Vitamin K

Vitamin K kan blant annet forebygge beinbrudd.

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er vitamin K?

Vitamin K er navnet på en stor gruppe kjemiske stoffer som har en rekke funksjoner spesielt relatert til blodlevring (koagulering), beinvev, nervevev og blodårer. Det finnes to ulike naturlige former. Disse kalles for vitamin K1 (fyllokinon) og K2 (menakinon). Som oftest snakker man om de to under ett som vitamin K.

Det finnes også flere syntetiske former, blant annet vitamin K3 (menadion) og K4 (menadiol). Absorpsjonen variere fra 10-80 prosent. Det meste tas opp i tynntarmen og er avhengig av galle og enzymer fra bukspyttkjertelen.

Vitaminet transporteres av lipoproteiner i lymfesystemet til leveren, som lagrer det, og det lagres også i benvev. I motsetning til andre fettløslige vitaminer er imidlertid kroppens lager relativt lavt, så man trenger regelmessig tilførsel av vitamin K.

LES OGSÅ:
image: Trenger vi tilskudd av vitamin K?

Trenger vi tilskudd av vitamin K?

Funksjoner og forekomst

Vitamin K1 finnes i grønne bladgrønnsaker som brokkoli, spinat og grønnkål, enkelte planteoljer (raps-, soya- og olivenolje, men ikke i mais- og solsikkeolje) og og til dels i egg, frukt, kjøtt og meieriprodukter.

Vitaminet har først og fremst en antikoaguleringsfunksjon, noe som vil si at det hjelper blodet med å levre seg. Det er denne prosessen som reduseres hos dem som tar blodfortynnende medisiner (warfarin). Vitaminet ødelegges av lys. Av den grunn bør for eksempel planteoljer oppbevares mørkt.

Vitamin K2 produseres av bakterier i tarmen, men finnes også i lever, enkelte oster og gjærede produkter som natto (gjærede soyabønner). Tidligere trodde man at det som kroppen produserer selv er nok, men forskning viser at det kanskje er en fordel å få i seg mer enn dette, spesielt med tanke på benhelsen.

Anbefalt inntak

Ifølge de nordiske anbefalingene for ernæring fra 2004 foreligger det ikke nok data til å gi noe anbefalt daglig inntak av vitamin K, men 1 μg/kg/dag er angitt for både barn og voksne. Dette er basert på hva som skal til for at antikoaguleringssystemet i kroppen skal virke, men det tar ikke hensyn til hva som er optimalt for en best mulig ben- og hjertehelse.

De britiske anbefalingene er de samme; 1 μg/kg/dag, mens amerikanske anbefalinger ligger på totalt 2-75 μg/dag for barn avhengig av alder, 90 μg/dag for kvinner og 120 μg/dag for menn.

image: Hvem trenger vitamin D-tilskudd?

Hvem trenger vitamin D-tilskudd?

Inntak i det norske kostholdet

Tallene fra den landsrepresentative kostholdsundersøkelsen NORKOST II (1997) viser gjennomsnittlig inntak av forskjellige matvarer hos 2672 voksne menn og kvinner i alderen 16-79 år. Resultatene fra denne viser at både kvinner og menn har et betydelig lavere inntak av vitamin K enn de amerikanske myndighetene anbefaler. Daglig inntak utgjør nemlig bare 40–45 prosent av det dette.

Disse beregningene er imidlertid usikre på grunn av begrensede analyser av matvarer. Dessuten er flere matvarer kun analysert for innholdet av vitamin K1, og ikke av K2. Men selv om vitamin K2 ikke er tatt med ved analyse av mange matvarer, er det sannsynlig at inntaket av vitamin K er betydelig lavere enn optimalt. Den norske matvaretabellen har ikke verdier for vitamin K i det hele tatt.

Mangel

På grunn av et lavt lager, et relativt lavt innhold i morsmelk (som er avhengig av mors kosthold) og en uutviklet tarm som produserer lite vitamin K, får alle nyfødte tilført vitamin K etter fødselen. Vitamin K er et såkalt fettløselig vitamin, noe som vil si at man trenger fett for å ta det opp. Ved tilstander der man har et dårlig opptak av fett eller ved et svært lavt fettinntak kan man risikere mangel.

Mangel er også sett hos personer som har fått langvarig parenteral (intravenøs) ernæring uten vitamin K. Bruk av antibiotika kan føre til forandringer i tarmfloraen, noe som igjen kan redusere produksjonen av vitamin K2. Selv om mangel forekommer svært sjelden, betyr ikke dette at et høyere inntak enn det vi har i dag er bra for helsen, og dette forskes det mye på.

