Folat

Folat er et B-vitamin. Du som planlegger å bli gravid, og er gravid i første trimester er anbefalt å ta folattilskudd. Men det finnes også andre tilstander som gjør at man kan ha mangel på folat.

FOLATTILSKUDD: Folat finnes i maten, som for eksempel i brokkoli. Kvinner som ønsker å bli gravid blir anbefalt å ta folat-tilskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FOLATTILSKUDD: Folat finnes i maten, som for eksempel i brokkoli. Kvinner som ønsker å bli gravid blir anbefalt å ta folat-tilskudd. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hva er folat?

Folat er et B-vitamin som er nødvendig for at arvestoffet, DNA, skal kunne kopieres. Folat er også viktig for celledelingen, inkludert dannelsen av røde blodceller og syntese av proteiner. Andre navn på folat er vitamin B9, folsyre, folinsyre og folacin.

Folat er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt under svangerskapet, og mangel på folat er knyttet til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av hjernen.

Hvilke matvarer inneholder mye folat?

Dypgrønne grønnsaker, som for eksempel spinat og brokkoli er naturlige kilder som inneholder mye folat. I tillegg finnes folat blant annet i kjøtt, lever, egg, grovt brød og andre kornvarer, tørre bønner og sitrusfrukter.

FOLATTILSKUDD FØR DU BLIR GRAVID: Det er anbefalt å ta folattilskudd når du planlegger å bli gravid, og de første tre månedene i svangerskapet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FOLATTILSKUDD FØR DU BLIR GRAVID: Det er anbefalt å ta folattilskudd når du planlegger å bli gravid, og de første tre månedene i svangerskapet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Folatmangel

Folatmangel i svangerskapet: Folatmangel fører til forstyrret celledeling. Celledeling og dannelse av proteiner er nødvendige prosesser i dannelsen av nevralrøret. I svangerskapets første måneder kan mangel på folat føre til misdannelser som ryggmargsbrokk og manglende utvikling av hjernen.

Hos folk flest: Mangel på folat som følge av dårlig kosthold er uvanlig i Norge, unntatt hos alkoholikere og gamle som kan ha et svært mangelfullt kosthold. Den viktigste årsaken til folatmangel er cøliaki, som fører til dårlig opptak fra tarmen. Folatmangel kan også forekomme ved bruk av enkelte legemidler.

Langvarig medisinering med legemidler mot epilepsi og depresjon og bruk av p-piller kan i sjeldne tilfeller føre til folatmangel.

Folatmangel fører til en bestemt form for blodmangel som kalles megaloblastisk anemi. Symptomene på dette er generelle: slapphet, trøtthet, kvalme og diare, hodepine og irritabilitet.

Når skal du ta folat?

Det anbefales at alle kvinner som planlegger graviditet tar folat, aller helst fra før svangerskapet, og frem til fullførte 3 måneder av graviditeten. I Norge har folat-tilskudd vært anbefalt til gravide siden 1998.

Lukkingen av ryggmargen skjer tidlig i svangerskapet. Dersom du ikke har tatt folattilskudd før graviditeten, er det derfor viktig at du kommer i gang med tilskudd så snart som mulig når du får vite at du er gravid.

Resten av svangerskapet: Det er de første ukene i svangerskapet at det er ekstra viktig med folat. Men også gjennom resten av svangerskapet og i ammeperioden kan det lønne seg å ta folattilskudd.

På samme måte som for folat, bør mange gravide ta tilskudd av jod fra de planlegger å bli gravide eller slutter med prevensjon. Dette er inkludert i ny Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som Helsedirektoratet lanserte 6. juni i år.

Hvor mye folat skal du ta?

Dagsbehovet for folk flest er ca. 0.3 mg.

Du som planlegger graviditet eller som er gravid til og med uke 12, anbefales et daglig folatinntak på 0,4 mg. (400 mikrogram), ifølge Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen for å forebygge nevralrørsdefekter, som ryggmargsbrokk.

De færreste kvinner i Norge får i seg så mye folat gjennom kosten. Derfor anbefales det at alle kvinner i denne gruppen folattilskudd daglig i form av en tablett. Denne får du kjøpt uten resept på apoteket. I tillegg lønner det seg å ha et sunt kosthold med mye folatrike matvarer.

Bivirkninger?

Det er ikke kjent at store mengder folat er farlig. Folat har heller ingen kjente bivirkninger.

Du kan imidlertid få uheldige bivirkninger dersom du tar mange multivitamintilskudd i steden for rent folatilskudd for å oppnå anbefalt dagsdose. Da kan du blant annet få for mye A-vitamin, som er uheldig for fosteret.

Kvinner med økt risiko

Kvinner som bruker medisiner mot epilepsi, som tidligere har født barn med ryggmargsbrokk, eller der hvor det er tilfelle av ryggmargsbrokk i hennes eller barnefarens familie, har økt risiko for å få barn med ryggmargsbrokk. Disse kvinnene bør følges ekstra nøye opp og få ekstra høye doser folat, (4 mg i steden for 0,4 mg) under oppfølging av lege. Disse kvinnene får også tilbud om fosterdiagnostikk uansett alder.

Folat beskytter godt!

Store studier har vist at man kan redusere risikoen for ryggmargsbrokk drastisk ved å la kvinnene ta folat. Hvis alle gravide kvinner tar folattilskudd, tyder utenlandske studier på at mellom 50 og 75 % nye tilfeller kan unngås! Dette gjelder både blant kvinner generelt, og blant kvinner som tidligere har hatt et svangerskap med ryggmargsbrokk eller annen nevralrørsdefekt.

Studiene har også vist at det gir større og sikrere beskyttelse ved å ta folat som kosttilskudd i steden for å satse på å få nok folat gjennom kostholdet.

Allikevel vil et kosthold rikt på folat være både sunt og smart: det vil gi et godt utgangspunkt for de kvinnene som ikke har tatt folsyre før de ble gravide.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Jacob Juel Christensen

Jacob Juel Christensen

KOST OG ERNÆRING

Send inn spørsmål

Kilder og revisjoner:

Revisjon 26.11.2018 av: Alf Kristoffer Ødegaard, lege og Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Oppdatert 09.09.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.
Opprinnelig skrevet 29.11.2005 av Cecilie Arentz-Hansen, lege. Kilder: Kilder:-Lumley J, Watson L, Watson M, Bower C. Periconceptional supplementation with folate and/or multivitamins for preventing neural tube defects. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 3-Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS 1179, 5/2005