Lymfødem

Lymfødem er en hevelse, oftest i en arm eller et ben, som kommer av økt lymfe utenfor lymfesystemet.

LYMFØDEM: Lymfødem gir hevelse, oftest i en arm eller i et ben. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LYMFØDEM: Lymfødem gir hevelse, oftest i en arm eller i et ben. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er lymfødem

Lymfødem er hevelse i arm eller ben grunnet økt lymfe utenfor lymfesystemet.

Lymfesystemet består av lymfeårer som drenerer kroppen vår, og er en del av både sirkulasjonssystemet og immunsystemet. Lymfesystemet tar opp overskuddvæske i kroppen og returnerer det til blodsirkulasjonen. Når lymfesystemet av forskjellige årsaker ikke klarer å drenere tilbake overskuddvæsken til blodsirkulasjonen, typiske fra en arm eller et ben, oppstår det lymfødem. (1, 2, 3)

Hevelse i kroppen - hva kan årsaken være?

LYMFESYSTEMET: Lymfesystemet er utbredt i hele kroppen og er en viktig både for sirkulasjonen og immunsystemet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
LYMFESYSTEMET: Lymfesystemet er utbredt i hele kroppen og er en viktig både for sirkulasjonen og immunsystemet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Årsak

Lymfødem kan være medfødt, såkalt primær lymfødem, eller sekundær. Sekundær lymfødem betyr at man har fått tilstanden etter fødselen. Sekundær lymfødem er vanligere enn primær lymfødem.

Primær lymfødem: Medfødt lymfødem er sjeldent, og er oftest en arvelig sykdom. Årsaken til medfødt lymfødem er en medfødt feil i utvikling av lymfesystemet. Medfødt lymfødem inndeles i tre typer, der symptomene kommer enten i spedbarnsalderen, under pubertet og eller i voksen alder.

  • Medfødt lymfødem: Kalles også Milroy`s sykdom. Sykdommen gir seg til kjenne i spedbarnsalder.
  • Lymfødem praecox: Kalles også Meige`s sykdom. Sykdommen gir seg som regel til kjenne rundt puberteten eller graviditet. Men kan debutere i alderen mellom 1 til 35 år.
  • Sen lymfødem: Kalles også Lymfødem Tarda. Sykdommen debuterer som regel etter 35 år.

Sekundær lymfødem: Enhver tilstand som skader lymfesystemet kan gi sekundær lymfødem. Eksempler på vanlige årsaker til sekundær lymfødem er:

  • Kirurgi: Kirurgi der man bevist fjerner lymfeknuter, eller ved et uhell skader lymfesystemet, kan gi lymfødem.
  • Stråling i forbindelse med kreft.
  • Kreft: Kreft i seg selv kan gi lymfødem. En kreftsvulst kan klemme på lymfesystemet og dermed føre til nedsatt lymfedrenasje.
  • Infeksjon.
  • Traume mot lymfesystemet. (1, 4, 5)

LES MER OM: Senskader etter kreft.

Utbredelse

Sekundær lymfødem er vanligere enn primær lymfødem, som er en sjelden tilstand. 70 % av sekundære lymfødem skyldes skade på lymfesystemet grunnet kreft eller kreftbehandling. (4)

Risikofaktorer

Hvis man har blitt utsatt for årsaker som kan gi sekundær lymfødem, slik som kirurgi og stråling, er det enkelte faktorer som kan øke risikoen ytterligere for å få lymfødem. Overvekt, leddgikt og høy alder er eksempler på slike faktorer. (1)

ENSIDIG HEVELSE: Ensidig hevelse er et vanlig symptom ved lymfødem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ENSIDIG HEVELSE: Ensidig hevelse er et vanlig symptom ved lymfødem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer:

  • Hevelse i hele eller deler av en arm eller et ben. Som regel affiserer plagene den ene armen eller benet. I noen tilfeller, særlig ved primær lymfødem, kan plagene være i begge armene eller beina.
  • Nedsatt bevegelse.
  • Verk eller smerter.
  • Tunghetsfølelse.
  • Endret hud: Huden kan bli fortykket og få en hardere konsistens.
  • Infeksjon i aktuell arm eller ben, enten i huden eller i lymfeårene. Ofte er infeksjonen tilbakevendende. (1, 4)

Andre diagnoser

Andre sykdommer og tilstander kan arte seg på lignende vis som lymfødem, eksempler på slike sykdommer og tilstander er blant annet:

  • Blodpropp
  • Lipødem
  • Hevelse i kroppen av andre grunner: Det er flere andre tilstander som kan føre til hevelse i kroppen. Eksempler på slike tilstander er blant annet hjertesvikt, leversykdom, bivirkninger av medisiner og sykdom i nyrene. (3)
image: Lipødem blir ofte forvekslet med lymfødem

Lipødem blir ofte forvekslet med lymfødem

Diagnostikk:

Hvis man har vært utsatt for årsaker som kan gi sekundær lymfødem, slik som kirurgi eller stråling, kan legen sette diagnosen basert på funn og symptomer. Det samme gjelder for primær lymfødem, særlig hvis det er en forekomst av tilstanden i familien.

