Er fedmeoperasjon løsninga?

Spørsmål

Saka gjeld ein slektning, vekt ca 140 kilo, høyde ca 164 cm, 40 år. Han har utvikla høgt blodtrykk og diabetes. Han har i tillegg store smerter i ryggen på grunn av fallskade i barndommen. Har problem med å verta teken på alvor på grunn av ein litt tafatt framtoning. (Asberger) Normalt matinntak, 2-3 måltid om dagen. Matforbruk står ikkje i forhold til vekt. Han ønsker fedmeoperasjon. Avslag så langt frå fedmeklinikken i Stavanger. Framtoning har bidrege. Han vert ikkje teken på det alvor han fortener. Det er nå fire år sidan han første gong bad om operasjon. Er blitt anbefalt tilsvarande klinikk i Haugesund av andre. Når søknad om operasjon skal skrivast (avtalt på forrige legebesøk), tek legen den lettvinte løysinga med å be Stavanger senda sine papir til Haugesund. Dermed blir det ikkje ei ny og uhilda vurdering. Det er i tillegg reist spørsmål overfor fastlege omkring låge verdiar på testosteron og stoffskiftverdien ligg heilt i nedre normalområde. Våre spørsmål: Bør ein ikkje leggja større vekt på hormonell tilstand i forbindelse med operasjon, sjølv om den så vidt er innanfor normalen? Har han krav på ei ny vurdering, på fritt grunnlag av eit nytt legeteam?

Mann 40
Svar

Hei,


Jeg forstår godt at du ønsker det beste for denne personen. Og du stiller gode spørsmål omkring denne saken. 


Kort forklart: det er ikke alle som ønsker et kirurgisk inngrep som faktisk kan få det. 


I Norge bruker vi en rekke kriterier for å vurdere pasienter for fedmekirurgi. Det er derfor legens vurdering av pasienten tilstand opp mot kriteriene som blir avgjørende for om pasienten får operasjon eller ei. Legen må veie potensiell gevinst mot risiko ved behandlingen. Og selv om man oppfyller kravene for operasjon så er det ingen som kan kreve det. 


Det kan hende at hormonnivåer er interessante for legens vurdering. Det er for meg noe ukjent og usikkert. Men det som er sikkert, er at legen ser på det vi kaller risikoprofilen, særlig graden av overvekt/fedme, følgetilstander (sånn som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og diabetes), og pasientens psykiske tilstand. Som regel vil operasjon kreve en lang rekke forberedelser, slik som å gå ned et visst antall kilo i vekt, starte med fysisk aktivitet, og lignende. Dette blant annet for å redusere risikoen ved selve operasjonen. 


Det sagt – du trekker frem et viktig poeng: pasienten kan kreve en ny vurdering ved et annet sykehus. Men enda viktigere er det kanskje å finne ut, svart på hvitt, hvorfor han fikk avslag til å begynne med. Var det på grunn av «en litt tafatt fremtoning», som du skriver, eller var det en annen årsak? Og er det noe som kan gjøres for å imøtekomme denne årsaken? 


Husk uansett på at en fedmeoperasjon ikke er noen endelig løsning – det er en måte å flytte problemene. Operasjonen vil kreve tett oppfølging resten av livet, blant annet for å hindre ny vektoppgang, samt å hindre at pasienten utvikler mangelsykdommer. 


Lykke til!


Hilsen Jacob