Dette betyr blodtypen din

Mange vet ikke hvilken blodtype de har – eller har glemt det. Spiller det egentlig noen rolle i hverdagen?

SLIK FINNER DU BLODTYPEN DIN: Ikke alle vet hvilken blodtype de har. Alle blodgivere får testet blodtype før de gir blod.  Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad
SLIK FINNER DU BLODTYPEN DIN: Ikke alle vet hvilken blodtype de har. Alle blodgivere får testet blodtype før de gir blod. Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad Vis mer

Blodtyper er arvelige egenskaper som knyttes til kroppens røde blodlegemer. Det var den østerrikske legen og forskeren Karl Landsteiner som på begynnelsen av 1900-tallet fant ut av dette med blodtyper, og han fikk Nobelpisen for sitt arbeid. Men hva er egentlig en blodtype?

LES OGSÅ: Åtte gode grunner for å bli blodgiver

– Blodtyper er individuelle variasjoner i oppbygningen av molekyler i overflaten av de røde blodlegemene våre, altså personlige egenskaper på linje med for eksempel øyenfarge. Det finnes et 30-tall forskjellige blodtypesystemer, hvorav AB0 (null) og Rh er mest kjent, sier Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, overlege og seksjonsleder ved Blodbanken i Oslo.

Alle cellene i kroppen vår er nemlig avgrenset av en membran som i hovedsak består av fettstoffer, og de røde blodlegemene våre har også en slik cellemembran. Sammensetningen av proteiner og sukker i denne membranen varierer litt fra person til person, og det er dette som gjør at vi har forskjellige blodtyper. AB0 måles i sukkerstoffene, mens rhesus systemet måles i proteiner. Disse to systemene virker sammen. AB0 systemet består av blodtypene 0, A, B og AB, mens RhD-systemet skiller mellom positiv og negativ: RhD+ og RhD-. Minus betyr at man mangler et visst protein, kalt D, i blodet.

LES OGSÅ: Bli blodgiver: Den beste halvliteren er den du gir

FORSKJELLIGE BLODTYPER: Det finnes åtte forskjellige blodtyper , og de klassifiseres etter to systemer, AB0, og Rh. Den vanligste blodtypen er A pluss. Foto: NTB Scanpix/Berit Roald
FORSKJELLIGE BLODTYPER: Det finnes åtte forskjellige blodtyper , og de klassifiseres etter to systemer, AB0, og Rh. Den vanligste blodtypen er A pluss. Foto: NTB Scanpix/Berit Roald Vis mer

Hvor viktig er blodtype?

– Mange vet ikke hvilken blodtype de har – eller husker ikke. Bør vi vite blodtypen vår?

– Det kan være greit å vite hvilken blodtype man har, i tilfelle man trenger blodoverføring. På den andre siden vil det alltid bli kontrollert hvilken blodtype man har før man eventuelt får blod. Etter min mening er det derfor ikke nødvendig å gå rundt og huske på blodtypen sin.

Det finnes flere måter å finne ut av blodtypen sin hvis man er nysgjerrig.

– Hvis man blir blodgiver kan man få vite blodtypen sin. Gravide blir undersøkt og kan spørre legen sin. Man kan be legen sin ta prøve for å undersøke blodtypen, men siden dette ikke er medisinsk viktig kunnskap hos friske kan det hende legen ikke synes det er nødvendig å ta denne prøven, forklarer Nissen-Meyer.

Det kan være lett å gå i surr i alle kombinasjonene, særlig siden man arver blodtype fra både far og mor. Både A og B er dominante i forhold til 0. Det betyr at om du arver A fra mor og 0 fra far eller omvendt, blir blodtypen uansett A. Det samme gjelder for B. Arver du både A og B blir du AB, men for å bli 0 må begge foreldrene dine være samme blodtype. I tillegg er alle AB0-blodtypene enten positive eller negative. Hele 85 prosent av den norske befolkningen er Rhesus positiv, 15 prosent er negative.

