Forstørret milt, kan jeg ha myelofibrose?

Spørsmål

Jeg sendte inn spørsmål i forbindelse med forstørret milt i dag som du svarte på. Virker som du misforstod litt det jeg skrev. Første gang den ble målt på ultralyd var i 2014 og var da 13.1 cm. Måling ved ny ultralyd i april 2019 viste milt størrelse 14.3, CT tatt mai 2019 viste milt størrelse 12.4 mens siste undersøkelse som var i dag viste at den var 14.4 cm. Den er altså nå større enn ved CT men ca samme størrelse som den var i april. Dette er noe som bekymrer meg veldig. Hvis jeg har Myelofibrose. Ville jeg da ha merket noe til sykdommen nå? Dersom milten var forstørret pga dette i 2014? Ser også at hematologen på sykehuset skriver at JAK 2 skal tas for å utelukke myelofibrose blant annet. JAK 2 skal være negativ da jeg ikke har hørt annet fra legen. Er jo så klart sykdommer med dårlig prognose som gjør meg bekymret med 2 små barn hjemme.

Kvinne 30

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei igjen.

Jeg beklager hvis jeg misforstod rekkefølgen på miltmålingene dine. Uansett så kan størrelsen på milten din gjerne være innenfor normalen, -for deg- som forklart sist, siden noen mennesker har noe større milt enn det vanlige, uten at det er noen årsaker til det. 


Myelofibrose er en særdeles sjelden sykdom, og den forekommer helst i betydelig høyere aldersgrupper enn din. Bare det i seg selv gjør at det er svært usannsynlig for ditt vedkommende, rent statistisk. Og ved denne sykdommen vil man gjerne få lav blodprosent, tendens til blødninger m.v., som du sikkert ikke har, siden du ikke har nevnt noe om dette, og dette er garantert noe legen din har sjekket. Du stiller her et hypotetisk spørsmål, dvs om du ville ha merket noe til det nå, om du hadde gått med sykdommen myelofibrose i alle disse årene. Det er egentlig et "feil" spørsmål å stille, siden det er hypotetisk, dvs det går ut fra en tenkt problemstilling og har utgangspunkt i en sykdom som legene dine mener du ikke har, men for å prøve å besvare det helt generelt, så er svaret at mange kan ha denne sykdommen lenge uten symptomer, men etterhvert vil man gjerne få f.eks. lav blodprosent og tendens til blødninger. 


Når du tenker på denne sykdommen, og prøver å finne fakta om sykdommen ved for eksempel å spørre oss her, så har du en underliggende motivasjon som består i at du selv prøver å tenke deg frem til hvor sannsynlig det er at du har denne sykdommen. Det får du ikke til, det er "feil jobb", og det er formålsløst og skaper bare ytterligere bekymringer hos deg. 

Det å stille diagnoser, især for så sjeldne sykdommer, er noe jeg sterkt vil anbefale deg å delegere i sin helhet til de som faktisk kan den jobben, dvs spesialister på dette fagfeltet. Det er den eneste måten du får sikre svar på dette, hvilket er det du ønsker og trenger for å legge bekymringen fra deg. Så spill denne ballen helt over til fastlege og hematolog i samarbeid, så får du svarene og konklusjonene du trenger, -du trenger ikke slite med å tenke på dette selv, og ikke finner du svarene slik heller. Det er et veldig godt råd jeg synes du skal velge å følge.

Ha det bra.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-