Dykking er en spennende og utfordrende hobby, men som med mange andre fritidsaktiviteter er det dessverre forbundet med en viss fare, særlig dersom man slurver med sikkerheten. En av disse farene heter trykkfallsyke, også kalt dykkersyke.

Hvorfor får man trykkfallsyke?
Dersom du dykker ned til 10 meters dyp, vil trykket på kroppen din være dobbelt så stort som ved overflaten. Ved 20 meter er trykket tre ganger så stort. Etter et langvarig dykk kan vi litt enkelt tenke oss at blodet står under trykk akkurat som innholdet i en brusflaske. Dersom vi stiger for fort, vil vi få samme effekten som når vi åpner brusflasken - bobler. Disse boblene kan være livsfarlige, fordi de kan sette seg fast og stoppe til små blodårer, i verste fall i hjernen eller hjertet. Du kan lese mer utfyllende om trykkfallsyke her.

Trykkfallsyke - også i fly!
Alle som dykker vet at trykkfallsyke kan oppstå dersom man stiger til overflaten for fort etter et dypt eller langvarig dykk. Det mange ikke er klar over, er at trykket fortsetter å synke dersom vi setter oss i et fly etter å ha dykket. Jo høyere vi kommer, jo lavere blir trykket. Det finnes flere eksempler på at dykkere som har utført dykk uten å merke noe, får symptomer på dykkersyke under flyreisen hjem fra ferie. Det er viktig å understreke at dette kun er et problem dersom du flyr etter at du nettopp har dykket. Vanlige flypassasjerer får ikke trykkfallsyke.

Sikkerhetstips
Vanlige rutefly har trykkabin som gjør at trykket aldri vil bli lavere en tilsvarende 2400m (som på toppen av Galdhøpiggen). Skal du dykke før du skal ut å fly med rutefly, gir følgende regel retningslinjer for hvor lenge du må vente.

Dykking uten dekompresjonsstopp

12 timer

Dykking med dekompresjonsstopp

24 timer

Faktorer som høy alder, overvekt og alkoholinntak vil øke tendensen til trykkfallsyke.

Ut på reise? Besøk Reisemedisinsenteret før du drar!