Milten er et lilla-rødt organ med en konsistens som en svamp og er dekket av en tynn bindevevskapsel. I mange år trodde man at milten ikke hadde noen funksjon, og akkurat som at man fjernet mandler og blindtarmen uten å nøle, så fjernet ofte kirurger også milten hvis de først hadde åpnet buken hos en pasient.
Du kan leve uten milt, men legene er langt mer restriktive i dag med å fjerne milten da vi vet at den har viktige funksjoner.
LES OGSÅ: Kyssesyken kan gi forstørret milt
Hvor er milten plassert, og hvor stor er den?
Milten er formet som en bønne, veier omtrent 150 gram, og er rundt 10-11 cm lang, men dette varierer ganske mye basert på kroppsvekt og høyde hos hver person. Den ligger øverst i den venstre delen av buken, bak bukhinnen og under mellomgulvet. Den ligger under de nederste ribbena, så man kan vanligvis ikke kjenne den.
Hva gjør milten?
Det viser seg at akkurat som mandler og blindtarm, så har milten en viktig funksjon, og den skal ikke fjernes hvis man ikke absolutt må. Men hvis den må fjernes, kan man leve uten den - i motsetning til de fleste andre organer i kroppen vår.
Milten er et viktig organ for immunforsvaret og lymfesystemet vår.
Milten utvikles i uke fem hos fostre, og er viktig under hele fosterutviklingen da den lager røde blodlegemer. Denne funksjonen opphører hos voksne, etter fødsel er miltens oppgave å rense og oppbevare blod, samt hjelpe til med immunforsvaret.
LES OGSÅ: Smerter under venstre ribbein - hva er årsaken?
Bestanddeler
Milten har to deler, rød og hvit pulpa. Den røde pulpen utgjør 3/4 av milten, har mange sinusoider, eller utvidete blodårer, hvor den filtrerer og fjerner røde blodlegemer og andre deler av blodet som må fjernes.
Den delen av milten som har hvit pulp er en del av lymfesystemet vårt. Den fungerer som en del av immunsystemet. Den lager antistoffer som hjelper oss å fjerne bakterier og virus i blodet, og den lager og oppbevarer hvite blodlegemer.
I tillegg kan milten være et lager for blod, røde blodlegemer, og hemoglobin, et stoff som binder oksygen i blodet vårt.
Mari-Anne måtte fjerne milten etter rideulykke
Sykdommer og tilstander som rammer milten
Flere typer sykdommer kan angripe milten og gi forskjellige symptomer. Det vanligste symptomet er på at noe er galt med milten er at den blir forstørret. Mange ting kan gjøre dette, men de vanligste er:
- Kyssesyken (mononukleose)
- Forskjellige typer hepatitt
- Malaria
- Brucellose, en sjelden, men veldig smittsom, bakteriell infeksjon man få fra upasteurisert melk eller ost fra rå melk.
- Hodgkins lymfom
- Sarkoidose
- B-12 mangel
- Leukemi
- Sigdcelleanemi, en medfødt genfeil som påvirker røde blodlegemer.
Skader og ulykker kan ramme milten
Fordi milten har så mye blod, og fordi den bare er dekket av en tynn bindevevskapsel, kan den også sprekke hvis den blir utsatt for slag eller støt. Dette skjer vanligvis ved bilulykker, men det kan også skje ved mindre traumatiske støt hvis man allerede har en forstørret milt fra for eksempel kyssesyke. Dette er en av grunnene til at man oppfordrer ungdom med kyssesyke til å unngå kontaktsport de første ukene de er syke.
Operasjon av milten
Skulle milten sprekke er det ofte en nødssituasjon og man trenger øyeblikkelig tilsyn og som regel en operasjon for å enten reparere eller fjerne milten. I dag prøver kirurger alltid å reparere milten fremfor å bare ta den ut som i gamle dager. Fordi milten lager antistoffer som angriper bakterier, kan mennesker som ikke har en milt ha en øket risiko for infeksjoner. Dette gjelder særlig infeksjoner av bakterier som har en ytre kapsel laget av polysakkarider, en type sukkermolekyler.
Alle som ikke har en milt, eller som har en sykdom som angriper milten og gjør den mindre effektiv, bør derfor vaksineres mot pneumokokker, meningokokker og HIB (haemophilus ifluenzae type B).
Kilder:
1) SML 2) Embryology,med 3) NCBI 4) Fhi.no