Hva er blodtyper?

Blodtyper er arvelige egenskaper som knyttes til kroppens røde blodlegemer. Det finnes mange blodtypesystemer, men AB0 (null) og Rhesus er det som er mest kjent. AB0 systemet består av blodtypene 0, A, B og AB, mens RhD-systemet skiller mellom positiv og negativ: RhD+ og RhD-. Det er derfor åtte blodgrupper:

• A+ (A RhD positiv)
• A- (A RhD negativ)
• B+ (B RhD positiv)
• B- (B RhD negativ)
• O+ (0 RhD positiv)
• O- (0 RhD negativ)
• AB+ (AB RhD positiv)
• AB- (AB RhD negativ)

Åtte gode grunner for å bli blodgiver

Hvilke blodtyper er vanligst?

Hvilke blodtyper som er vanligst er faktisk ganske ulikt i verden. For eksempel er blodtype B vanligst i India og Japan. I den søramerikanske urbefolkningen er blodtype O nesten enerådende (1)

Ifølge SML fordeler det seg omtrent slik i den norske befolkning:

Hele 85 prosent av den norske befolkningen er Rhesus positiv, 15 prosent er negative.
Blodtype A+ er derfor den vanligste og den sjeldneste er AB-.

LES OGSÅ: Åtte gode grunner for å bli blodgiver

Hvor viktig er det å vite egen blodtype?

– Mange vet ikke hvilken blodtype de har – eller husker ikke. Bør vi vite blodtypen vår?

– Det kan være greit å vite hvilken blodtype man har, i tilfelle man trenger blodoverføring. På den andre siden vil det alltid bli kontrollert hvilken blodtype man har før man eventuelt får blod. Etter min mening er det derfor ikke nødvendig å gå rundt og huske på blodtypen sin, har Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, overlege og seksjonsleder ved Blodbanken i Oslo, tidligere forklart til Lommelegen.

Vær kritisk til disse fem diettene

Hvordan finne ut hvilken blodtype man har?

Det finnes flere måter å finne ut av blodtypen sin hvis man er nysgjerrig.

– Hvis man blir blodgiver kan man få vite blodtypen sin. Gravide blir undersøkt og kan spørre legen sin. Man kan be legen sin ta prøve for å undersøke blodtypen, men siden dette ikke er medisinsk viktig kunnskap hos friske kan det hende legen ikke synes det er nødvendig å ta denne prøven, forklarer Nissen-Meyer.

Hvis man vet hvilke blodtyper foreldrene har, kan du også beregne hvilke blodtyper som er mest sannsynlig at du har, og hvilke du ikke kan ha. Se bilde nedenfor.

LES OGSÅ: Bli blodgiver: Den beste halvliteren er den du gir

Arvegang

– Blodtyper er individuelle variasjoner i oppbygningen av molekyler i overflaten av de røde blodlegemene våre, altså personlige egenskaper på linje med for eksempel øyenfarge, sier Nissen-Meyer.

Før man hadde DNA-testing kunne testing av blodtype brukes for å utelukke farskap, men kunne ikke benyttes for å bekrefte farskap.

Det kan være lett å gå i surr i alle kombinasjonene, særlig siden man arver blodtype fra både far og mor. Krysningsskjemaet ovenfor viser alle kombinasjoner, ut fra der man kjenner 1 egenskap som definerer blodtypen din.

Mer sammensatt i virkeligheten

Men egentlig er det slik at alle har to egenskaper som definerer blodtype.
Hvis du har blodtype A, har du enten AA eller AO. Blodtype B er enten BB eller B0. Men hvorvidt man har dobbel bokstav eller bokstav og null vet man altså ikke.

– Man arver en egenskap, A, B eller 0, fra hver av foreldrene sine. Null er egentlig at man mangler A og/eller B. Man er altså enten AA, AB, A0, BB, BO eller 00, sier Nissen-Meyer.

RhD negativ eller positiv?

- RhD- egenskapen arves også fra foreldrene. Hvis begge foreldre har ett gen for å mangle RhD-egenskapen, kan man arve dette genet fra begge, og da blir man RhD-negativ eller minus. Foreldrene kan være RhD-positive, sier Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Senkning – blodprøven som viser betennelse

Feilkilder

Når det gjelder arv av blodtype, må man være oppmerksom på at det kan finnes feilkilder, skriver lege Alf Kristoffer Ødegaard i et svar på Lommelegen:

- For det første kan det hende at det ikke har blitt gjort korrekt blodtyping av en av foreldrene dine, eller av deg.

- I tillegg er det slik at ved enkelte sykdommer, kan man «miste» AB0-antigener, slik at en pasient som i utgangspunktet har vært blodtype A, på grunn av sykdommen har mistet sitt antigen og derfor «blitt» 0, skriver han.

Har blodtypene noen helsemessig betydning?

– Hvilken helsemessig betydning har det hvilken blodtype man har?

– Vi regner ikke med noen vesentlig helsemessig betydning av blodtypen i seg selv. Har man en sjelden blodtype kan det være vanskelig å skaffe blod som passer. Det har vært fremmet hypoteser om sammenhenger mellom blodtyper og sykdommer i over 100 år – til dags dato har disse verken blitt bekreftet eller fått en eventuell virkningsmekansime entydig beskrevet, forklarer Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Dette sier blodsukkeret om helsen din

Blodtypediett er ikke vitenskaplig fundert

De siste tiårene har den såkalte blodtypedietten vært veldig populær, en diett som går ut på at man bør sette sammen kostholdet etter hvilken blodtype man har. Flere leger mener den har lite for seg.