– Man arver en egenskap, A, B eller 0, fra hver av foreldrene sine. Null er egentlig at man mangler A og/eller B.) Man er altså enten AA, AB, A0, BB, BO eller 00. AA og A0 gir blodtype A, BB og B0 gir blodtype B. Blodtype 0 oppstår hvis man arver 0-molekylet fra både far og mor. Rh-D- egenskapen arves også fra foreldrene. Hvis begge foreldre har ett gen for å mangle RhD-egenskapen, kan man arve dette genet fra begge, og da blir man RhD-negativ eller minus. Foreldrene kan være RhD-positive, sier Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Senkning – blodprøven som viser betennelse

De vanligste blodtypene

Den vanligste blodtypen er A, hele 48 prosent av den norske befolkningen er blodtype A, og de fleste da altså A+.

Deretter følger 0, som 40 prosent har, åtte prosent har B og bare fire prosent av alle nordmenn har blodtype AB.

OVERLEGE: Lise Sofie H. Nissen-Meyer er seksjonsleder og konstituert overlege ved Blodbanken i Oslo. Foto: PRIVAT
OVERLEGE: Lise Sofie H. Nissen-Meyer er seksjonsleder og konstituert overlege ved Blodbanken i Oslo. Foto: PRIVAT Vis mer

Den aller sjeldneste blodtypen er AB RhD minus - den vanligste A+.

– Hvilken helsemessig betydning har det hvilken blodtype man har?

– Vi regner ikke med noen vesentlig helsemessig betydning av blodtypen i seg selv. Har man en sjelden blodtype kan det være vanskelig å skaffe blod som passer. Det har vært fremmet hypoteser om sammenhenger mellom blodtyper og sykdommer i over 100 år – til dags dato har disse verken blitt bekreftet eller fått en eventuell virkningsmekansime entydig beskrevet, forklarer Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Dette sier blodsukkeret om helsen din

Blodtypediett ikke vitenskaplig fundert

De siste årene har den såkalte blodtypedietten blitt veldig populær, en diett som går ut på at man bør sette sammen kostholdet etter hvilken blodtype man har. Flere leger mener den har lite for seg.

– Dette er ikke vitenskapelig fundert. Vi har heller ingen sikker kunnskap om at de forskjellige blodtypene trenger forskjellige ting som for eksempel kosttilskudd, vitaminer eller mat.

LES OGSÅ: Hvorfor besvimer noen av blodprøver eller sprøyte?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

SLIK FINNER DU BLODTYPEN DIN: Ikke alle vet hvilken blodtype de har. Alle blodgivere får testet blodtype før de gir blod.  Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad
SLIK FINNER DU BLODTYPEN DIN: Ikke alle vet hvilken blodtype de har. Alle blodgivere får testet blodtype før de gir blod. Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad Vis mer

Antistoffer

Alle mennesker har antistoffer i blodplasmaen mot de A eller B-kjedene man ikke har selv. En person med blodtype 0 har både anti -A og anti-B, mens en person med AB ikke har antistoffer.

– Antistoffer er en del av immunforsvarets våpenarsenal mot det som er fremmed. I AB0-systemet danner de aller fleste naturlige antistoffer mot de egenskapene de selv mangler; A danner anti-B, B danner anti-A, 0 danner både anti-A og anti-B. Bare AB danner ikke antistoffer fordi de selv har begge egenskapene.

Den delen av befolkningen som er RhD minus kan også danne antistoffer mot blodlegemer som er RhD pluss.

– Når man er negativ mangler RhD-molekylet i membranen på de røde blodlegemene. Dermed kan man danne antistoffer mot blodlegemer som har denne egenskapen, altså RhD+, forklarer Nissen-Meyer.

Dersom en gravid kvinne utvikler antistoffer mot sitt eget barn kan det være farlig.

