Er lettbrus helseskadelig?

Det er få matvarer det er knyttet så mye usikkerhet rundt som lettbrus. Er det sunt eller usunt?

LETTBRUS: Ufortjent dårlig rykte? Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
LETTBRUS: Ufortjent dårlig rykte? Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Ikke helsefremmende

Først og fremst, lettbrus er ikke en helsefremmende matvare. Utover å bidra med væske, inneholder det ingen næringsstoffer vi trenger. Spørsmålet er derfor om lettbrus er relativt nøytralt for helsen vår, eller negativt. Men, hvor sunt noe er avhenger også av hva du sammenligner det med. Svaret blir ganske annerledes om man sammenligner med vann eller vanlig sukkerbrus.

Brus er ikke bra for tennene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
Brus er ikke bra for tennene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Tannhelse

Et helseaspekt som ikke snakkes så mye om rundt brus og lettbrus er tannhelse. Her er det ingen tvil om at sure drikker påvirker emaljen på tennene negativt. Dette gjelder både sukkerholdig brus, lettbrus, juice, smaksatt kullsyreholdig drikke og energidrikker (1). Et godt argument for å begrense inntaket av lettbrus er altså for å ta vare på tennene. Likevel er det oftest ikke dette de fleste er bekymret for, det er stort sett innholdet av søtningsstoffer i brusen.

Søtstoffer i brus

De fleste sukkerfrie brustyper er søtet med aspartam og acesulfam K. Disse klassifiseres som intense søtstoffer, og er omtrent 150 ganger søtere enn sukker. Derfor trengs det små mengder i maten for å oppnå ønsket søthet. For å vurdere om et stoff, søtstoff eller andre stoffer, er trygt å bruke må man både vurdere stoffet i seg selv, men også hvor mye befolkningen inntar av det og om det er trygt i de konsentrasjonene.

«Høyt inntak av søstoffer gir ikke økt risiko for kreft, hjertesykdom og demens.» VKM

Både aspartam og acesulfam K er vurdert med tanke på dette av både europeiske helsemyndigheter (2,3) og i Norge av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) (4). VKM har også vurdert om disse er trygge basert på mengden nordmenn får is seg, også for personer som har et høyt inntak av søtstoffer. Konklusjonene er at disse mengdene er trygge, og at de ikke har noen sammenheng med sykdommer som kreft, hjertesykdom eller demens slik det hevdes enkelte steder.

Hvorfor spriker forskningen?

Mye av usikkerheten rundt lettbrus knytter seg nok til sprikende overskrifter på nett og i mediene. Lettbrus er et populært tema hos typiske "clickbait-nettsider" der kvaliteten på det som skrives mildt sagt er varierende. Som forbruker er det derfor blitt ekstra viktig å utvise god kildekritikk når du kommer over bastante overskrifter på nett. Disse nettsidene oppgir sjelden kilden de baserer saken på, eller de linker til en annen tilsvarende side. Ta derfor slike artikler med en stor klype salt, og les gjennom før du deler videre.

LES MER: Faktisk.no har tilbakevist påstander om at lettbrus fra useriøse nettsteder.

En annen utfordring er at resultatene fra en studie kan være nyanserte i forskningsartikkelen, men av overskriftene fremstår det som om de representerer en ny sannhet. Ulik forskning gir også ofte ulike resultater, så studier må sees i sammenheng. Det er også spesielle utfordringer rundt forskning på kosthold. Mange store studier ser på kostholdet hos mennesker i en kort periode, kanskje en uke, eller et par dager spredt utover en tidsperiode. Deretter følges deltakerne opp etter mange år, for å se hvilke sykdommer de har utviklet. Man kan se tendenser til sammenhenger i et sånt type materiale, men det er for unøyaktig med tanke på årsakssammenheng (hva kom først, høna eller egget) til å trekke bastante konklusjoner. Det er også vanskelig å si noe sikkert om en enkelt faktor, som lettbrus, når vi spiser og drikker så mye annet i løpet av dagen, uken og året. Slike studier må kompletteres med studier der man ser på hvordan ulike matvarer eller stoffer metaboliseres i kroppen, og leter etter mekanismen for hvordan de kan føre til et gitt helseutfall som en sykdom.

