Har du lyst til å lære deg å dykke?

Både i Norge og i utlandet kan du få prøve å dykke før du bestemmer deg for om du vil ta et fullt kurs. Under et slikt «prøvedykk» vil du bli fulgt av en personlig instruktør som passer på at alt er trygt. Dette er en fin måte å bli introdusert til dykking på. Blir du «bitt av basillen» så kan du melde deg på et dykkekurs etterpå. Et dykkekurs kan gjennomføres på 4-7 dager avhengig av hvor du tar kurset.

Anerkjente kurstilbydere

Pass på å ta kurset ved en av de store, anerkjente skoleorganisasjonene. PADI er størst, men CMAS og NAUI leverer også gode kurs. Det finnes andre utdanningsorganisasjoner også, men de bør du forhøre deg litt om før du tar kurs hos. Fordelen ved å ta kurs hos PADI, CMAS og NAUI er at utdanningsopplegget stort sett er likt over hele verden. Et spesielt unntak er likevel tørrdrakt og det kalde vannet vi har i Norge. Hvis du tar utdanning i utlandet så bør du ta kontakt med en dykkerskole i Norge før du begynner å dykke med tørrdrakt her. Oppdriftskontroll er mer krevende med tørrdrakt enn våtdrakt.

LES OGSÅ:

Brennmaneter - dette gjør du hvis du blir brent

Kan alle lære seg å dykke?

Det hadde vært fristende å svare «ja», men for noen veldig få oppleves dykkingen som klaustrofobisk og skremmende. Men sitter du og leser denne artikkelen hører du neppe til den gruppen. Sjansen er overveldende for at du kan lære deg å dykke. Det er ikke spesielt fysisk krevende. Sikkerhetsreglene er viktige – men enkle – å lære. Du behøver overhode ikke være noen «supermann» eller «superdame» for å dykke – å være i alminnelig god form er tilstrekkelig. Fordi vanntrykket endrer seg når vi dykker så er det noen sykdommer som ikke passer godt med dykking. Mer om det i avsnittet under.

Hvilke krav er det til helsen?

Det er noen sykdommer som er uforenlig med dykking. Har du (hatt) astma, epilepsi, insulinkrevende diabetes, brokk, tidligere kraniebrudd og enkelte lungeskader (pneumothorax) så bør du ikke dykke fordi disse sykdommene/skadene kan gi alvorlige komplikasjoner under dykket. Du må kunne utligne trykket i ører og bihuler når du dykker. Du gjør det når du fridykker og når du lander med fly. Klarer du å utligne greit? Da burde det gå greit å dykke. Hvis du sliter med trykkutligning så kan det bli utfordrende å dykke. Hvis du er i tvil så er det veldig lurt å kontakte en dykkerlege før du begynner å dykker. Du kan spørre dykkerlege her på Lommelegen eller bestille deg time hos en dykkerlege. Nærmeste dykkerskole vil kunne veilede deg om hvem du bør kontakte.

LES OGSÅ:

Førstehjelp ved drukningsulykker

Kan jeg bli skadet?

Ja – du kan bli skadet, men sannsynligheten er svært liten hvis du følger sikkerhetsreglene du lærer under sportsdykkerkurset. De vanligste plagene er smerter i ører og bihuler under opp- og nedstigning (barotraumer). Dette er forbigående smerter veldig likt det du trolig har kjent når du har landet med fly når du har vært forkjølet. Gassforgiftning som dybderus, oksygenforgiftning og karbondioksidforgiftning er først og fremst et problem ved dypere og mer avansert dykking.

Trykkfallssyke (dykkersyke) kan ramme alle som dykker, men er likevel en sjelden komplikasjon ved grunne og korte fritidsdykk. Trykkfallssyke oppstår fordi det dannes gassbobler i blod og vev når man går for fort opp. Symptomene og skadene avhenger av hvor boblene setter seg – vanligvis i nervesystemet, hud og ledd. Slike skader behandles ved å ta dykkeren i et trykkammer og la han/henne puste rent oksygen på trykk tilsvarende 18 meters dybde. I Norge har vi slike trykkammer i Oslo, Bergen og Tromsø.

Noen råd til deg som skal dykke i ferien

...og kanskje ikke har dykket på en stund. Det er fristende å leie dykkeutstyr når du reiser sydover og får mulighet til å dykke på korallrev med eksotiske fisker. De fleste som leier ut utstyr er også flinke til å tilby undervannsguider med et godt sikkerhetssystem. Er det en stund siden du har dykket så vær ærlig og forklar det til guiden – da får du ekstra hjelp. Og for all del – ikke dykk alene eller med en uerfaren dykker på det første dykket. Det er da det virkelig kan gå galt.

Hvis du bruker medisiner bør du snakke med en dykkerlege før du reiser. Du må selvsagt ikke dykke hvis du bruker sterke smertestillende eller sløvende medisiner. Ikke alle tenker på at også reseptfrie medisiner kan være et problem. Hvis du bruker reseptfrie betennelsesdempende medisiner som Ibux, Naproxen, Voltarol eller lignende så bør du ikke ta dem den dagen du dykker. Vent minst 3 timer etter dykk før du tar dem (de kan maskere symptomer på trykkfallssyke).

Noen blir lett plaget av øregangsinfeksjon når de dykker i syden. Det finnes en spesiell ørespray man kan ta forebyggene (Otinova) for å forhindre det. Alternativt kan du skylle øret med eddikløsning: En del husholdningseddik (7%) fortynnes med to deler vann. Les mer her. Hvis ikke du plages med øregangsinfeksjon så trenger du ikke skylle ørene.

Sjekk reiseforsikringen din. Dekker den skader forårsaket av dykking? Det kan bli svært dyrt å få trykkammerbehandling hvis denne blir gitt privat. Et medlemskap i Divers Alert Network (DAN) gir både forsikringsdekning og dykkemedisinsk rådgiving i det landet du oppholder deg.

Tropiske fisker og undervannsvegetasjon

Det fine med å dykke i syden er jo det flotte fargespillet i koraller og fisker. Fargene er samtidig naturens signal om at noe kan være giftig eller farlig. Nyt fargespillet, men unngå å berøre fisker og koraller. Du kan bli skadet og forgiftet og selv om ikke det behøver å bli dramatiske skader, så kan fort verdifulle feriedager ødelegges. De lokale vet best om hva du skal passe deg for og riktig førstehjelp.

Igjen: Dykker du med lokale guider reduserer du sannsynligheten for å få ubehagelige overraskelser. Hvis ikke du kan få helsehjelp umiddelbart så skyll området som er skadet med rikelig vann, fjern fastsittende fremmedlegmer.

Husk dette!

• Drikk rikelig (ikke-alkoholholdig væske) så du er godt hydrert – det reduserer sannsynligheten for trykkfallssyke
• Ikke dykk den siste dagen før hjemreise – flyging etter dykking kan gi trykkfallssyke
• Ha sikkerhetsstopp på alle dykk – alltid!
• Før du tar det første dykket: Finn det lokale telefonnummeret du skal bruke for varsling av dykkeruhell.
• Reiseforsikring vil ofte ha et alarmnummer du kan bruke, men hvis det haster må du ringe det lokale nødnummeret først.
• Haukeland Universitetsykehus har dykkerlege på vakt som kan gi råd på tlf 55 36 17 00, men dette nummeret kan ikke erstatte kontakt med lokalt helsevesen.

Oppdatering 13.06: Lagt til bilder og lenker.