Tre myter om blodforgifning

Nei, rustne spikrer eller en rød stripe langs blodåren trenger ikke nødvendigvis å bety blodforgiftning.

SPIKERMYTEN: Rust i seg selv er bare en omvandling av jern og ikke et tegn på at ting er infisert. Foto: Scanpix
SPIKERMYTEN: Rust i seg selv er bare en omvandling av jern og ikke et tegn på at ting er infisert. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Silje Ulveseth
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvert år er det noen som dør av blodforgiftning. Blodforgiftning er spesielt farlig for eldre mennesker, eller mennesker som er svekket av annen sykdom, ifølge Felleskatalogen.

– Sepsis er ikke vanlig, men absolutt noe som sykehusene ser ofte, sier Karin Rønning, lege og avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet, til Lommelegen.no.

I likhet med andre skumle kroppslige tilstander, er også blodforgiftning knyttet til en del myter. Dette er noen av dem:

LES OGSÅ: Hjernehinnebetennelse (meningitt)

1. «Du kan plutselig dø av blodforgiftning uten symptomer»

– Alle får symptomer på sepsis, men forløpet på sepsis kan være svært raskt. Noen kan dø av blodforgiftning fordi de sover eller er fulle/beruset, eller fordi mangel på tilsyn gjør at de ikke får hjelp. Storparten av dem som har blodforgiftning er innlagt på sykehus, forteller Rønning.

Har du sepsis, kan du ha disse symptomene:

  • Rask pustefrekvens
  • Høy puls
  • Høy feber eller unormalt lav temperatur
  • Kalde hender og føtter
  • Skjelving​
  • Smertefulle ledd og muskler
  • Hudblødninger (petecchier) gir et dypt rød utslett.
  • Multiorgansvikt
SEPSIS GIR ALLTID SYMPTOMER: Alle får symptomer på sepsis, men forløpet på sepsis kan være svært raskt. Foto: Scanpix
SEPSIS GIR ALLTID SYMPTOMER: Alle får symptomer på sepsis, men forløpet på sepsis kan være svært raskt. Foto: Scanpix Vis mer

​LES OGSÅ: Listeria - smitte og symptomer

2. «Du kan få blodforgiftning av å tråkke på en rusten spiker»

– Om spikeren er rusten eller ikke spiller ingen rolle. Det vesentlige er at man får bakterier under huden. Hvis spikeren/gjenstanden er synlig møkkete, er sjansen større, men rust i seg selv er bare en omvandling av jern og ikke et tegn på at ting er infisert, sier Rønning.

LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakt?

3. «Får du en lokal infeksjon (for eksempel etter å ha tråkket på en spiker) som gir en rød stripe langs blodåren, bør du skynde deg til legen. Hvis den røde stripen går helt til hjertet, dør du.»

– Den røde stripen betyr at bakterien har vandret videre fra selve såret og langs lymfekarsystemet. Lymfene vil jobbe så hardt som de kan for å ta knekken på bakterien som er på vei. Det stemmer ikke at man dør når stripen rekker hjertet. Vanlig praksis er at en lege vil rense såret og gi antibiotika hvis du har fått en slik rød stripe. Det er ikke vanlig å bli innlagt hvis man ikke har andre symptomer enn en rød stripe, forklarer Rønning.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer