Laktosefri eller laktoseredusert?

Utvalget av laktosereduserte produkter i butikkene har eksplodert de senere årene. Men hvem bør velge laktosefritt, og for hvem holder det med laktoseredusert?

MELKEPRODUKTER varierer i laktoseinnhold, noen har naturlig lavt innhold, andre kan gjøres laktosereduserte. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
MELKEPRODUKTER varierer i laktoseinnhold, noen har naturlig lavt innhold, andre kan gjøres laktosereduserte. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse er en tilstand som skyldes at kroppen ikke produserer nok av enzymet laktase, som deler opp laktose før det absorberes over tarmveggen og inn i kroppen. Dermed sendes laktosen videre til tykktarmen der den fermenteres (brytes ned) av bakteriene i tarmen. Denne fermenteringen danner gass og trekker vann inn i tarmen. Symptomene på laktoseintoleranse er derfor vondt i magen, mye luft, rumling i magen, løs mage eller diaré. Det er ikke farlig å spise laktose selv om man er laktoseintolerant, men det gir ubehag i varierende grad.

Laktoseintoleranse er uvanlig blant etniske nordeuropeere og nordamerikanere, men i andre deler av verden er det å være laktoseintolerant som er normalen. Dette skyldes genetiske forskjeller som er blitt nedarvet i generasjoner.

Laktoseintoleranse inntreffer stort sett i barneårene eller ungdomsårene. Det er altså veldig sjeldent at spedbarn og små barn er laktoseintolerante, sannsynligvis fordi morsmelk inneholder veldig mye laktose.

image: Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse

Forskjellen på melkeallergi og laktoseintoleranse

Det er derfor naturlig at spedbarn er tilpasset å tåle morsmelk. Hvis barnet er genetisk disponert for laktoseintoleranse så produserer kroppen etterhvert gradvis mindre laktase, og man kan begynne å reagere på matvarer med mye laktose, som iskrem, risgrøt, brunost eller et stort glass melk.

Også eldre kan oppleve gradvis økende laktoseintoleranse selv om man har tålt laktose i voksen alder. Laktoseintoleranse kan også være forbigående, for eksempel i forbindelse med en tarmsykdom som gir skade på tarmen eller langvarig diaré som gjør at laktasen slites bort.

LES OGSÅ: Tåler barnet mitt melk?

Laktose i mat

Laktose er karbohydratet som finnes naturlig i kumelk. Det er dermed meieriprodukter som er hovedkilden til laktose i kostholdet. I meieriprodukter uten andre tilsetninger som sukker eller frukt tilsvarer mengden karbohydrater som er oppgitt på produktet mengden laktose. I vanlig melk er det for eksempel 4,5 gram laktose per desiliter, mens i fast ost så er det ofte null gram karbohydrat. Det er fordi karbohydratene brukes opp av mikroorganismer i prosessen med å lage ost, slik at produktet blir naturlig laktosefritt. Unntaket er brunost, som har høyt innhold av laktose. Det samme har prim (se tabell).

Brunost er en laktosebombe. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock
Brunost er en laktosebombe. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock Vis mer

For å lage produkter med mindre laktose så tilsettes enzymet som spalter laktose direkte i produktet. Det er på ett vis det samme som skjer i kroppen når vi produserer laktase som spalter laktose, bare at det skjer i prosessen med å lage matvaren før vi spiser den. Laktasen spalter laktose til bestanddelene sine, som er sukkermolekylene galaktose og glukose. I laktosefrie produkter er det fortsatt karbohydrater, siden laktosen ikke fjernes men spaltes til sine bestanddeler. Det går også an å filtrere bort noe av laktosen, da blir karbohydratinnholdet lavere. Utover dette er laktosefrie og -reduserte produkter like næringsrike som laktoseholdige melkeprodukter.

Laktosefritt eller laktoseredusert

Det kan være litt forvirrende at det er ulike betegnelser på produkter med mindre laktose. I følge TINE (2) skal det være mindre enn 1 gram laktose per 100 gram matvare for å kalle produktet laktoseredusert. Laktosefrie produkter derimot skal inneholde under 0,01 gram laktose per 100 gram matvare. Disse betegnelsene betyr det samme i hele Norden, men grensene kan være annerledes andre steder i verden.

Selv om man er laktoseintolerant, så tåler de fleste likevel litt laktose. Det er en faktisk vanlig å tåle hele 12 gram laktose i ett måltid for personer med laktoseintoleranse (1). Det tilsvarer laktoseinnholdet i et lite glass vanlig melk. Dermed vil de aller fleste med laktoseintoleranse tåle laktosereduserte produkter helt fint, og mange vil også tåle mindre mengder vanlige meieriprodukter. Det er en praktisk fordel, fordi laktosefrie produkter stort sett er de aller dyreste. Det er også mange som opplever å tåle fermenterte melkeprodukter bedre enn søtmelksprodukter. Kefir, yoghurt, kulturmelk eller Biola kan være lurt å prøve. De aller færreste vil altså ha behov for helt laktosefrie produkter.

Kefir, som lages av kefirkorn som på bildet, tåles ofte godt av laktoseintolerante personer. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock
Kefir, som lages av kefirkorn som på bildet, tåles ofte godt av laktoseintolerante personer. Foto: NTB Scanpix /Shutterstock Vis mer

Laktose er ikke farlig

Mange velger å unngå all laktose i kostholdet for å være på den sikre siden. Det er kanskje ikke så lurt. Laktose kan nemlig ha positive helseeffekter. Laktose er vist å bidra til økt mengde av de gunstige tarmbakteriene Bifidobacterier hos barn, det har lav GI (glykemisk indeks, et mål på blodsukkerstigning), det bidrar i liten grad til utvikling av karies og laktose gir heller ikke den belønnsingseffekten i hjernen som andre sukkerarter gjør (1).

Det er også kjekt å vite om man tåler litt laktose når du skal spise mat du ikke har laget selv. Hvis du får mat servert utenfor hjemmet som ikke er laktosefri er det fint å vite om du tåler litt laktose og kan si ja takk, eller må unngå det helt. Å prøve seg frem hjemme med hvilke mengder man tåler av vanlige melkeprodukter er lurt. Det finnes også laktase-tabletter på apotek, som kan være nyttige når man spiser ute. I tillegg bidrar melk med viktige næringsstoffer i kostholdet, så hvis du reagerer på laktose er det lurt å enten velge laktosereduserte produkter, eller erstatte melkeproduktene med annen næringsrik mat.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Jacob Juel Christensen KOST OG ERNÆRING
Få svar innen 3 dager for 289,-

Kilder:

  1. Romero-Velarde E et al, The Importance of Lactose in the Human Diet: Outcomes of a Mexican Consensus Meeting, Nutrients, 2019
  2. TINE.no Forskjellen på laktoseredusert og laktosefri