– Dette er ikke vitenskapelig fundert. Vi har heller ingen sikker kunnskap om at de forskjellige blodtypene trenger forskjellige ting som for eksempel kosttilskudd, vitaminer eller mat.

LES OGSÅ: Hvorfor besvimer noen av blodprøver eller sprøyte?

Antistoffer

Alle mennesker har antistoffer i blodplasmaen mot de A eller B-kjedene man ikke har selv. En person med blodtype 0 har både anti -A og anti-B, mens en person med AB ikke har antistoffer.

– Antistoffer er en del av immunforsvarets våpenarsenal mot det som er fremmed. I AB0-systemet danner de aller fleste naturlige antistoffer mot de egenskapene de selv mangler; A danner anti-B, B danner anti-A, 0 danner både anti-A og anti-B. Bare AB danner ikke antistoffer fordi de selv har begge egenskapene.

Den delen av befolkningen som er RhD minus kan også danne antistoffer mot blodlegemer som er RhD pluss.

– Når man er negativ mangler RhD-molekylet i membranen på de røde blodlegemene. Dermed kan man danne antistoffer mot blodlegemer som har denne egenskapen, altså RhD+, forklarer Nissen-Meyer.

Visste du dette om blodet ditt?

Graviditet og RhD

Dersom en gravid kvinne utvikler antistoffer mot sitt eget barn kan det være farlig.

– Fosteret inneholder arvemateriale fra både mor og far. Hvis far har en annen blodtype vil barnets blodtype kunne være «fremmed» for mor, og hun kan da danne antistoffer. Disse antistoffene kan i noen tilfeller framkalle sykdom hos barnet. Derfor sjekkes gravide for ABO-blodtype og for RhD-egenskapen. En RhD-negativ mor med et RhD-positivt barn i magen skal følges opp spesielt, både under aktuelt og senere svangerskap.

Det populære 0-blodet

Siden ingen av blodtypene inneholder antistoffer mot blodtype 0 kan denne typen blod gis til alle. Derfor er ofte blod av typen 0 det lettest tilgjengelige på landets akuttmottak.

• Røde blodlegemer av type 0 kan gis til alle.
• Røde blodlegemer av type A kan gis til A og AB
• Røde blodlegemer av type B kan gis til B og AB.
• Røde blodlegemer av type AB kan bare gis til mennesker med blodtype AB.

- Litt annerledes er det for blodproduktet plasma, som er blodvæsken når alle celler er fjernet. Der kan AB gis til alle og 0 kun til 0. Personer med RhD-egenskapen, altså pluss, kan like gjerne få blod som er minus. Men personer med minus bør få RhD-negativt blod , ellers kan de danne antistoffer mot RhD (”pluss”)-egenskapen, sier Nissen-Meyer..

Blodbanken i Oslo har som regel 1200-1500 enheter røde blodlegemer på lager. En enhet produseres fra 0,45 l blod, som giveren gir hver gang. De har også et mindre antall blodplater på lager, som brukes til å stoppe blødninger. Hvert år tappes det nærmere 200.000 blodposer i året, det vil si 90.000 liter blod. Det er ca. 95000 blodgiver i Norge – og Blodbanken ønsker seg flere.

– Ingenting kan erstatte at mennesker frivillig donerer blod. Blod er ferskvare, og kan ikke fremstilles kunstig. Uten livgivende poser med blod ville legene stått maktesløse overfor kreftpasienter, ved større ulykker, ved transplantasjoner og ved kompliserte fødsler. Svært mange av oss vil trenge blod i løpet av livet, sier Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: Vanskelig å behandle lavt blodtrykk

Hva skjer hvis du får feil blod?

En enhet røde blodlegemer kan bare oppbevares i seks uker, mens blodplater har en levetid på seks dager. Blodbanken skal til enhver tid ha alle kombinasjoner av blod innen ABO og Rh-systemene inne.

Hemokromatose: Har du for mye jern i kroppen?

– Hva kan skje dersom man får feil type blod, at for eksempel en person med A får B-blod?

– De fleste vil få en kraftig reaksjon med ødeleggelse av det tilførte blodet, som kan skade nyrene og i verste fall kan medføre døden. Dette skyldes at A-personen har antistoffer mot B-blodet, som vil angripe B-blodlegemene og ødelegge dem, sier Lise Sofie Haug Nissen-Meyer i Blodbanken.

Mange nordmenn er blodgivere, og de aller fleste kan bli det hvis de er friske. Givere må være norske statsborgere, og mellom 18 og 60 år når de melder seg. Alle må fylle ut et spørreskjema som inneholder en rekke spørsmål om både helse og livsstil. Dersom man har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel influensa, omgangssyke eller soppinfeksjon, må man vente med å gi blod. Dersom man bytter seksualpartner må man også vente i seks måneder før man kan gi blod. Hvis man har tatt tatovering, piercing eller hull i ørene må man også vente.

Kilder:

Revisjon og utvidelse 23.04.2020 v. Elisabeth Lofthus, sykepleier. Kilder ved oppdatering: 1) SML.no, 2) NHS UK: Blood groups
Opprinnelig skrevet 15.10.2015 av Gro Rognmo.