlige hjelpemidler på kjøkkenet som er tilpasset gikthender. For eksempel brødskjærekniv eller potetskreller. 


Håper dette var til hjelp. 


Lykke til!


HIlsen Jacob