Ved lav blodprosent er det for få røde blodceller i kroppen. Man kan måle dette ved å ta en blodprøve som heter hemoglobin – Hb. Hemoglobin er en del av de røde blodcellene og kan derfor brukes for å finne blodprosenten.
Det er flere tilstander og sykdommer som kan gi lav blodprosent, alt fra naturlig menstruasjonsblødning til alvorlige sykdommer slik som kreft. Den vanligste årsaken til lav blodprosent er jernmangel. (1, 2)
LES MER OM: Blodprøver ved jernmangel
Hva er lav blodprosent?
Ved lav blodprosent har man for få røde blodceller i blodet. Som nevnt over kan man finne ut om man har lav blodprosent ved å måle konsentrasjonen av hemoglobin i blodet. Hvor mye hemoglobin man skal ha i kroppen varierer etter alder og kjønn.
Hemoglobin består av en jernforbindelse og proteiner, og er en svært viktig del av en rød blodcelle. Hemoglobin har to viktige funksjoner i blodcellen, den regulerer surhetsgraden (pH), samt frakter oksygen og karbondioksid rundt i kroppen. Hemoglobinet tar opp oksygen som er pustet inn i lungene og frakter det ut til kroppen, slik at organer og vev får friskt oksygen. Samtidig tar hemoglobinet med seg karbondioksid tilbake fra kroppen til lungene slik at det kan pustes ut. (1, 3)
Visste du dette om blodet ditt?
LES OGSÅ: Oversikt: Lungesykdommer
Årsak
Grovt inndelt er det tre årsaker som gir lav blodprosent, og det er svært mange sykdommer og tilstander som kan føre til en av årsakene.
- Blødning
- Redusert levetid av de røde blodcellene
- Redusert produksjon av de røde blodcellene
Blødning
Når man blør mister man røde blodceller. Ved langvarig eller stor blødning mister røde blodceller raskere enn kroppen klarer å produsere nye, dette fører til lav blodprosent.
Blødning, både synlig og skjult, er ofte et tegn på skade eller alvorlig sykdom. Men i noen tilfeller kan blødning være naturlig, slik som menstruasjonsblødning hos fertile kvinner.
LES MER OM: Hva er en normal menstruasjonssyklus?
Redusert levetid av de røde blodcellene
Det er flere tilstander og medisiner som kan gi redusert levetid av de røde blodcellen. Noen typer kunstige hjerteklaffer ødelegger de røde blodcellene og blodcellene lever derfor kortere enn det som er naturlig.
Noen få eksempler på tilstander som kan påvirke levetiden til de røde blodcellene er malaria, forstørret milt og enkelte autoimmune sykdommer. I tillegg kan også feil i selve produksjonen av de røde blodcellene føre til lav blodprosent. Et eksempel på en slik tilstand er sfærocytose der formen på den røde blodcellen er feil, og de blir derfor ødelagt av kroppen, som igjen gir lav blodprosent.
LES MER OM: Milten
Redusert produksjon av røde blodceller
Det er flere tilstander som gir nedsatt produksjon av røde blodceller, men den vanligste årsaken er at kroppen mangler byggesteiner som er nødvendig for å produsere hemoglobin. Eksempel på slike byggesteiner er jern og vitaminer
Jernmangel er den vanligste årsaken til lav blodprosent. Jern er en nødvendig del av hemoglobinet, og det er jernet som binder til seg oksygen. Når kroppen har for lite jern har den ikke nok byggesteiner til å kunne produsere hemoglobin og man utvikler da lav blodprosent.
Det finnes også andre viktige byggesteiner i hemoglobinet, mangel på disse vil også føre til nedsatt produksjon. Eksempler på slike byggesteiner er vitamin B12 og folat.
I tillegg til mangel på byggesteiner kan også feil i selve produksjonen av hemoglobin føre til lav blodprosent. Dette er tilfelle med hemoglobinopatier som en er en gruppe sykdommer som er arvelige og gir feil i produksjonen av hemoglobin. Enkelte typer hemoglobinopatier kan også gjøre levetiden til de røde blodcellene kortere i tillegg til nedsatt produksjon, noe som kan gi alvorlig lav blodprosent. Eksempler på hemoglobinopatier er thalassemi og sigdcelleanemi. (1, 2, 3, 4)
Mangel på vitamin B12
Utbredelse
Lav blodprosent er ikke en sykdom i seg selv, men et tegn på en sykdom eller en underliggende tilstand. Det er derfor vanskelig å gi et eksakt tall på hvor vanlig lav blodprosent er, da det er mange ulike sykdommer som kan gi dette. Men jernmangel, som er den vanligste årsaken til lav blodprosent, er relativt vanlig særlig hos kvinner i fertil alder.
LES OGSÅ: Symptomer på blodpropp
Arvelighet
Enkelte av sykdommene som gir lav blodprosent er arvelige, slik som thalassemi.
