Riktig oppbevaring av matvarer kan redusere risikoen for sykdom, og samtidig begrense matsvinn. Her finner du informasjon om holdbarhetsmerking, ulike matvaregrupper og risiko for sykdom.

LES OGSÅ: Listeria smitter gjennom matvarer

Holdbarhetsmerking

Alle matvarer som selges i emballasje skal i utgangspunktet merkes med holdbarhetsdato. Markeringen bestemmes av produsenten av matvaren og tar hensyn til smak, kvalitet og utseende, i tillegg til matvaretrygghet. Utløpsdatoen betyr ikke alltid at maten bør kaster, her finnes et viktig skille i formuleringen på pakningen:

• «Best før»: Matvarer merket med «best før»-dato kan selges av butikk etter utløpsdato. Produktet kan ha nedsatt kvalitet, men risikoen for at produktet er helseskadelig er lav.
• «Siste forbruksdag»: Matvarer merket med «siste forbruksdag», kan raskt bli helseskadelig etter utløpsdato, og kan derfor ikke selges etter dette.

Noen matvarer er unntatt fra kravet om holdbarhetsmerking. Dette gjelder frisk frukt og grønnsaker, ferske bakevarer og alkoholprodukter med styrke over 10%.

LES OGSÅ: Kjøkkentabben som gjør deg syk

Myte at vi kan smake oss frem til matvaretrygghet

Seniorforsker ved Nofima, Solveig Langsrud, leder et stort Europeisk forskningsprosjekt (Safeconsume) som handler om hvordan forbrukere skal håndtere mat på en trygg måte. Hun forteller at folk flest lukter på maten for å vurdere om den bør kastes:

- Vi hadde en spørreundersøkelse der vi spurt om hva folk gjorde med ferske kjølevarer når det var gått over siste holdbarhetsdag. Da viste det seg at 77% lukter på maten, 48% ser på maten, 31% smaker på maten, 19% kaster maten og 25% bruker den så lenge det ikke har gått for lang tid.

LES OGSÅ:

Allergi mot fisk gir ofte kraftige symptomer

Mange tror altså at man kan vurdere om mat er trygg ved å se, lukte og smake på den. Langsrud spesifiserer at dette er en myte:

- Hvis mat har blitt oppbevart for lenge, ved for høy temperatur eller blitt utsatt for luft eller lys endrer smak og utseende seg. Det kan for eksempel dreie seg om harskning som ved middagsrester av fet fisk, kjeks - eller bakterier som gir forråtnelse. Det er ikke farlige bakterier, virus og parasitter som gir dårlig lukt og smak. Våre sanser egner seg derfor ikke for å vurdere om maten er trygg.

Egg

Egg er merket med «best før»-dato. Det er anbefalt å oppbevare egg i kjøleskap. Ved korrekt oppbevaring kan egg være holdbare i flere uker etter utløpsdato. Smitte av bakterien salmonella er den vanligste helserisikoen forbundet med egg. I Norden er forekomsten av salmonella svært lav sammenlignet med andre land. Man bør derfor være mer forsiktig med egg i utlandet, der anbefales det å kun spise varmebehandlet egg. Langsrud påpeker at selv om det ikke er risiko for salmonella i butikkjøpte egg i Norge, har man ikke samme garantien med egg fra private høner:

- Man har ikke samme garantien for trygg produksjon med egg fra høner på tunet eller i hagen. Forekomst av salmonella fra «villa-høner» er usikker, men vi har Salmonella i villfugl i Norge, så det er en fare for smitte.

Melk og melkeprodukter

Melk er merket med «best før»-dato. Melk kjøpt i butikk er pasteurisert. Men melkeprodukter kan bli raskt dårlige i romtemperatur, det kan gi oppvekst av helsefarlige bakterier som Bacillus cereus. Upasteuriserte melkeprodukter (produkter der rå melk ikke er varmebehandlet av produsent) er ekstra utsatt og kan gi smitte av blant annet Listeria og Campylobacter.

