Gulsott hos nyfødte

De fleste har vel opplevd at noen de kjenner har fått et barn som ser solbrunt og flott ut rett etter fødselen. Dette kalles gulsott. Dersom det ikke behandles, kan det være farlig, men heldigvis finnes det enkel og ufarlig behandling.

Gulsott hos nye verdensborgere er svært vanlig. På fagspråket kalles det ikterus eller hyperbilirubinemi. De fleste kjenner vel noen som har fått et barn med gulsott, eller kanskje har du opplevd det selv? Det nyfødte barnet har en gulaktig farge i huden, og kan se ut som det har ligget og solt seg. Men den gule fargen er også tilstede i det hvite i øyet, i sclera.

Hvorfor får nyfødte gulsott?Inne i magen lever fosteret i et miljø uten mye oksygen. Det fører til at de danner mange røde blodlegemer for å få nok oksygen til alle cellene i kroppen.

Etter at de er født, trenger de imidlertid ikke de ekstra blodlegemene fordi de kan puste inn oksygen fra lufta. Derfor brytes mange blodlegemer ned den første tiden etter fødsel.

Når blodlegemene brytes ned, dannes det et stoff som kalles bilirubin. Bilirubin blir fjernet fra kroppen i leveren. Men hos de nyfødte er leveren ofte umoden, og klarer ikke å transportere vekk så mye bilirubin som det som dannes når blodlegemene brytes ned. Hyperbilirubinemi betyr at det er for mye av stoffet bilirubin i blodet.

Bilirubinet setter seg i huden og farger den gul, derav navnet gulsott. På fagspråket heter det da at barnet er icterisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre, mer sjeldne grunner til gulsott:
Dersom mor og barn ikke har samme blodtype, eller dersom mor ikke har Rhesus faktoren, men barnet har det, kan mor lage antistoffer mot fosterets blod. Disse kan krysse over morkaken og angripe barnets blodceller. Det fører til økt nedbrytning av blodlegemer, og dermed økt nivå av bilirubin hos fosteret.

Hvordan merkes gulsott?For det første kan barnet se gult ut. Dette er de alltid oppmerksomme på på nyfødtavdelingen.

Dessuten kan barn som har gulsott virke slappe, og de suger kanskje heller ikke så kraftig som de burde.

Gulsott kommer i løpet av første leveuke, men kan av og til komme først etter at mor og barn er kommet hjem fra fødeavdelingen. Dersom foreldrene synes at barnet virker gult, evt. at det også suger dårligere, bør de kontakte barneavdelingen.

Er gulsott farlig?Dersom nivået av bilirubin er høyt, kan dette være farlig. Av og til kan nemlig bilirubin hos nyfødte avleire seg i hjernen og føre til skade på hjernevevet. (Hos større barn og voksne skjer ikke dette, fordi man etter hvert får evnen til å danne et protein som binder til seg bilirubinet, og i bundet form kan det ikke komme over den såkalte blod-hjerne barrieren).

Fordi man er så oppmerksom på gulsott ved alle barselsavdelinger, og at behandling er så tilgjengelig, ser man ikke hjerneskader på grunn av forhøyet bilirubin i Norge lenger.

Hvordan behandles gulsott?Om barnet skal behandles eller ikke, avhenger av hvor mye bilirubin det er i blodet. Det kan testes i en enkel blodprøve. Ved noen sykehus har man et spesielt apparat, et såkalt fotometer, som måler graden av bilirubin i barnets hud. Dersom det er høyt, tar man en blodprøve.

Lysbehandling:
Det vanligste er å behandle gulsott med lysbehandling. Barnet legges da som regel i en lyskasse, som de har på de aller fleste nyfødtavdelinger. Lyset virker på bilirubinet på en slik måte at det lettere skilles ut. De fleste nyfødte tåler slik behandling bra, og man kjenner ikke til at lysbehandling kan være farlig. Noen babyer kan imidlertid få utslett, diaré eller bli litt uttørret, derfor får de som oftest litt ekstra væske så lenge lysbehandingen pågår.

Utskiftning av blodet:
Dersom bilirubin-nivået er svært høyt, kan det bli snakk om å erstatte litt av barnets blod med nytt blod for å bli kvitt noe av bilirubinet. Det er sjelden at slik behandling igangsettes, oftest skyldes det da uforlikelighetsreaksjon, det vil si at mor har dannet antistoffer som ødelegger fosterets blodlegemer.