Neseblod

Hvert år blør 15 til 20 prosent av oss fra nesen. Les hvordan du stopper neseblødning og hvordan du blir kvitt plagene på lang sikt.

ULIKE TYPER BLØDNING: Neseblødning kan representere alt fra en fremre, uskyldig og plagsom blødning, til en bakre og mer alvorlig behandlingskrevende blødning. Foto: NTB / Shutterstock.
ULIKE TYPER BLØDNING: Neseblødning kan representere alt fra en fremre, uskyldig og plagsom blødning, til en bakre og mer alvorlig behandlingskrevende blødning. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Blødninger fra nesen kalles på medisinsk fagspråk for «epistaksis», dette kommer fra gresk der det betyr «å dryppe på». Neseblødning rammer mellom 15 og 20 prosent av befolkningen hvert år, og er en vanlig årsak til legebesøk. I enkelte tilfeller blir sykehusinnleggelse nødvendig.

Les også: De vanligste årsakene til neseblod

Neseblod er en vanlig plage

Forskning har vist at opptil 60 % av befolkningen er plaget med gjentatt blødning fra nesen. Rundt 10 % oppsøker medisinsk behandling for denne plagen, det medfører at neseblod er en hyppig tilstand på norske legekontor og sykehus.

LES OGSÅ:
image: Blod-fortynnende medisiner

Blod-fortynnende medisiner

Det at neseblødninger enkelte ganger fører til sykehusinnleggelse er kanskje ikke allment kjent, men årsaken er at noen av blødningene kan være mer dramatisk enn andre. Grunnen til dette ligger dels i pasientens evne til å tåle blødninger, og dels i hvorfra neseblødningen kommer.

To typer neseblødning

Neseblødninger kommer vanligvis fortil i nesen, og kalles derfor fremre neseblødninger. Opptil 20 prosent av blødningene oppstår baktil i nesen. Disse blødningene kommer fra større blodkar som er vanskeligere tilgjengelig for behandling.

Fortil i nesen er det vanligvis mindre blodkar i neseslimhinnen som gir opphav til relativt milde blødninger. Disse blodårene danner et krysningspunkt som kalles «Littles»-område eller «Kiesselbachs plexus». Blødning fra disse årene kan greit behandles, enten av pasienten selv, eller ved at legen kan etse området i lokalbedøvelse.

De bakre blødningene kommer fra noe større kar som igjen kommer fra de store halsarteriene. Også baktil er det et lignende krysningspunkt som «Littles» område, men her kalles den «Woodruffs plexus». Det er i hovedsak de bakre blødningene som nødvendiggjør innleggelser på sykehus, og som kan oppfattes som dramatiske fordi blødningen også kommer ned mot svelget og ned i luftveiene.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

LES OGSÅ:
image: Symptomer på blodmangel

Symptomer på blodmangel

Årsaker til neseblødning

I de aller fleste tilfellene av neseblødninger skyldes disse lokal irritasjon og tørrhet i nesen. Pasienter med høyt blodtrykk kan være utsatt, men kanskje ikke i så uttalt grad som man har antatt. De som bruker blodfortynnende midler som albyl E og Marevan er nok i langt større grad utsatt for både fremre og bakre neseblødninger.

Dette gjelder også pasienter med nyresvikt eller leversvikt eller har en blødertilstand. Arvelige sykdommer som gir neseblødninger inkluderer von Willebrands sykdom, hemofili og arvelig hemorrhagisk teleangiektasi (kanskje bedre kjent som Oslers sykdom). Anatomiske avvik som skjevheter i neseskilleveggen eller benete utspring fra overkjevebenet inn i nesehulen er vanlige årsaker til at man får neseblødninger.

Av de sjeldnere, men mer alvorlige årsakene finner vi skader mot mellomansiktet og nesen, for eksempel etter bilulykker, svulster i nese og bihuleområdet, blødninger etter bihulekirurgi, etter nedleggelse av sonder eller tuber i luftveiene, samt ved bruk av narkotiske stoffer, eller medikamenter, som tas opp i neseslimhinnen.

PAPIR I NESEN: Papir i nesen er et godt kjerringråd for å stoppe en fremre neseblødning. Bøy også hodet fremover slik at blodet ikke renner bakover i halsen. Foto: NTB / Shutterstock.
PAPIR I NESEN: Papir i nesen er et godt kjerringråd for å stoppe en fremre neseblødning. Bøy også hodet fremover slik at blodet ikke renner bakover i halsen. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Neseblødning hos barn

Hos barn vil blødninger i nesen nesten alltid være fremre neseblødninger, og kan være nokså vanlige i perioder hvor barnet ellers er i vekst. Disse blødningene er ofte selvbegrensende og dersom man unngår for mye uttørking av slimhinnene vil man redusere risikoen for nye besværlige blødningsperioder. Man vil generelt sett være mer restriktiv med etsing i nesen hos barn, fordi neseskilleveggen er en vekstsone som er viktig å beholde intakt.

Selvbehandling: Dopapir fungerer!

Det er flere former for førstehjelp og enkel behandling mot neseblødning du kan utføre selv, ved blødning fortil i nesen. De aller fleste vil ha hørt om ulike kjerringråd mot pågående blødning, og flere av disse fungerer:

I første omgang vil mange klemme seg over nesen og stappe toalettpapir i det neseboret det blør fra. Da bør man huske å holde hodet framover siden dette reduserer risikoen for at blodet renner ned i luftveiene, og det reduserer også risikoen for kvalme og oppkast. Da papiret skal fjernes fra nesen så er det ofte størknet og man risikerer å rive opp blødningspunktet på nytt. Vann er da et stikkord. Fukt papiret før det dras ut så vil ny blødning ofte unngås.