LES OGSÅ: Blødersykdommer
Symptomer
Lav blodprosent kan gi flere typer symptomer, noen av de vanligste er:
- Slapphet, tretthet og/eller slitenhet.
- Svimmelhet.
- Tungpust.
- Bleke slimhinner og blekere hudfarge.
- Rask puls og/eller hjertebank.
- Hodepine.
- Kalde hender og føtter.
- Lavt blodtrykk.
- Hvis man har hjertekrampe – angina, kan man oppleve at symptomene på hjertekrampen forverres/lettere utløses hvis man samtidig har lav blodprosent.
Symptomene kan variere veldig, og varierer også etter hvor lav blodprosenten er. Kommer tilstanden akutt – slik som ved en stor blødning vil symptomene være mer uttalte. En stor blødning kan ytterligere føre til sjokk, bevissthetstap og død. Men som regel oppstår lav blodprosent gradvis og over tid, dette gjør at man ofte ikke merker så mye symptomer i begynnelsen. (1, 2, 4)
LES MER:
Aktuelle diagnoser
Nedenfor listes det opp noen tilstander og sykdommer som kan gi lav blodprosent.
- Menstruasjon: Kvinner i fertil alder mister blod gjennom menstruasjonsblødninger. Hemoglobinet inneholder jern, og hvis inntaket av jern via kosten ikke er høyt nok vil man utvikle jernmangel. Dette er en relativt vanlig tilstand hos fertile kvinner.
- Kreft: Det er mange typer kreft som kan gi lav blodprosent. Forskjellige typer kreft kan gi lav blodprosent på forskjellige måter. Ved kreft i benmargen kan kreften påvirke benmargens evne til å produsere røde blodceller. Mens kreft i blant annet tarm og blære kan gi blødninger som fører til lav blodprosent.
- Mangeltilstander: Ved manglende inntak av viktige vitaminer og næringsstoffer kan man utvikle lav blodprosent. Som nevnt tidligere er særlig vitamin B12, jern og folat viktig for å opprettholde normal blodprosent.
- Tarmsykdommer: En av oppgavene til tarmen er å ta opp næringsstoffer og vitaminer som vi får i oss via maten. Ved sykdommer i tarmen kan tarmens evne til å gjøre dette være redusert, og man kan da utvikle lav blodprosent.
- Nyresvikt og nyresykdommer: Nyrene produserer et stoff som heter erytropoietin – EPO, som er viktig for utviklingen av de røde blodcellene. Ved nyresvikt kan produksjonen av EPO falle som igjen fører til lav blodprosent.
- Akutte blødninger: Ved en akutt blødning mister man flere røde blodceller enn det kroppen klarer å produsere, dette fører til fall i blodprosenten. (1, 2, 4, 5)
LES MER OM:
Oppsøke lege
Ved symptomer og tegn på lav blodprosent bør man alltid kontakte lege. Det samme gjelder hvis man har unormalt mye eller kraftige blødninger – eksempelvis mye neseblod eller kraftige og lange menstruasjonsblødninger.
Ved unormale blødninger skal lege alltid kontaktes raskt, eksempler på slike blødninger er blod i urin, unormale menstruasjonsblødninger, øvrige blødninger fra underlivet – spesielt hos kvinner som er kommet i/er ferdig med overgangsalderen, blod ved hoste, eller blodig oppspytt/slim. Opplever man blødning fra tarm, eksempelvis på toalettpapiret eller i avføringen, eller svært mørk/svart avføring, skal lege også alltid oppsøkes raskt da dette kan være et symptom på tarmkreft. Ved en akutt blødning som man ikke klarer å stoppe må helsetjenesten kontaktes umiddelbart.
LES MER OM: Uregelmessig menstruasjon
Hemoroider - en svært vanlig plage
Diagnostisering og utredning
Lav blodprosent er ikke en diagnose i seg selv men et tegn på en sykdom eller tilstand. Derfor skal lav blodprosent alltid utredes slik at man finner ut hva som er bakenforliggende årsak.
Hvilken utredning som gjøres avhenger av hva legen mistenker årsaken kan være. Men det er vanlig å ta blodprøver for å se om man kan finne ut hvordan form for lav blodprosent som foreligger, og eventuelt hva som er årsaken. Videre kan det være aktuelt med blant annet test på blod i avføringen eller i urin, for å se om det foreligger en skjult blødning fra tarm eller urinveier. Gynekologisk undersøkelse kan være aktuelt for kvinner. Undersøkelse av mage-tarm systemet kan være indisert, slik som gastroskopi eller koloskopi. Andre undersøkelser inkludert bildediagnostikk kan også være aktuelt.
LES OGSÅ: Livmorhalsprøve (celleprøve)
Behandling
Behandlingen rettes mot underliggende årsak og vil derfor variere veldig. Ved svært lav blodprosent kan blodoverføring være aktuelt.
LES OGSÅ:
Kilder
Revisjon av Moholt, lege. Kilder ved revisjon:
1) Store medisinske leksikon, Anemi
3) Store medisinske leksikon, Hemoglobin