Marevan og blodfortynnende behandling

Noen ganger er det nødvendig å forebygge blodpropp. Dette gjøres ved å gi blodfortynnende medisiner. Marevan er det mest brukte middelet.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvorfor fortynne blodet?Strengt tatt er begrepet -blodfortynnende- feil. Blodet i seg selv blir ikke tynnere - det er blodets evne til å klumpe/levre seg som blir mindre.

Hvis blodet klumper seg, kan disse klumpene føres med blodstrømmen opp til hjernen og forårsake blodpropp og slag. Blodfortynnende midler hindrer blodet i å klumpe seg, og minsker derfor risikoen for å få blodpropp. Det er spesielt i disse tilfellene man skal overveie å bruke blodfortynnende medisiner:

  • Atrieflimmer
  • Blodpropp (dyp venetrombose - DVT)
  • Sykdommer som påvirker blodets levringsevne
  • Tidligere slag og TIA
  • Hjerteinfarkt
  • Hjerteklaffopererte
  • Etter store operasjoner

Ikke alltid er man nødt til å ta blodfortynnende medisiner livet ut, og ikke alle trenger Marevan. Noen ganger holder det å tynne blodet en viss periode etter at sykdommen oppsto. Dersom man for eksempel har hatt blodpropp i beinet én gang holder det som regel å ta blodfortynnende midler en kortere periode. Ved gjentatte blodpropper er det mer aktuelt å fortynne blodet livet ut.

Hvordan virker blodfortynnende?Marevan virker hovedsakelig ved å motvirke effekten av vitamin K. Vitamin K går inn i et samspill med ulike koagulasjonsfaktorer (=levringsfaktorer), og når denne effekten motvirkes vil blodet vanskeligere klumpe seg.
Marevan taes som tabletter, og fordi det er store forskjeller i hvordan folk bryter ned denne medisinen i leveren, må hver enkelt følges opp og doseres individuelt. Virkningen av medisinen måles med en blodprøve - INR - som altså er et mål på fortynningen av blodet. En høy INR vil si at blodet er veldig -tynt-. Vanligvis skal verdien til INR ligge et sted mellom 2-3,5, avhengig av årsaken til bruken. INR måles vanligvis hos fastlegen med noen ukers mellomrom, og dosering av medisinen settes ut i fra denne verdien. Selv om man bruker Marevan er man ikke garantert at man aldri mer vil få blodpropp - men risikoen er betraktelig mindre!

BivirkningerDen vanligste bivirkningen av Marevan er blødninger. Generelt øker risikoen for å småblødninger (som for eksempel neseblødninger), men også risikoen for hjerneblødninger er større. Dersom man har tatt for mye Marevan og har fått en veldig høy INR, må man stanse med medisinene for en kortere periode, og i enkelte tilfeller gi vitamin K for å hindre at blødninger skal oppstå.
Bortsett fra økt blødningsfare er det ganske få bivirkninger forbundet med Marevan.

Mat med vitamin K - farlig?Hvis man bruker Marevan og plutselig spiser mye mat med vitamin K, vil dette motvirke effekten av Marevan. Det anbefales derfor at man har et jevnlig inntak av denne typen mat. Mat som inneholder mye vitamin K er ofte veldig sunn (som for eksempel grønne planter) og du må derfor ikke slutte å spise disse!

Annen type blodfortynnendeIkke alle trenger å bruke Marevan. Albyl-E er en annen form for medisin som hindrer levringen av blodet. Man trenger ikke måle INR når man bruker Albyl-E.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer