Gulsott har den medisinske betegnelsen ikterus.
Hva er gulsott hos nyfødte?
Gulsott hos nye verdensborgere er svært vanlig. Det nyfødte barnet har en gulaktig farge i huden, og kan nærmest se ut som det har ligget og solt seg. Den gule fargen er da også godt synlig i det hvite i øyet, sclera. I de fleste tilfeller trengs det ingen behandling, men i noen tilfeller kan gulsott hos nyfødte være farlig dersom det ikke behandles. Heldigvis finnes det enkel og ufarlig behandling for tilstanden, slik at alvorlige følger av gulsott hos nyfødte er svært sjelden i Norge.
Hvorfor får nyfødte gulsott?
Inne i mors mage lever fosteret i et miljø uten mye oksygen. Dette fører blant annet til at barnet danner mange røde blodlegemer for å få nok oksygen til alle cellene i kroppen. Etter at barnet er født, trenger det imidlertid ikke de ekstra blodlegemene fordi de kan puste inn oksygen fra lufta. Derfor brytes mange røde blodlegemer ned den første tiden etter fødselen.
LES OGSÅ: Blodets anatomi
Hva skjer i kroppen?
Når røde blodlegemer brytes ned, dannes det et stoff som kalles bilirubin fra nedbrytingen av hemoglobin. Bilirubin er et kraftig pigment, og er det som gir gulfargen ved gulsott, og også det som gir både urin og avføring sin farge. Bilirubin blir normalt fjernet fra kroppen i leveren og skilles ut via urinen og gallen, men hos de nyfødte er leveren ofte umoden, og klarer ikke å kvitte seg med så mye bilirubin som det som dannes når de røde blodlegemene brytes ned, og derfor hoper stoffet seg opp. Hyperbilirubinemi er det medisinske begrepet for denne tilstanden, som betyr at det er for mye av stoffet bilirubin i blodet. Bilirubinet setter seg i huden og farger den gul ved høye konsentrasjoner, derav navnet gulsott. På fagspråket heter det da at barnet er ikterisk.
LES OGSÅ: Gulsott hos voksne - hva kan være årsaken?
Andre årsaker til gulsott hos nyfødte
I noen tilfeller oppstår gulsott hos nyfødte grunnet en underliggende tilstand. I disse tilfellene vil gulsotten ofte sees tidligere eller senere enn normalt. Andre årsaker til gulsott kan inkludere:
- Uforlikelighet mellom morens og barnets blod - dersom mor og barn ikke har samme blodtype, for eksempel om mor ikke har rhesusfaktoren (er rhesus negativ) når barnet har det (rhesus positiv), kan mor lage antistoffer mot fosterets blod som gir økt nedbryting av røde blodlegemer. LES OGSÅ: Dette betyr blodtypen din.
- Leversykdom hos barnet.
- Metabolsk sykdom hos barnet.
- Blodsykdom hos barnet.
- Infeksjoner hos barnet.
Hva er risikofaktorer for gulsott?
Noen risikofaktorer er forbundet med økt sjanse for at barnet får gulsott, og da spesielt så høye nivåer at de potensielt kan være skadelige. Risikofaktorer for gulsott kan inkludere:
- Prematur fødsel: Et for tidlig født barn vil ofte ikke klare å kvitte seg med bilirubin i blodet like raskt som et barn som er født til normal tid.
- Blodtype: Hvis mor og barn har ulik blodtype, kan antistoffer som krysser morkaken bidra til økt ødeleggelse av røde blodceller hos barnet, og da en økt mengde bilirubin i blodet.
- Amming: Gulsott sees hyppigst hos ammende barn, og da særlig hos de som ammer dårlig. Likevel anbefales amming grunnet alle fordelene det har, og rikelig med næring og væske er svært viktig også for å motvirke gulsott.
- Skader under fødselen.
LES OGSÅ: Slik foregår en normal fødsel.
Hvordan merkes gulsott?
Hovedtegnet ved gulsott er at barnet ser gult ut - dette vurderes best i gode lysforhold. Dette er de også alltid oppmerksomme på nyfødtavdelingen. Dessuten kan barn som har gulsott virke slappe, og de suger kanskje heller ikke så kraftig som de burde. Gulsott kommer normalt i løpet av første leveuke, men kan av og til komme først etter at mor og barn er kommet hjem fra fødeavdelingen. Dersom foreldre synes at barnet virker gult, eller eventuelt at det også suger dårligere, bør de kontakte barneavdelingen.
Er gulsott farlig?
Dersom nivået av bilirubin er altfor høyt, kan dette være farlig og kan også resultere i alvorlige komplikasjoner om det ikke behandles. Hvis nivået av bilirubin i blodet hos nyfødte blir for høyt, kan stoffet trenge inn i hjernen. Hos større barn og voksne skjer ikke dette, fordi man etter hvert får evnen til å danne et protein som binder til seg bilirubinet, og i bundet form kan det ikke komme over den såkalte blod-hjerne-barrieren, og inn i selve hjernen. Bilirubin er toksisk for hjernen og kan avleires i hjernevevet, og vil kunne gi en akutt hjernepåvirkning, med symptomer som:
- Apati
- Høyfrekvent gråting
- Dårlig matlyst
- Feber
Dersom det oppstår en permanent hjerneskade som følge av det høye bilirubinnivået, er denne tilstanden kjent som kjerneikterus, med symptomer som ufrivillige og ukontrollerte bevegelser, et permanent oppovervendt blikk, og hørselstap. Heldigvis er man svært oppmerksom på gulsott hos nyfødte ved alle barselsavdelinger i landet, og siden behandlingen er såpass tilgjengelig, ser man omtrent aldri hjerneskader på grunn av forhøyet bilirubin i Norge nå til dags.
Hvordan behandles gulsott?
Mild gulsott går ofte over av seg selv i løpet av et par uker. Om barnet skal behandles eller ikke, avhenger av hvor mye bilirubin det er i blodet. Dette kan undersøkes med en enkel blodprøve. Ved noen sykehus har man et spesielt apparat som måler graden av bilirubin i barnets hud. Ved mer uttalt gulsott vil barnet trenge behandling på sykehus. Behandlingsmuligheter for å redusere bilirubinnivået kan inkludere:
Lysbehandling: Det vanligste er å behandle gulsott med lysbehandling. Barnet legges da som regel i en lyskasse, som man har på de aller fleste nyfødtavdelinger. Lyset virker på bilirubinet og endrer molekylets form og struktur på en slik måte at det lettere kan skilles ut i urin og avføring. De fleste nyfødte tåler slik behandling bra, og man kjenner ikke til at lysbehandling kan være farlig.
- Immunoglobuliner: Gulsott kan stamme fra uforlikelighet mellom morens og barnets blod, med antistoffer fra mor som fører til nedbryting av barnets røde blodlegemer. Behandling med såkalte immunoglobuliner kan bidra til å redusere mengdene av disse antistoffene.
- Utskiftning av blodet: Dersom bilirubinnivået er svært høyt, kan det bli snakk om å erstatte litt av barnets blod med nytt blod for å bli kvitt noe av bilirubinet. Det er sjelden at slik behandling igangsettes, men det kan være aktuelt om andre tiltak ikke hjelper.
Kilder til revisjon
1) Mayo Clinic, Infant jaundice
https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/infant-jaundice/symptoms-causes/syc-20373865
Artikkelen ble opprinnelig skrevet 27.05.03., av ukjent forfatter. Oppdatert 31.05.19. av Rune Erlandsen, lege.