Lavt antall blodplater, trombocytopeni

Alvorlig grad kan medføre hudbødninger og livstruende, indre blødninger.

IMMUNOLOGISK TROMBOCYTOPENI: Flere hudblødninger på legg, hos en person med immunologisk trombocytopeni. Foto: TisforThan / Shutterstock / NTB
IMMUNOLOGISK TROMBOCYTOPENI: Flere hudblødninger på legg, hos en person med immunologisk trombocytopeni. Foto: TisforThan / Shutterstock / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva er trombocytopeni?

Ved trombocytopeni har du unormal lav konsentrasjon av blodplater i blodet ditt. Dette kan oppstå akutt eller over tid, være midlertidig eller kronisk. Alvorlighetsgrad spenner seg fra ubetydelig til livstruende. Tilstanden og graden påvises ved blodprøve. Det er mange ulike årsaker til at noen utvikler lavt antall blodplater.

Hva er blodplater?

Blodplatene kalles på det medisinske fagspråket trombocytter. Trombocytter blir laget i benmargen før de føres ut i blodstrømmen. Blodplatene har kort levetid. Etter fem dager må de erstattes av nye blodplater fra beinmargen. (2)

Blodplatene klumper seg sammen og danner en plugg hvis det er skade på en blodåre. I tillegg dannes det et nettverk av fibrintråder som gjør at blodcellene klumper seg sammen (koagulerer). Koaguleringen av blodcellene forsterker pluggen som stanser blødningen.

SENTRIFUGERT BLOD: Når blodet blir sentirfugert skiller det seg, og vi kan se de ulike bestanddelene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Bildetekst ved Lommelegen.
SENTRIFUGERT BLOD: Når blodet blir sentirfugert skiller det seg, og vi kan se de ulike bestanddelene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Bildetekst ved Lommelegen. Vis mer

Hva skjer i kroppen når vi har for lite blodplater?

Kroppen har vanligvis langt flere blodplater enn det vi trenger for å stoppe blødninger - selv ved litt større skader og kutt. Så reduksjonen av blodplater må være betydelig før den gir symptomer og blir problematisk.

- Små rifter oppstår naturlig hele tiden i kroppen, både i blodårene i huden, men også i de innvendige blodårene. Disse må repareres raskt. Derfor har vi blodplatene som sirkulerer og reparerer. De er på sett og vis det innvendige plasteret som dekker slike rifter, sammen med koagulasjonssystemet, forteller forteller Jan-Øyvind Holm, legespesialist i hud-og veneriske sykdommer og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

Ved en betydelig reduksjon i antall blodplater vil kroppens evne til å stoppe blødninger ikke fungerer godt nok. Blødning kan oppstå enten i organer inne i kroppen din, eller i huden. (1)

Motsatt kan også et for høyt antall blodplater i blodet er også et problem, dette kalles trombocytose. Dette medfører fare for blodpropp.

Årsaker

National institute heart, lung blood Institute, USA, oppgir disse årsakene til lavt antall blodplater:

  1. Beinmargen ikke produkserer nok blodplater. Årsaker til dette kan være leukemi, lymfom, aplastisk anemi, giftstoffer, alkoholisme, enkelte medisiner. Noen vanlige virusinfeksjoner som for eksempel vannkopper, meslinger, kyssesyken og røde hunder kan midlertidig senke antall blodplater. Noen få, sjeldne genetiske sykdommer kan også være årsak.
  2. Blodplatene blir ødelagt. Grunnen til dette kan være autoimmune sykdommer, noen medisiner, infeksjoner, operasjoner, graviditet og noen tilstander som også medfører blodpropper.
  3. Milten lagrer for mye blodplater. Hvis milten er forstørret, vil den holde igjen flere blodplater enn normalt, og slik blir det for lite blodplater i blodet. Grunner til dette kan være: Leverkreft eller alvorlig leverskade, som skrumplever.

Immunologisk trombocytopeni

Immunologisk trombocytopeni er en tilstand der årsaken til for lavt antall blodplater skyldes immunologiske mekanismer. Tilstanden ble tidligere kalt idiopatisk trombocytopenisk purpura og forkortes fortsatt som ITP. (3)

Enkelt forklart kan man si at kroppens eget immunforsvar ikke klarer å skille blodplatene fra andre skadelige inntrengere i blodet, og går til angrep på blodplatene som da blir ødelagt.

MIDLERTIDIG STOPP: Vaksinering med AstraZeneca har midlertidig blitt stoppet etter et tilfelle med hjerneblødning og tre tilfeller med blodpropp i Norge. Det undersøkes nå om blodproppene har sammenheng med vaksineringen. Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet.
MIDLERTIDIG STOPP: Vaksinering med AstraZeneca har midlertidig blitt stoppet etter et tilfelle med hjerneblødning og tre tilfeller med blodpropp i Norge. Det undersøkes nå om blodproppene har sammenheng med vaksineringen. Felles for disse pasientene er at de har hatt nedsatt antall blodplater i blodet. Vis mer

Denne type trombocytopeni blir undersøkt om kan ha noen sammenheng med noen sykdomstilfeller etter AstraZeneca koronavaksinen.