– Fosteret inneholder arvemateriale fra både mor og far. Hvis far har en annen blodtype vil barnets blodtype kunne være ”fremmed” for mor, og hun kan da danne antistoffer. Disse antistoffene kan i noen tilfeller framkalle sykdom hos barnet. Derfor sjekkes gravide for ABO-blodtype og for RhD-egenskapen. En RhD-negativ mor med et RhD-positivt barn i magen skal følges opp spesielt, både under aktuelt og senere svangerskap.

LES OGSÅ: Svangerskap og blodtype

LAGERVARE: Alle norske blodbanker skal ha alle blodtyper på lager til enhver tid. Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad
LAGERVARE: Alle norske blodbanker skal ha alle blodtyper på lager til enhver tid. Foto: NTB Scanpix/Gorm Kallestad Vis mer

Det populære 0-blodet

Siden ingen av blodtypene inneholder antistoffer mot blodtype 0 kan denne typen blod gis til alle. Derfor er ofte blod av typen 0 det lettest tilgjengelige på landets akuttmottak.

– Røde blodlegemer av type 0 kan gis til alle. Røde blodlegemer av type A kan gis til A og AB, B kan gis til B og AB. Blodtype AB røde blodlegemer kan bare gis til mennesker med blodtype AB. Litt annerledes er det for blodproduktet plasma, som er blodvæsken når alle celler er fjernet. Der kan AB gis til alle og 0 kun til 0. Personer med RhD-egenskapen, altså pluss, kan like gjerne få blod som er minus. Men personer med minus bør få RhD-negativt blod , ellers kan de danne antistoffer mot RhD (”pluss”)-egenskapen, sier Nissen-Meyer..

Blodbanken i Oslo har som regel 1200-1500 enheter røde blodlegemer på lager. En enhet produseres fra 0,45 l blod, som giveren gir hver gang. De har også et mindre antall blodplater på lager, som brukes til å stoppe blødninger. Hvert år tappes det nærmere 200.000 blodposer i året, det vil si 90.000 liter blod. Det er ca. 95000 blodgiver i Norge – og Blodbanken ønsker seg flere.

– Ingenting kan erstatte at mennesker frivillig donerer blod. Blod er ferskvare, og kan ikke fremstilles kunstig. Uten livgivende poser med blod ville legene stått maktesløse overfor kreftpasienter, ved større ulykker, ved transplantasjoner og ved kompliserte fødsler. Svært mange av oss vil trenge blod i løpet av livet, sier Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Vanskelig å behandle lavt blodtrykk

Ferskvare

Blod er ferskvare, og en enhet røde blodlegemer kan bare oppbevares i seks uker, mens blodplater har en levetid på seks dager. Blodbanken skal til enhver tid ha alle kombinasjoner av blod innen ABO og Rh-systemene inne.

– Hva kan skje dersom man får feil type blod, at for eksempel en person med A får B-blod?

– De fleste vil få en kraftig reaksjon med ødeleggelse av det tilførte blodet, som kan skade nyrene og i verste fall kan medføre døden. Dette skyldes at A-personen har antistoffer mot B-blodet, som vil angripe B-blodlegemene og ødelegge dem, sier Lise Sofie Haug Nissen-Meyer i Blodbanken.

Mange nordmenn er blodgivere, og de aller fleste kan bli det hvis de er friske. Givere må være norske statsborgere, og mellom 18 og 60 år når de melder seg. Alle må fylle ut et spørreskjema som inneholder en rekke spørsmål om både helse og livsstil. Dersom man har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel influensa, omgangssyke eller soppinfeksjon, må man vente med å gi blod. Dersom man bytter seksualpartner må man også vente i seks måneder før man kan gi blod. Hvis man har tatt tatovering, piercing eller hull i ørene må man også vente.

LES OGSÅ: Kan vår kombinasjon av blodtyper by på komplikasjoner?

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder: Seksjonsleder ved Blodbanken i Oslo, overlege Lise Sofie Haug Nissen-Meyer. Store medisinske leksikon, NHI (Norsk Helseinformatikk), Tidsskrift for Norsk Legeforening.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.