Jernmangel og anemi

Symptomer på anemi er blant annet tretthet, blekhet og svimmelhet. Riktig mat og kosthold er viktig for å forebygge jernmangel.

VIDEO: For lite jern i kroppen? Symptomer på jernmangelanemi er blant annet tretthet, blekhet og svimmelhet. Video: Elisabeth Lofthus/Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er jernmangel?

Jernmangel betyr at blodprøver har påvist at du har for lite jern i kroppen. WHOs definisjon på jernmangelanemi er lavt nivå av hemoglobin i blodet. (3) Anemi gir symptomer som tretthet, blekhet og svimmelhet. Unge kvinner er oftest rammet på grunn av blodtap ved menstruasjon, men menn kan også få jernmangelanemi. Behandling for jernmangel er jerntilskudd.

Andre navn

Lav blodprosent er et annet uttrykk for jernmangelanemi. Blodprøven som måler dette heter hemoglobin (Hb). Tidligere ble jernmangelanemi også kalt bleksott eller klorose. Blodfattig eller jernfattig er også et uttrykk som brukes på folkemunne.

Hvorfor trenger vi jern?

Den viktigste funksjonen jern har i kroppen, er som bestanddel av hemoglobin, et viktig stoff i de røde blodcellene som binder oksygen.

Jern er nødvendig for at oksygenen du puster inn skal effektivt fraktes videre til kroppen.

Enkelt forklart kan man si at jern er helt nødvendig for at oksygenet vi puster inn skal bli effektivt fraktet videre til kroppen med blodet.

RØDE BLODCELLER: Langtkommen jernmangel vil medføre redusert antall røde blodceller, og mindre oksygen transporteres til kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RØDE BLODCELLER: Langtkommen jernmangel vil medføre redusert antall røde blodceller, og mindre oksygen transporteres til kroppen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan tas jern opp i kroppen?

Når vi spiser mat som inneholder jern, absorberes jernet av celler i tarmslimhinnen. Jernet sendes videre i blodet, hvor det binder seg til et transportprotein som fører jernet til alle celler som trenger det, og spesielt til benmarg hvor jernet brukes for å produsere røde blodceller. Overskuddet av jern lagres i benmarg, milt og lever. Når et gammelt, rødt blodlegeme ikke lenger er brukbart, resirkuleres det via milten og jernet brukes om igjen.

Symptomer på jernmangelanemi

Anemi kan gi flere ulike symptomer.

  • Blekhet eller en “gusten” farge
  • Uvanlig tretthet, mangel på energi
  • Dårlig muskelytelse, du orker mindre enn tidligere.
  • Kortpustethet, særlig ved aktivitet
  • Svimmelhet
  • Generelt svekket uten forklaring
  • Hjertebank
  • Sår eller glatt tunge
  • Hårtap
  • Forandring av negler. De kan bli sprø og svake. Eller skjeformede.
  • Restless legs
  • Hodepine
  • Øresus eller bankende puls i øret (tinnitus)
  • Sår i hver side av munnen
  • Pica: Man har lyst å spise ting som ikke er mat. For eksempel leire, jord eller is.
    (1, 2, 3, 4)

Årsaker

Det er mange grunner til jernmangelanemi. Man kan dele årsakene i tre grupper:

  1. For lite inntak av jern i kostholdet
  2. Blodtap
  3. For dårlig opptak (absorpsjon) av jern
SÅR I MUNNVIKER: Slike sår kan oppstå ved jernmangel. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB
SÅR I MUNNVIKER: Slike sår kan oppstå ved jernmangel. Foto: Zay Nyi Nyi / Shutterstock / NTB Vis mer

1. For lite inntak av jern i kosten

Spiser du ikke nok mat som inneholder jern kan du utvikle anemi. Veganere og vegetarianere som ikke spiser kjøtt eller animalske produkter, har større risiko for å få jernmangel.

Gravide trenger mer jern på grunn av økt blodmengde i kroppen. Kvinner som ammer trenger også mer jern.