LES OGSÅ: Betennelsesdempende kosthold

Kort oppsummert så viser den første typen studier ofte sammenheng mellom lettbrus og ulike sykdommer, mens den andre typen ikke gir noen forklaring på hva denne sammenhengen skyldes. Derfor er det sannsynlig at mye av forskningen på lettbrus påvirkes av revers kausalitet. Dette skjer når sammenhengen mellom to faktorer egentlig går motsatt vei. For eksempel ser man i noen studier at personer som drikker mest lettbrus også har høyest kroppsvekt og flere livsstilssykdommer enn normalvektige. Det kan være at lettbrus gir overvekt, men det kan også være at personer med høy vekt velger lettbrus i et forsøk på å unngå ytterligere vektøkning. Dermed er det egentlig overvekten som gir helseplagene, ikke lettbrusen. Lignende metodeproblematikk gjelder også forskning på sammenhengen med insulinresistens og diabetes type 2, der overvekt er en konfunderende faktor.

De samme søtstoffene brukes i de fleste typer lettbrus. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
De samme søtstoffene brukes i de fleste typer lettbrus. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Søtstoff og insulin

Mange har hørt at søtstoffer i lettbrus påvirker insulinutskillelsen. Det gjør de i praksis ikke. Derfor er søtstoffer trygge å bruke for personer med diabetes. Men, det er kommet noe forskning de seneste år som tyder på at lettbrus og søtstoff kan påvirke insulinresponsen via effekter i tarmen (5). Hypotesen er at denne effekten skjer via reseptorer i tarmen og/eller endringer i tarmfloraen. Det kan også hende at søtstoffene påvirker appetitt via lignende mekanismer. Dette er et interessant felt, men det er veldig vanskelig å studere siden vi mangler grunnleggende kunnskap om tarmfloraens betydning for helse og hvordan det vi spiser påvirker den. En systematisk gjennomgang av forskningen på søtstoff, kroppsvekt og appetitt konkluderte med at studiene er så ulike og av ulik kvalitet at det er vanskelig å sammenligne resultater, slik at det er for tidlig å konkludere på nåværende tidspunkt (6).

LES OGSÅ: Varseltegn på diabetes type 2

Sukker eller kunstig søtning

Det er ingen tvil om at sukkerbrus er mer skadelig for helsen enn sukkerfri brus. Her spriker ikke forskningen på samme måte, og sukkerholdig brus har over lang tid vist seg å ha tett sammenheng med overvekt. Om du drikker en del vanlig brus og ønsker å kutte ned, vil det derfor være et bedre valg med lettbrus. Sukkerbrus er også enda verre for tennene enn lettbrus, siden sukker kan bidra til karies. Det gjør ikke søtstoffene.

Konklusjon: Lettbrus er trygt

Den overveiende majoriteten av forskning tyder på at lettbrus er trygt å drikke. Om du drikker mye sukkerholdig brus er lettbrus et bedre valg. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om man drikker lettbrus noen ganger i uken. Men, det er vann som er den beste tørstedrikken og spesielt for tennene.

Kilder:

  1. Stenhagen I.S.R et al, Erosjonsfremmende egenskaper hos sure søtsaker og drikker, Norsk Tannlegeforening Tidende, 2019 2. European Food Safety Autority (EFSA), Topic: Aspartame 3. European comission health & consumer protection directorate general, Opinon: Re-evaluation of acesulfame K with reference to the previous SCF opinion of 1991, 2000 4. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, Risk assessments of aspartame, acesulfame K, sucralose and benzoic acid from soft drinks, “saft”, nectar and flavoured water, 2014 5. Pepino MY, Metabolic effects of non-nutritive sweeteners, Physiol Behav, 2016 7. Mosdøl A, et al, Hypotheses and evidence related to intense sweeteners and effects on appetite and body weight changes: A scoping review of reviews PLOS ONE, 2018