Annenhver nordmann vil trenge blod på et tidspunkt i løpet av livet. Kanskje gjelder det deg. Eller en du elsker.

En halv liter blod kan faktisk redde tre menneskeliv. Å gi blod er derfor en viktig samfunnsinnsats, og kan bety forskjellen på liv eller død.

Hvorfor gi blod?

Mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring.

Typiske pasienter som har bruk for blod er kreftpasienter, personer som har vært utsatt for ulykker eller operasjoner, personer med hemofili (blødersykdom) eller andre blodsykdommer, samt fødende og nyfødte.

Blod har begrenset holdbarhet, og det er derfor konstant behov for nye forsyninger.

Åtte gode grunner for å bli blodgiver

Hvem kan gi?

Som hovedregel kan du melde deg som blodgiver hvis du:

• Er mellom 18 og 60 år.
• Føler deg helt frisk.
• Veier over 50 kilo.
• Ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.

Hvem kan ikke gi blod?

Det er blodbanken som vurderer og godkjenner blodgivere. Dersom du er i tvil om du oppfyller kravene som blodgiver, kan du ta kontakt med din blodbank.

Som hovedregel kan du ikke gi blod hvis du:

• Er kronisk syk eller har hatt kreft
• Bruker faste medisiner (mulige unntak er p-piller, allergimedisin, noen blodtrykksmedisiner og midler mot lavt stoffskifte)
• Tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt. Dette gjelder sprøytenarkomane, samt personer som har solgt seksuelle tjenester -og menn som har sex med menn innenfor det siste året.

I noen tilfeller kan du få en midlertidig karantene mot å gi blod. Dette gjelder hvis du er gravid, har byttet seksualpartner, tatt piercing eller tatovering, vært syk, eller vært på reise i et land der infeksjonssykdommer som smitter med blod er utbredt.

Flåttbitt, og behandling hos akupunktør eller homeopat kan også føre til karantene.

Visste du dette om blodet ditt?

Hvordan kan du gi blod?

Første trinn er at du melder deg som blodgiver på GiBlod.no. Påmeldingen går direkte til den valgte blodbanken, som tar kontakt med deg innenfor noen uker. Dersom du ikke hører noe etter to måneder, bør du ringe blodbanken.

Du kan gi blod inntil fire ganger i året. Hver gang blir det tappet 450 ml blod. Samtidig tas det blodprøver for testing.

Dette betyr blodtypen din

Får du penger for å gi blod?

Nei. Blodgivning er frivillig og ubetalt.

Hva skjer i kroppen etter blodgivning?

Etter tappingen har du gitt ti til tolv prosent av blodet du har i kroppen. Volumet bygger seg opp igjen i løpet av få timer. Det tar vanligvis mellom seks til tolv uker før de tapte røde blodcellene i kroppen er erstattet.

Lav blodprosent (anemi)

Er det farlig å gi blod?

Det er trygt å gi blod i Norge. Av og til kan det oppstå bivirkninger, men de aller fleste er lette og kortvarige.

Den største faren med å gi blod er jernmangel. Du kan forebygge dette ved å spise jerntabletter etter blodgivning.

Noen blir svimle under eller etter blodgivning. Du bør hvile i ti til femten minutter etter du har gitt blod, og drikke rikelig de neste par dagene. Du bør ikke gi blod på tom mage. Forlat ikke blodbanken før du føler deg helt vel.

Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bli misfarget og hovent. Dette kalles for et hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme i ei tid.

Nerveskade er svært sjeldent, men kan forekomme. Det fører ytterst sjelden til varig skade.

Kontakt blodbanken dersom du:

• Føler deg uvel eller svimmel etter å ha hvilt og spist
• Har hevelse, smerte eller blødning fra stikkstedet når du fjerner plasteret.
• Blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.