Barn som drikker unormalt mye melk kan også få jernmangel. (2)

2. Blodtap

  • Menstruasjon hos kvinner. Unge kvinner med kraftig menstruasjon er spesielt utsatt.
  • Kvinner som nettopp har født eller ammer
  • Traume med blodtap, som for eksempel trafikkulykke
  • Du har gjennomgått en større operasjon
  • Blødning fra mage og tarmsystemet kan gi jernmangel. Det kan være flere årsaker til dette: Bruk av NSAIDs (for eksempel ibuprofen), magesår, hemoroider eller divertikulitt er noen eksempler.

3. For dårlig opptak (absorpsjon) av jern i kroppen

Cøliaki en tilstand i fordøyelsessystemet som kan gi dårlig opptak av jern.

Hvis du har gjennomgått operasjoner i magesekk og tynntarm kan opptaket av jern bli mangelfullt. For eksempel fjerning av en del av tynntarmen, gastrisk bypass og andre former for bariatrisk kirurgi (vekttapskirurgi)

Noen legemidler kan hindre jernopptak. For eksempel noen medisiner som er syrenøytraliserende eller som skal reduserer magesyre. Magesyre er nødvendig for omdanning av vanlig jern til en form som lett absorberes av tynntarmen.

Sjeldnere årsaker

  • Blodtap fra neseblødninger (4)
  • Hyppige bloddonasjoner. De som gir blod blir testet for jernmangel, så dette vil vanligvis avdekkes. (4)
  • Betennelsessykdommer i tarmen som Crohns sykdom, eller ulcerøs kolitt kan gi jernmangel.
  • Kronisk nyresykdom
  • Øsofagitt: Betennelse i spiserøret.
  • Schistosomiasis: også kjent som sneglefeber, er en sykdom som er forårsaket av en parasittinfeksjon. Man kan ikke bli smittet i Norge. Vanligst blir man smittet ved bading i elver og innlandsvann i Afrika eller Midtøsten.
  • Kreft i mage og tarmkanalen.
  • Intravaskulær hemolyse, en sjelden sykdom hvor blodlegemer brytes ned i blodet, og jernet vaskes ut i urinen. Urinen blir rødfarget eller svart.
  • Talassemi er et eksempel på en arvelig blodsykdom som skyldes en arvelig feil i ett av genene for hemoglobin som gjør at hemoglobinet ikke dannes som det skal.
  • Sigdcelleanemi er et annet eksempel på arvelig blodsykdom.

Tre stadier i utvikling av jernmangel

Denne informasjonen er mest nyttig å vite for helsepersonell. Utvikling av jernmangelanemi kan deles opp i tre stadier:

  1. BEGYNNENDE JERNMANGEL: Ved økt jernbehov eller for lite inntak: Opptaket av jern fra tarmen øker, men ikke nok til å opprettholde jernlagrene. Blodprøven ferritin viser at lagrene har mindre jern enn normalt.
  2. KRYMPEDE BLODCELLER: Nesten tømte lagre fører til at transferritinmetning (transportproteinet for jern i blodet) synker og det blir overført stadig mindre jern til produksjon av røde blodceller. Blodprøven MCV viser at de røde blodcellene avtar i størrelse. Den reduserte størrelsen betyr at de er nå mindre effektive enn normalt.
  3. JERNMANGELANEMI: Ved vedvarende jernmangel vil det til slutt bli redusert antall røde blodceller i blodet. Konsentrasjonen av hemoglobin faller til verdier under grenseverdi. Det er viktig å merke seg at ved trinn 1 og 2 er hemoglobinkonsentrasjonen fortsatt normal. (8)

Jernmangel uten anemi gir ikke nødvendigvis noe merkbare subjektive symptomer, men noen kan få symptomer i form av restless legs, sprekker i munnvikene og tungeforandringer.

Oppsøke lege?

