"Sekundærdrukning" hos barn - ikke la angsten styre gleden ved vannlek

Spørsmål

Finner ingen gode svar, ingen å spørre eller ingen betryggende informasjon. Jeg har to barn på 6 og 10, og bruker uendelig mye energi på å bekymre med for sekundær drukning. Hver gang vi har vært i badeland, på stranden eller i det hele tatt i nærheten av vann så er jeg redd for at de skal ha «svelget» for mye vann ved lek, hopping og dykking. Er så mye skrekkhistorier på nett om små barn som dør av sekundær drukning og at det skal svært lite til... Dette resulterer i at jeg etter en gøy dag i badeland eller på stranda ender opp med å våke i 72 timer, dag og natt...Hva er det som skal til ved sekundær drukning? Hvor lenge under vann? Kan et barn dø av lek i vann/hopping/dykking under fullt oppsyn av voksne? Er det farlig hvis barnet hoster opp litt vann etter å ha tatt bomba for 20 gang? Denne angsten gjør at jeg gruer meg til ferier, ikke orker å ta med barna til badeland, og er redd bare minsten vil dykke litt med svømmebriller i badekaret(selvfølgelig med fullt oppsyn av oss voksne)

Kvinne
Svar

Hei,

Så fint du spør om dette! Både jeg og andre kolleger har blitt spurt om "sekundærdrukning" (mer om det under) og vi har kanskje informert på en måte som er egnet til å utløse angst. Jeg setter i alle fall stor pris på å få en slik tilbakemelding fra det som tyder på at vi ikke har informert tydelig nok om hvor sjelden dette problemet er.

Sekundærdrukning

Er et gammelt begrep på lungesvikt som oppstår etter at en pasient har blitt tatt på land etter å ha vært under vann. Lungesvikten oppstår fordi væske siver ut i den tynne spalten mellom hårrørsårene i lungene og lungeblærene (lungekapillærene og alveolene).  Derfra kan væske sive inn i lungeblærene.  Det vil gjøre at mindre oksygen kan diffundere fra lungene til blodet og pasienten får symptomer på oksygenmangel. I medisinsk terminologi er dette et lungeødem - at lungene har blitt fylt med væske. Denne væsken kommer fra blodbanen - ikke fra vann som er svelget. Når et slikt lungeødem oppstår en stund etter at man har vært under vann blir det beskrevet som "sekundærdrukning" for å skille det fra drukning hvor pasienten har svelget vann og hvor lungesvikten oppstår i umiddelbar tilknytning til hendelsen.  For ordens skyld: I moderne medisinsk terminologi brukes ikke begreper som "nærdrukning", "sekundærdrukning" og "tørr drukning" lenger, men pusteproblemer som oppstår etter opphold under vann blir beskrevet som "drukning" fordi det er vanskelig å skille mellom disse tilstandene.

Sekundærdrukning hos barn

Det er vanskelig å finne data om forekomsten av "sekundærdrukning" hos barn, og den litteraturen jeg har funnet er gammel. Den indikerer at av barn som blir innlagt på sykehus med lungeproblemer etter drukning så vil 3-5% ha fått symptomer etter et "stille intervall" - altså en periode hvor de har vært symptomfrie. Det er desverre ingen eksakt tidsgrense for når symptomene kan oppstå, men etter fire til åtte timer er det svært usannsynlig at symptomer skal oppstå. Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge man skal/bør observere barn som har fått milde symptomer etter opphold i vann. I fravær av slike kan det trolig være fornuftig å følge anbefalingene for voksne som anbefaler å ta umiddelbar kontakt med helsepersonell hvis det oppstår symptomer de nærmeste åtte timene etter en drukningsulykke.  Symptomer kan oppstå også etter dette, men vil da vanligvis utvikle seg saktere.

Hvordan kan man vite om barnet får "sekundærdrukning"

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg et tydelig, og ærlig, svar på dette. Men problemet med "sekundærdrukning" er nettopp at det oppstår etter en periode uten tydelige symptomer.  Men det vil være helt urimelig å la frykten for at et symptomfritt barn skal utvikle "sekundærdrukning" styre livet ditt, gleden ved lek i vann og våking over barnet etterpå.  Hvis barnet ditt "hoster opp litt vann" etter å ha tatt bomba for 20. gang synes jeg ikke du skal engste deg.  Det er mange sykdommer og tilstander som kan ramme et barn, sannsynligheten for "sekundærdrukning" er så liten at det ikke berettiger engstelse etter slik aktivitet. Men det at du forstår at tilstanden eksisterer og at du tar kontakt hvis barnet skulle få pusteproblemer etter å ha vært i vann - det er viktig.

Når bør du ta kontakt med helsepersonell hvis barenet ditt har vært under vann?

Noen eksakte regler synes jeg det er vanskelig å gi. Vi savner tydelige nasjonale og internasjonale retningslinjer på dette området. Det er uansett mye bedre at du tar kontakt en gang for mye eller for lite, men hvis barnet ditt hoster et par ganger etter å ha vært under vann i vannlek så ser jeg ikke grunn til at du skal ta kontakt hvis barnet ellers er aktiv og ikke viser tegn til problemer. Men hvis noen av punktene under tilfredsstilt vil jeg sterkt råde deg til å ta kontakt:

  • Vedvarende hoste
  • Blod i oppspytt - også hvis det er forbigående
  • Pusteproblemer (anstrengt pust)
  • Blå lepper (også etter at barnet har blitt varm)
  • Svekket bevissthet eller bevisstløshet

Oppsummering

Det er godt å høre hvordan du passer på barna dine. Og som foreldre skal vi bry oss. Men min instendige anbefaling er at du legger frykten for sekundærdrukning til side. Nyt gleden av vannaktivitet. Hvis barna hoster litt etter å ha vært under vann så la dem gjøre det uten å bli redd for at noe holder på å utvikle seg.  Ta en titt på listen over "varselsymptomer" jeg har listet - i fravær av disse så la barna kose seg videre. Og skulle ditt barn få noen av symptomene jeg har listet - timer etter avsluttet vannlek - så vet jeg at du vil ta kontakt med nærmeste AMK sentral slik at de vil hjelpe dere. Men ikke ligg våken for å passe på at slike symptomer ikke oppstår.