LES OGSÅ:
image: Mat som reduserer kolesterolet

Mat som reduserer kolesterolet

Toksisitet

Det finnes ikke noe grunnlag for å si at høye doser av de to naturlige formene for vitamin K er farlig. Studier på vitamin K1 viser at inntak på opp til 10 mg/dag, i hvert fall i perioder, er ufarlig. Syntetiske varianter, spesielt K3, er imidlertid assosiert med leverskader og hemolytisk anemi i store doser, og bør derfor bare gis ved spesielle behov.

Vitamin K og benhelse

Særlig vitamin K2 antas å spille en rolle for benstrukturen. Proteinene osteocalcin er avhenginge av vitamin K2, og disse er med på å binde kalsium i benvevet. Ved å sammenligne land som Norge og Japan har man funnet store forskjeller i forekomsten av lårbensbrudd. Benbrudd er sjelden i Japan, men forekommer veldig hyppig i Norge.

Dessuten er det også slik at kvinner brekker ben oftere enn menn i de fleste land, og det er derfor litt oppsiktsvekkende at norske menn brekker lårhalsen oftere enn japanske kvinner. Dette kan tyde på at det er store forskjeller i risiko mellom Norge og Japan, og at deler av denne risikoen kan være å finne blant faktorer man tidligere ikke har sett så mye på.

I Japan spiser man mye natto, som er soyabønner som er fermentert (gjæret) med spesielle bakterier. Natto er svært rik på vitamin K2, og i dag får man kjøpt et vitamintilskudd som er er laget av natto (MenaQ7). Man har funnet en positiv sammenheng mellom inntak av natto og blodets innhold av vitamin K2, og det er også vist at inntak av både soya og vitamin K2 har sammenheng med høyere bentetthet.

Man har sett at i de delene av Japan hvor man inntar natto daglig er også forekomsten av brudd mye lavere enn i andre deler av Japan. I Japan har man i både dyreforsøk og i studier av mennesker sett at natto har en positiv effekt på bentettheten.

En ny japansk oversiktsartikkel fra 2009, som gikk gjennom syv randomiserte studier på vitamin K og benhelse hos kvinner, konkluderte med at tilskudd av både vitamin K1 og K2 økte benstyrken og reduserte risikoen for benbrudd.

En annen studie fra 2006 gikk gjennom 13 studier, som alle, bortsett fra én, fant redusert reduksjon av benmasse ved både vitamin K1- og K2-tilskudd. Syv studier fant en sammenheng mellom vitamin K2 og benbrudd.

Andre mulige positive effekter

Forskning har også vist en mulig effekt av vitamin K2 på hjerte- og karsykdommer. En nederlandsk studie fra 2004, som inkluderte nesten 5000 menn og kvinner, fant en betydelig reduksjon i åreforkalkning og dødelighet av hjertesykdom i forbindelse med inntak av vitamin K2.

Behov for tilskudd?Selv om det etter hvert foreligger mange positive forskningsresultater om fordelene med vitamin K og helse finnes det altså ingen offisielle anbefalinger for verken daglig inntak eller behov for ekstra tilskudd. De fleste studiene konkluderer med at det sannsynlivis er en fordel å øke inntaket av matvarer som inneholder mye vitamin K1 og 2, men de kommer ikke med konkrete anbefalinger om tilskudd.

Det har kommet flere tilskudd på det norske markedet i det siste, som MenaQ7, Møller’s Godt for Benbygningen og Nycoplus Calsium + vitamin K og D. Generelle multivitaminer inneholder ikke vitamin K.

Kilder:

  • Nordic Nutrition Recommendations 2004, 4. utgave, Nordic Council of Ministers
  • Manual of Dietetic Practice, 4.utgave, Thomas og Bishop
  • Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:1650-4
  • Iwamoto et. al, High-dose vitamin K supplementation reduces fracture incidence in postmenopausal women: a review of the literature, Nutr Res. 2009 Apr;29 (4):221-8
  • Cockayne et. al, Vitamin K and the prevention of fractures: systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, Arch Intern Med. 2006 Jun 26;166 (12):1256-61
  • Opplysningskontoret for meieriprodukter: www.melk.no
  • Geleijnse et.al, Dietary intake of menaquinone is associated with a reduced risk of coronary heart disease: the Rotterdam Study. J Nutr 2004 Nov;134(11):3100-5

Oppdatering 2.10.2018: Formatering av tekst rettet. Sykepleier Elisabeth Lofthus