Det finnes to typer blodpropp:
- Venøs trombose: blodpropp i beina, også kjent som dyp venetrombose. Kan føre til lungeembolisme - blodpropp i lunge.
- Arteriell trombose: hjerteinfarkt og hjerneinfarkt - blodproppen stopper blodforsyning til hjerte og hjerne.
– Hjerteinfarkt er vanligst og rammer cirka 25 000 i året. Cirka 15 000 får hjerneslag og mellom 6000 og 8000 får dyp venetrombose, har professor Per Morten Sandset, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, tidligere sagt til Lommelegen.
Hvert år dør minimum 60-80 mennesker av vene- eller lungetrombose, men dødeligheten over tid er antakelig høyere.
Professoren mener det er generelt lite kunnskap om blodpropp i samfunnet.
– Mange går ofte med dette i mange dager og uker før de kommer til behandling. Det er farlig og faren for langtidsplager er mye større, advarer han.
LES OGSÅ: Rosen (erysipelas)
Høyest risiko for blodpropp
– Yngre menn under 60 år har høyere risiko både for å få blodpropp og for å få tilbakefall, uten at vi vet helt hvorfor, sier Sandset.
Kvinner som er under overgangsalder har også noe høyere risiko for å utvikle blodpropp.
– Det kan være på grunn av p-piller eller i forbindelse med svangerskap. Risikoen er størst i forbindelse med fødsel og de to-tre første ukene etterpå, forteller professoren.
Andre risikofaktorer for blodpropp er:
- Familiehistorie
- Hormonbehandling i overgangsalder
- Sykdommer - som kreft
- Sengeleie
- Lange flyreiser
- Livsstilsfaktorer: røyking, overvekt, kosthold og høyt blodtrykk
Symptomer på blodpropp i lungene
De vanligste symptomene på blodpropp i lungene, lungeemboli, er:
- tungpustenhet
- åndenød
- hjertebank
- blodig oppspytt (sjeldnere, men også typisk for blodpropp i lunger)
- Smerter ved inn- og utpust, irritasjon ved lungehinnen
– Noen kan lett mistolke det som lungebetennelse eller luftveisinfeksjoner, sier Sandset.
Symptomer for dyp venetrombose er:
- Hevelse i ett bein (nesten aldri dobbeltsidig hevelse)
- Smerter og ubehag i beina
- Hos gravide sitter det gjerne høyt i bekkenet og på venstre side
- Beina kan føles tunge
- Rødhet
- Smerter når man tar på beina
Kilde: Helsenorge og professor Per Morten Sandset
– Det kan også være vage symptomer. Det er mange som ikke bli oppdaget, forteller Sandset.
LES OGSÅ: Blod i urinen
Viktig å oppsøke lege
Siden symptomene kan være svake eller minne om andre mindre alvorlige sykdommer, er det viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig for å få klarhet i hva det kan være.
– Blodpropp kan ha en dramatisk utvikling fra minutter til timer, men ofte går det litt langsommere. Blodproppen bygger seg opp, bygger den seg ned, for så å bygge seg såpass opp at den gir symptomer. Da kan den for eksempel blokkere blodstrømningen slik at det blir hevelser i beina, forklarer professoren.
En ung kvinne som bruker p-piller kan lett mistolke luftveissymptomene på blodpropp og tro at det er en luftveisinfeksjon.
– Problemet er at det ikke går over. Hvert annet år er det et p-pille-relatert dødsfall blant kvinner som kunne ha vært oppdaget, sier Sandset.
LES OGSÅ: Blodforgiftning (sepsis)
Kan gi varige skader
Jo lengre tid det går før du oppsøker lege, jo større risiko er det for at du vil få varige skader som følge av blodproppen.
– Pasienter som går lenge med symptomer kan risikere at blodårene i beina blir ødelagt. De kan få et varig hovent ben, opplyser Sandset.
Rundt 100 000 menneske plages hvert år med seinplager av blodpropp.
– De har smerter og ubehag, er hemmet i dagliglivet og får nedsatt livskvalitet, påpeker Sandset.
Noen får også lammelser, talevansker eller dårlig hjertefunksjon