– Hypotesen er at vaksinen har utløst en immunrespons som påvirker blodplatene på en eller annen måte og som trigger systemet slik at man får en blodpropp og lave blodplater, sier professor og overlege Pål André Holme ved Oslo Universitetssykehus til VG.

Symptomer i huden

Tegn og symptomer på trombocytopeni kan oppstå brått eller over tid. Ofte blir tilstanden først oppdaget ved en rutinemessig blodprøve. (1)

Hvis man har få blodplater i blodet, kan man lett få blåmerker eller rød-blå flekker i huden.

HUDBLØDNINGER (PETEKKIER): Hvis du får slike røde eller blårøde blødninger i huden, som fortsatt er synlig når du trykker glass mot dem, bør du kontakte lege. Foto: Science Photo Library /NTB
HUDBLØDNINGER (PETEKKIER): Hvis du får slike røde eller blårøde blødninger i huden, som fortsatt er synlig når du trykker glass mot dem, bør du kontakte lege. Foto: Science Photo Library /NTB Vis mer

- Det finnes to typer hudblødninger; petekkier er punktformige, mens ekkymoser er større og «landkart-aktige». Ekkymoser er gjerne det vi forbinder med «blåmerker», forteller Jan-Øyvind Holm.

- Typisk hvordan ser det ut?

- Når disse er ferske er fargen dyprød, etter hvert blir fargen rødblå og svart, litt avhengig av hvor dypt i huden og hvor utbredt blødningen er. Blødningene er i nivå med huden; det er altså ikke utslett som gir nupper eller hevelser. Rødfargen blir ikke borte ved trykk mot huden, for eksempel med glass, sier hudspesialisten.

SLIK SJEKKER DU: Blir flekkene borte når du presser glass mot dem? Foto: Science Photo Library/NTB
SLIK SJEKKER DU: Blir flekkene borte når du presser glass mot dem? Foto: Science Photo Library/NTB Vis mer

Andre symtomer

Blødning fra tannkjøtt eller neseblødning, blod i urin eller avføring og uvanlig store menstruasjonsblødninger kan også bli resultatet ved lavt antall blodplater. (3)

Hvis du blør fra et kutt eller sår, kan blødningstiden være lengre enn normalt.

Alvorlig trombocytopeni kan forårsake indre blødninger overalt i kroppen din. Hjerneblødning er et eksempel på en svært alvorlig komplikasjon, som er en medisinsk nødsituasjon. (1)

Når bør man oppsøke lege?

Hvis du mistenker symptomer på trombocytopeni bør du kontakte lege.

Ring legevakt ved plutselig oppståtte petekkier i huden (som på bilder ovenfor) som ikke blir borte når du trykker på dem med glass. Det samme bør du gjøre ved blødninger som du ikke klarer å stoppe ved hjelp av press og vanlige førstehjelprutiner, bør du ringe legevakt.

Mars 2021 undersøker norske helsemyndigheter om AstraZenecas koronavaksine kan ha forårsaket trombocytopeni og blodpropp som bivirkning hos noen personer. Les deres råd om når du bør oppsøke lege.

image: AstraZeneca-vaksinen: Disse bør kontakte lege

AstraZeneca-vaksinen: Disse bør kontakte lege

Diagnose

En blodprøve kan påvise unormalt få blodplater.

Antallet blodplater skal normalt være i området 150‐450 x 109/L, ved denne sykdommen er tallet under 100 x 109/L. Det ikke skal foreligge tegn til andre blodsykdommer samtidig for at diagnosen immunologisk trombocytopeni (ITP) settes, unntatt eventuell jernmangel. I de fleste tilfeller kan diagnosen stilles på bakgrunn av disse undersøkelsene. (6)

Ved mistanke om forstørret milt kan en ultralydundersøkelse være aktuelt, og beinmargsprøve ved mistanke om at beinmargen produserer for lite blodplater.

Behandling

Behandlingen kommer an på årsak og alvorlighet. Ved en kronisk, mild trombocytopeni trenger man sannsynligvis ingen behandling. Dersom en ved gjentatte kontroller finner nivåer over 30‐50, er det ikke grunn til behandling. Men ved blødningstegn eller man skal gjennomgå en operasjon med fare for blødning, gis det kortison eller immundempende midler (6)

Behandling av underliggende årsak vil kunne kurere trombocytopeni. Hvis et medikament er årsaken vil legen kunne bytte til et annet legemiddel, eller stanse behandlingen.

Ved alvorlig trombocytopeni:

  • Hvis immunsystemet er årsak, kan behandling med prednison og andre medisiner som reduserer immunreaksjoner forsøkes.
  • Blodoverføring, eller transfusjon med blodplasma.
  • Hos noen blir behandlingen å fjerne milten (splenectomy).
Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 399,-

Kilder:

1) National institute heart, lung blood Institute, USA: Thrombocyopenia 2) Store Medisinske Leksikon: Trombocytopeni 3) Mayoclinic.org: Thrombocytopenia 4) Store Medisinske Leksikon: Immunologisk trombocytopeni 5) BMJ: Assessment of thrombocytopenia 6) Oslo Universitetssykehus: Immunologisk trombocytopeni (ITP) - behandling