Melk som er varmet opp til 72°C i 15 sekunder (lavpasteurisert) merkes med «best før»-dato 13 dager etter tapping. Ved oppvarming til høyere temperatur (ultrapasteurisering) får melken holdbarhet på 6 måneder, dette gjelder blant annet laktosefri melk.

Melk.no testet holdbarheten av melk fra flere ulike produsenter i 2016, og fant ut at melken var fult brukbar over 30 dager etter utløpsdatoen. De anbefaler å oppbevare melken nederst i kjøleskapet, der det er kaldest, og ikke i kjøleskapdøren.

Fisk og skalldyr

Fisk og skalldyr er vanligvis merket med dato for «siste forbruksdag». Fryste produkter kan være merket med «best før» under forutsetning at de oppbevares i fryser. Magre fiskeprodukter har lengre holdbarhet i fryser enn fet fisk. I romtemperatur kan fisk raskt få oppvekst av helsefarlige bakterier, som Listeria. Fare for listeriasmitte er grunnen til at gravide frarådes rå, eksotiske, fiskeprodukter.

Kjøtt og kylling

Kjøtt- og kyllingprodukter er vanligvis merket med dato for «siste forbruksdag». Fryste produkter kan være merket med «best før» under forutsetning at de oppbevares i fryser. Kjøtt og kylling blir raskt dårlig i romtemperatur. Farseprodukter som kjøttdeig og kyllingkjøttdeig har kortere holdbarhet enn hele stykker. Tilstrekkelig varmebehandling av kjøtt og kylling er viktig for å ta livet av bakterier på overflaten. Farseprodukter må gjennomstekes. Ved tilberedning bør særlig rå kylling holdes adskilt fra annen mat. Det anbefales grundig vask av kniver, skjærebrett og annet utstyr som har vært i kontakt med rå kylling for å forhindre smitte av blant annet campylobacter.

- Kokte kjøtt- og kyllingprodukter, uten konserveringsmidler bør ikke spises etter utløpsdato. - Da er det fare for smitte av Listeria. Noen mennesker er ekstra sårbare for Listeria-infeksjon, som gravide, eldre over 70 år, og andre med redusert immunsystem, forteller Langsrud.

Listeria kan også vokse ved kjøletemperatur, det gir en ekstra utfordring i henhold til noen produkter:

- Matvarer som ikke har konserveringsmidler og som lagres lenge kjølig, som for eksempel noen typer pålegg, salatkylling og myke oster, kan gi oppvekst av Listeria. Utsatte grupper må være ekstra nøye med å sjekke holdbarhetsdatoen på denne type produkter og følge med på at kjøleskapet holder under fire grader. Dersom man varmebehandler produktene, dør Listeria, avslutter Langsrud.

Les også: Listeria

Grønnsaker, frukt og bær

Grønnsaker, frukt og bær er merket med «best før»-dato, eller er helt uten datomerking. Det er liten risiko forbundet med å spise denne gruppen matvarer i forhold til langvarig oppbevaring. Særlig produkter som er importert kan være forurenset med bakterier eller virus som gir smittsom diarèsykdom, det anbefales derfor å skylle matvarene grundig.

Dårlig hygiene hos produsent kan gi bakterier fra avføring på produktene, dette kan føre til en rekke sykdommer, blant annet smittsom e.coli-infeksjon.

LES OGSÅ:

Matvareallergi og matvareintoleranse - hva er forskjellen?

Kilder:

Opprinnelig skrevet 08.10.2018.

• Mattilsynet: Holdbarhetsmerking på matvarer. 2017.
• Mattilsynet: Matportalen, matvaregrupper. Besøkt 2018.
• Ulleberg, E. Opplysningskontoret for Meieriprodukter: Melken er holdbar mye lenger enn du tror. Besøkt 2018.