Ved symptomer og tegn på jernmangelt bør man alltid kontakte lege. Ved unormale blødninger skal lege alltid kontaktes raskt, eksempler på slike blødninger er blod i urin, unormale menstruasjonsblødninger, øvrige blødninger fra underlivet – spesielt hos kvinner som er kommet i/er ferdig med overgangsalderen, blod ved hoste, eller blodig oppspytt/slim.

Opplever man blødning fra tarm, eksempelvis på toalettpapiret eller i avføringen, eller svært mørk/svart avføring, skal lege også alltid oppsøkes. Ved en akutt blødning som man ikke klarer å stoppe må helsetjenesten kontaktes umiddelbart.

HEMOBLOBIN: I et mikroskop kan man se at antallet røde blodceller er mindre enn normalt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HEMOBLOBIN: I et mikroskop kan man se at antallet røde blodceller er mindre enn normalt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnose og blodprøver

Blodprøver kan fortelle om du lider av jernmangelanemi. Vanlige blodprøver som kan avdekke jernmangel er:

  • Ferritin: Ferritin er et jernholdig protein som finnes spesielt i leveren og milten. Her er det et lager av jern som kroppen kan avgi ved behov. Ferritin faller ofte tidlig i forløpet ved jernmangel. Ferritin kan bli kunstig forhøyet ved betennelser og infeksjoner.
  • Hematokritt (EVF): Den prosentvise volumandelen som de røde blodcellene utgjør av et blodvolum.
  • MCV: Størrelsen på de røde blodcellene. Ved jernmangel kan verdien bli lav.
  • Transferrin: Transferrin er et transportprotein for jern i blodet. Hvis kroppen har behov for mer jern vil transferrin øke. Verdier under 10 μg i serum hos kvinner og 30 μg i serum hos menn kan oppfattes som tegn på jernmangel.
  • Hemoglobin: (også kalt blodprosent) Hemoglobin (Hb) er et oksygenbærende protein i de røde blodcellene. Først sent i forløpet ved jernmangel faller hemoglobinnivået.
  • Serumjern: Knyttet til transferrin. Serumjern faller ofte sent i forløpet ved jernmangel.
  • Det er også ganske vanlig å sjekke CRP og senkning samtidig med jernprøvene.

Kilde: Lommelegen, blodprøvesvar og verdier

Videre undersøkelser

Ved påvist jernmangel og usikker årsak, kan det være aktuelt med flere undersøkelser. Hvis jernmangel skyldes en underliggende sykdom, er det viktig å finne ut hva dette er og behandle det.

En urinprøve (urinstiks) kan være nyttig for å sjekke om det er blod i urinen.

Man kan for eksempel utføre en hemofec for å sjekke om man har blod i avføringen. Ved mistanke om blødning fra mage og tarm kan undersøkelser med endoskopi være nyttig. Ved store menstruasjonsblødninger kan underlivsundersøkelse eller henvisning til gynekolog for undersøkelse være aktuelt for noen.

Ved mistanke om blodsykdom, kan fastlegen henvise deg til en hematolog. En hematolog er en lege og indremedisiner som har spesialisert seg på det medisinske feltet hematologi, læren om blodsykdommer.

Behandling av jernmangel

Behandling av jernmangel består i kostholdsendringer og jerntilskudd. Ved alvorlig anemi vil noen ha behov for injeksjon med jern eller blodoverføring. I noen tilfeller skyldes jernmangelanemi en underliggende sykdom. Du vil da trenge behandling for den.

Kosthold

Man trenger som regel ekstra jern i en periode for å behandle jernmangel. Dette kan man gjøre ved å øke inntak av jernholdig mat.

SPIS MER AV:

  • Kjøtt: Storfekjøtt, svinekjøtt, lam og fjærkre. Blod, innmat og produkter laget med innmat som leverpostei har særlig høyt jerninnhold.
  • Grønnsaker: For eksempel grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, brokkoli
  • Grovt brød
  • Belgfrukter: bønner, erter

Hvor mye de jern de ulike matvarene bidrar med er avhengig hvor ofte og mye vi spiser av dem. Det er også forskjellige typer jern i matvarene. Jern i animalske matvarer som kjøtt, innmat og fisk er lettere for kroppen å ta opp enn den formen for jern som vanligvis er i plantematvarer som brød og grønnsaker.