Vann har flere funksjoner når det gjelder behandling av neseblødninger. Kaldt vann lagt som omslag på halsen opp mot kjevevinkelen eller over neseroten mot pannen, vil medføre en sammentrekning av blodårene. Dette kalles en vasokonstriksjon og medfører at blødningene lettere avtar. Noen har samme erfaring med kalde omslag på brystet eller nakken.

Ved bruk av blodfortynnende midler vil det ofte besluttes å la være og bruke disse i opptil 7 til 10 dager. Enkelte har likevel tungtveiende medisinske grunner til å fortsette med slik medisin, og da bør man vurdere å få en øre-nese-halslege til å vurdere tilstanden. Slutt aldri på viktige medisiner uten og først rådføre deg med lege.

Hos barn er det viktig å holde slimhinnene fuktige og smidige, og lære barnet å unngå plukking i nesen. Bruk av smørgjørende oljer i nesen kan redusere plagene betydelig, målet er å unngå unødig etsing av slimhinnene.

NESEBLØDNING HOS BARN: Hos barn kan olje i nesen redusere fremtidige blødninger. Det kan også være hensiktsmessig å stoppe de mest ivrige gullgraverne. Foto: NTB / Shutterstock.
NESEBLØDNING HOS BARN: Hos barn kan olje i nesen redusere fremtidige blødninger. Det kan også være hensiktsmessig å stoppe de mest ivrige gullgraverne. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Legebehandling for å stoppe blødning

Ved langvarige plager eller episoder med alvorlig blødning kan det bli aktuelt med henvisning til spesialist. En øre-nese-hals-lege vil kunne stoppe blødninger som kommer fra de fremre delene av nesen ved å etse eller bruke diatermi på blødningspunktet. Det er vanlig å lokalbedøve med tamponger i nesen over noen minutter, og deretter etse med sølvnitrat eller kromtrisyre.

Et annet alternativ er å benytte en spesiell strømførende pinsett som raskt svir av blødningspunktet, det er dette som kalles «diatermi». Av og til er blødningen uoversiktlig eller kommer fra flere steder i nesen og man legger da ofte inn en såkalt fremre tamponade. Dette er en lang remse med gasbind eller skumgummi som settes inn med salve og denne vil komprimere blødningen slik at den stopper. Noen ganger kan man sette lokalbedøvelse inn mot områder i ganen der enkelte av blodårene som går til nesen ligger og dette vil føre til at blodkarene trekkes sammen og blødningen avtar.

Behandling ved alvorlig blødning

De bakre neseblødningene vil ofte kreve tilsyn på sykehus. For å få kontroll med blødningen som kommer langt bak i nesen mot nesesvelget legges det ofte inn en såkalt bakre tamponade. Dette er ofte et gummikateter (ofte samme type man legger inn i urinblæren) som har en liten ballong i den ene enden. Når denne føres bak i nesesvelget kan ballongen fylles opp med sterilt vann og vil da effektivt stenge igjen åpningen fra nesen ned mot svelget. Dette hindrer at blodet fortsetter å renne bakover.

I tillegg legges en vanlig fremre tamponade som hindrer blodet å renne framover. Mange har en slik tamponade over 1–2 døgn. Dette krever sykehusinnleggelse fordi det ofte er nødvendig med samtidig smertestillende, og fordi blødningen bør overvåkes. I noen få tilfeller kan operasjon bli aktuelt for å stoppe blødningen. Under et slikt inngrep vil kirurgen lete opp de blodårene som forsyner det området som blør og sette et klips på karet (som en liten stiftemaskin) eller knyte en tråd omkring karet slik at det stenges.

Slik operasjon krever litt tid og samarbeid med narkosepersonalet, som ofte vil senke blodtrykket til pasienten slik at blødningen blir lettere å håndtere. Røntgenleger kan i noen tilfeller være behjelpelige med å stoppe en blødning ved å embolisere blodåren. Dette gjøres ved å legge inn en tynn slange i blodåresystemet, under røntgengjennomlysning, og deretter tilføre et stoff inne i blodkaret som avsegler det. Slik behandling vil i hovedsak være sentrert til universitetssykehusene.

Oppsummert:

Det er vanligvis greit og relativt enkelt å behandle neseblødninger utenfor sykehus. Men i noen tilfeller vil man altså ikke komme utenom behandling og innleggelse på sykehus for å få kontroll på blødningen. Det er meget sjeldent at noen får alvorlige følgetilstander av neseblødning, men spesielt for eldre eller mennesker med blødningstilstander eller brukere av blodfortynnende medisiner, vil forsinket behandling av neseblødninger redusere det daglige funksjonsnivået. Det er derfor av betydning med en god og jevn dekning av sykehus eller sentra som har kompetanse og anatomisk kunnskap om dette viktige området i ansiktet vårt.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

  • Legevakthåndboken, Gyldendal akademisk. Neseblødning, besøkt februar 2019.

Opprinnelig skrevet av øre-nese-hals-lege Mads Moxness og publisert 2010. Oppdatert av legestudent Brage Ulvmoen, februar 2019.