Det finnes bildediagnostiske hjelpemidler som kan brukes i utredningen når diagnosen er usikker. Hvordan utredning som gjøres avhenger av hva legen mistenker er årsaken til lymfødemet. Noen undersøkelser som brukes i utredningen er:

  • MR
  • CT
  • Ultralyd
  • Lymfoscintigrafi: Lymfoscintigrafi er en undersøkelse der man fremstiller lymfesystemet i enten beina eller armene. Man får injisert et radioaktivt stoff under huden i enten beina eller armene, og det gjøres så en bildeundersøkelse som fremstiller lymfedrenasjen. (1, 6)
KOMPRESJONSBEHANDLING: Kompresjonsbehandling er en vanlig behandling ved lymfødem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KOMPRESJONSBEHANDLING: Kompresjonsbehandling er en vanlig behandling ved lymfødem. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Behandlingen for lymfødem er symptomlindring og forebyggende behandling. Symptomlindring betyr at man tar sikte på å dempe pasientens symptomer og plager, samt forebygge komplikasjoner, men man kan altså ikke kurere sykdommen. Det er flere behandlingsalternativer, der mye av behandlingen gis hos fysioterapeut, samt at pasienten selv kan læres opp til å gjøre deler av behandlingen selv.

  • Massasje: Det finnes en spesiell massasjeteknikk som stimulerer lymfedrenasjen.
  • Kompresjonsbehandling: Kompresjon med bandasje, elastiske kompresjonsstrømper eller andre materialer, hjelper lymfesystemet med å drenere væske bort fra foten eller armen, og dermed reduserer hevelsen.
  • Sirkulasjons- og drenasjefremmende øvelser.
  • Trening: Lett trening, særlig bevegelsestrening hjelper på lymfedrenasjen.
  • Intermitterende trykkmassasje med pulsator: En behandling som utføres med et elektrisk apparat som skaper en trykkbølge i affisert armen eller ben, som fører til stimulering av lymfedrenasjen.
  • Komplett fysikalsk lymfødembehandling - KLF: KLF gjøres av utdannet terapeut. Det er en behandlingsform som inkluderer hudpleie, massasjeteknikk og kompresjonsbehandling.
  • Kirurgi har som hovedregel ingen plass i behandlingen. Men i enkelte tilfeller kan det vurderes.

I tillegg til symptomlindrende behandling er det også viktig å forebygge komplikasjoner og situasjoner som kan gjøre tilstanden verre. Eksempler på forebyggende tiltak er:

  • Unngå overvekt: Overvekt forverrer tilstanden.
  • Unngå skade på huden, dette kan føre til infeksjoner.
  • Hold huden og neglene rene, unngå infeksjon.
  • Unngå klær eller bandasjer som er for tettsittende: Klær og bandasjer kan bli så tettsittende at de klemmer av lymfedrenasjen.
  • Unngå at armen eller benet med lymfødem henger ned og er ubevegelig over tid. Dette kan føre til at lymfe samles i benet eller armen og gir mer hevelse.

I tillegg gis det behandling av eventuelle komplikasjoner som oppstår. Komplikasjoner omtales i avsnittet under. (1, 4, 5)

Komplikasjoner

  • Dannelse av arrvev: Dårlig drenasje av lymfe kan føre til dannelse av arrvev også kalt fibrose. Dette gjør huden mindre elastisk og huden kan bli lettere skadet.
  • Infeksjon: Da lymfødem påvirker lymfedrenasjen blir huden rundt mer disponert for hudinfeksjoner. Lymfødem disponerer også for infeksjon i lymfeårene (lymfangitt).
  • Lymfangiosarkom: Lymfangiosarkom er en sjelden type kreftsvulst som kan oppstå hos pasienter med lymfødem. (1, 4, 7)

LES OGSÅ: Infeksjon i sår

Prognose

Både medfødt og sekundær lymfødem er kroniske tilstander og kan ikke kureres. Men med god behandling kan mange bli bedre av plagene, samt at man kan forebygge komplikasjoner. Jo tidligere man starter behandling, jo bedre er prognosen.

Kilder

1) Mayo Clinic, Lymphedema

2) Store medisinske leksikon, Lymfesystemet

3) Store medisinske leksikon, Ødem

4) Kreftlex, Lymfødem i arm og ben på grunn av kreftbehandling

5) Norsk lymfødem- og lipødemforbund, Fakta om lymfødem

6) Christensen, C. B. (ed.), Hesse, B. (ed.), og Loft, A. (Ed.) (2011). Klinisk nuklearmedicin, Aarhus: Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin og forfatterne.

7) Oncolex, Årsak til bløtvevssarkom i ekstremitet og trunkus

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 289,-