Kroppens koagulasjonssystem
Blodets koagulasjonssystem, altså blodets evne til å stanse blødninger er et svært sammensatt livsviktig system som består av mange bestanddeler som jobber sammen for å stoppe en blødning. Det sier seg selv at dette er en prosess som vi er helt avhengig av for å kunne leve, hvis ikke hadde vi rett og slett blødd ut.
Det er ugunstig og potensielt livsfarlig å ha et dårlig koagulasjonssystem, for da blør vi for lett. Men det er også ugunstig og potensielt livsfarlig å ha et koagulasjonssystem som er for aktivt å jobber for hardt. For når dette skjer kan det dannes blodpropper som kan tette blodforsyningen til viktige organer.
Lavt antall blodplater, trombocytopeni
Økt blødningstendens
Faktor V og Leiden mutasjon
Faktor V (5) er en såkalt koagulasjonsfaktor, altså en faktor som er med på å stanse blødninger. Dette er en av flere faktorer som jobber sammen for å stanse blødninger i kroppen vår. Faktor V er viktig og påvirker koagulasjonsprosessen på flere måter.
Ved Leiden mutasjon, som også kalles faktor V Leiden, fører en mutasjon til at blodet har en tendens til å lettere koagulerer, altså klumpe seg sammen, noe som kan medføre blodpropper. Ved Leiden mutasjon kan dette særlig gi økt risiko for blodpropper i legger og lungene.
Tilstanden er arvelig, og man kan arve den fra enten mor eller far. Man trenger bare å arve genet fra en av foreldrene for å få tilstanden. Dette er det vanligste, at man er såkalt heterozygot, altså at du har to varianter av genet der den ene varianten er "frisk" mens den andre har mutasjonen.
Hvis man er homozygot inneholder begge genene du arvet, altså både genet fra mor og genet fra far, mutasjonen. De som er homozygote, som altså har mutasjonen på begge gene, har spesiell økt risiko for å danne blodpropper.
Symptomer
Det å ha faktor V Leiden mutasjon medfører i seg selv ingen symptomer. Symptomene oppstår først hvis man får en blodpropp, og da er det symptomene på blodpropp man merker og ikke på selve mutasjonen. Heldigvis er det slik at de fleste med mutasjonen aldri utvikler blodpropp.
I artiklene under kan du lese mer om symptomene på blodpropp i leggen og i lungene.
Denne sykdommen kan oppstå på lange flyreiser
Lungeemboli: Blodpropp i lungen
Hvor stor er risikoen for å få blodpropp?
Hvis man har arvet tilstanden fra en av foreldrene, altså at det ene genet har mutasjonen, såkalt heterozygot, har man noe økt risiko for å få blodpropp sammenlignet med øvrig befolkningen som ikke har mutasjonen. Men mange vil heldigvis aldri utvikle blodpropp. Risikoen er ca. 3–5 ganger høyere sammenlignet med befolkningen uten mutasjonen.
Hvis man har mutasjonen på begge genene, altså såkalt homozygot, er det betydelig større sannsynlighet for å utvikle blodpropp. Man har da faktisk 10–80 ganger høyere risiko for å utvikle blodpropp sammenlignet med befolkningen uten mutasjoner.
Hvordan vet jeg om jeg har mutasjonen?
Familiehistorie på økt tendens av blodpropp kan gi mistanke om tilstanden. Det samme gjelder hvis man får en blodpropp som ikke har en åpenbar forklaring, eller gjentatte blodpropper. Mutasjonen er vanligere i enkelte deler av verden og blant kaukasiere.
Mutasjonen påvises ved å ta en blodprøve.
Symptomer på blodpropp
Behandling
Legen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er behov for å gi medisiner forebyggende som vil forhindrer at blodet danner propper, altså blodfortynnende medisiner. Dette er en individuell vurdering som gjøres på hver enkel pasient da flere faktorer spiller inn.
Noen av faktorer som spiller inn i denne vurderingen er blant annet om man har mutasjon på ett gen eller to, altså om man er heterozygot eller homozygot. Dette da homozygote har betydelig økt risiko for blodpropp. Tidligere episoder med blodpropp er også svært viktig i vurderingen, og hvis man er immobilisert av ulike årsaker.
I tillegg kan det oppstå situasjoner i livet som gjør at legen ønsker at man skal bruke blodfortynnende medisiner i perioder. Slike situasjoner er blant annet ved kirurgi, immobilisering eller svangerskap
Hva må jeg tenkte på hvis jeg har tilstanden?
Det er enkelte ting man selv kan gjøre og tenke på for å redusere risikoen noe for å få blodpropp, slik som blant annet:
- Østrogen: Vi vet at medisiner med østrogen øker risikoen for å utvikle blodpropp. Dette er medisiner slik som eksempelvis p-piller eller medisiner som gis i forbindelse med plager i overgangsalderen. Hvis man har faktor V Leiden mutasjon må dette diskuteres nøye med legen før man begynner på noen slike medisiner.
- Unngå immobilitet: Når vi går og bruker leggmuskulaturen bidrar dette til at blodet går rundt i kroppen og flytter seg opp fra leggene slik det skal. Hvis man sitter i ro over lengre tid, eksempelvis på flyturer, får ikke blodet noe hjelp fra leggmuskulaturene til å bevege seg, og dette kan gi økt risiko for blodpropp. Det å bevege seg på lange turer og dermed aktivere leggmuskulaturen er derfor smart og gunstig. Støttestrømper kan også hjelpe på dette. Man bør heller ikke være dehydrert da dette gjør blodet mer tyktflytende.
- Røykeslutt: Røyking øker risikoen for blodpropp. Røykeslutt er derfor et godt forebyggende tiltak både med tanke på blodpropp, men også helsen generelt.
- Overvekt: Ved overvekt kan sirkulasjonen i leggene påvirkes, og dette kan gi økt risiko for blodpropp. En sunn og aktiv livsstil er derfor gunstig.
I tillegg skal man ha lav terskel for å ta kontakt med lege ved mistanke om blodpropp.