MAT MED JERN: Disse matvarene inneholder jern. Foto: Tatjana Baibakova / Shutterstock / NTB
MAT MED JERN: Disse matvarene inneholder jern. Foto: Tatjana Baibakova / Shutterstock / NTB Vis mer

Matportalen forteller at i gjennomsnittskosthold er følgende matvaregrupper de største jernkildene kornvarer (30 %), kjøttmat (20 %), grønnsaker, frukt, bær og poteter (15 %) og egg (5 %). (8)

Vanligvis vil bare 5-10% av jernet du spiser bli tatt opp i kroppen. Men ved jernmangel kan kroppens evne til å ta opp mer jern øke.

SPIS MINDRE AV:

Inntak av enkelte matvarer og drikke, kan gjøre det vanskeligere for kroppen din å absorbere jern. Disse inkluderer: te og kaffe og mye melkedrikking. Kalsium som finnes i melkeprodukter, og mye kalsium kan vanskeliggjøre opptak av jern. (2)

Jerntilskudd

Den vanligste behandlingen er å ta jerntabletter, som setter kroppen i stand til å produsere flere røde blodlegemer. Legen vil gi deg råd om dosering. Du kan kjøpe jerntilskudd reseptfritt på apoteket.

Nye blodceller dannes raskt, og de fleste føler seg bedre etter en ukes tid. Det vil likevel ta tid å normalisere hemoglobinnivået. Det vil vanligvis gå tilbake til normalverdier i løpet av to til fire måneder. For å fylle opp kroppens jernlagre, anbefaler legene vanligvis at du tar jerntabletter i ytterligere tre til seks måneder.

Jerntabletter skal tas på tom mage, gjerne sammen med et glass juice, eller tilskudd med C-vitamin, da C-vitamin øker opptaket av jern.

Du kan få bivirkninger av jerntabletter, blant annet urolig mage, vondt i mage, diaré eller forstoppelse. Avføringen kan bli svart.

Jerninjeksjoner og blodoverføring

Hvis man ikke blir bedre, eller hvis jerntapet er alvorlig og forverrer seg, kan du få jerninjeksjoner i stedet for tabletter. Man er ofte litt tilbakeholden med å gi jern i sprøyteform, da det kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner. (1)

Jern i sprøyteform er anbefalt istedenfor jerntabletter for dem som har kronisk nyresvikt. (4)

Ved svært alvorlig anemi vil man behandles på sykehus med blodoverføring.

Komplikasjoner

Jernmangel gir økt risiko for infeksjoner. Undersøkelser viser at jernmangelanemi kan ramme ditt immunsystem, kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner. (4)

Voksne med svært lav blodprosent kan utvikle komplikasjoner som rammer hjerte og lunger. For eksempel kan unormal puls, rask puls (takkykardi) eller hjertesvikt. (4) Hjertesvikt ses spesielt hos eldre med blodprosent lavere enn 5 g/100 mL. (3)

Det er viktig å forebygge alvorlig jernmangel hos gravide. Jernmangel i løpet av de to første trimestrene av svangerskapet er forbundet med en dobbel økning i for tidlig fødsel og en tredobling av fødsel av en baby med lav fødselsvekt. Kosttilskudd med jern reduserer risikoen, og gir økt fødselsvekt for spedbarn og en lavere forekomst av premature fødsler. (3)

Prognose

Prognosen avhenger av den underliggende årsaken til jernmangel. Jernmangel har oftest årsak i dårlig kosthold, store mensblødninger eller graviditet. Disse har god prognose og vil bli kvitt symptomer etter oppstart med jerntilskudd. Det kan imidlertid ta flere uker for å bli kvitt symptomer. Ved normalisert hemoglobinnivå vil det ta opp til 6 måneder for å bygge opp igjen jernlagre, mange vil derfor ha behov for langvarig bruk av tilskudd, dette vil lege orientere deg om. (3)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer