TRENGER BLOD FØR FERIE: – Vi har litt mindre blod på lager om sommeren og det er vanskeligere å få tak i blodgivere da. Ta gjerne en tur inn til oss for sykdommen tar nemlig ikke ferie, sier overlege Nissen-Meyer. Foto: Scanpix
TRENGER BLOD FØR FERIE: – Vi har litt mindre blod på lager om sommeren og det er vanskeligere å få tak i blodgivere da. Ta gjerne en tur inn til oss for sykdommen tar nemlig ikke ferie, sier overlege Nissen-Meyer. Foto: ScanpixVis mer

Den beste halvliteren er den du gir. Bli blodgiver!

Blodbankene etterlyser spesielt menn i 30 til 45 år som blodgivere.

Verdens blodgiverdag er 14. juni, men siden dette er på en søndag feires dagen fredag 12. juni.

– Dette er en årlig merkedag hvor vi hedrer blodgiverne. «Takk for at du redder livet mitt» er motto for denne dagen, sier Lise Sofie Nissen-Meyer, konstituert seksjonsoverlege ved Blodbanken i Oslo, landets største blodbank.

– Det blir spesielt å gi blod i morgen. Dagen markeres ved at alle blodgiverne får en rød rose som takk for hjelpen, opplyser hun.

LES OGSÅ: Slik blir du organdonor

Trenger 4000 blodgivere

I dag er det 200 000 blodgivere i Norge, men Blodbanken i Oslo mangler mellom 3000 og 4000 blodgivere i tilfelle noe skulle skje.

– Vi klarer stort sett å ha nok blod, men siden cirka 15 prosent slutter hvert år av ulike grunner, trenger vi alltid nye, påpeker Nissen-Meyer.

Blodbanken ønsker spesielt blod fra unge menn.

– Vi har mange unge og voksne kvinner i blodkorpset, men menn i alderen 30 til 45 år er mindre representert. De må gjerne føle seg kallet, sier Nissen-Meyer.

Grunnen til at de trenger mer blod fra unge menn, er fordi de foretrekker deres blod til enkelte «spesialprodukter». Litt under halvparten av kvinner som har vært gravide danner nemlig antistoffer mot fremmede vevstyper. Dette gjør at deres blod ikke alltid kan brukes til alt.

LES OGSÅ: Slik redder du barnet ditt fra kvelning

Gi blod før du drar på ferie!

– Vi trenger mest i kvantitet av blodtype A og O. Dette er også blodtypene de fleste pasientene har. Men vi trenger også de andre blodtypene, og sier derfor ja takk til alle! B og AB er det få av blant givere, men vi trenger også et godt beredskap til disse blodtypene, understreker Nissen-Meyer.

Hun minner også om at det er snart sommerferie, og vil gjerne at de etablerte giverne tapper blod før de drar på sommerferie.

– Vi har litt mindre blod på lager om sommeren og det er vanskeligere å få tak i blodgivere da. Husk at du kan ikke gi blod andre steder enn der du er registrert. Ta gjerne en tur inn til oss for sykdommen tar nemlig ikke ferie!

LES OGSÅ: Ny nettside gir deg gratis svar fra leger og farmasøyter

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

ETTERTRAKTET: Blodbanken ønsker spesielt blod fra unge menn.  Foto: Scanpix
ETTERTRAKTET: Blodbanken ønsker spesielt blod fra unge menn. Foto: Scanpix Vis mer

Hvem kan gi blod?

– Det er veldig omfattende og strenge regler knyttet til det å gi blod, for blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker, sier Nissen-Meyer.

  • Alle friske mennesker mellom 18 og 65 år
  • Nye blodgivere kan aksepteres inntil 65 års alder etter vurdering av lege.
  • Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker.

Blodbanken vurderer hver giver nøye. Når du skal gi blod fyller du ut et spørreskjema for blodgivere (pdf) om din helse og blir intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege.

– Blodgivere blir spurt om veldig mye rart. Det er ikke for å være ekkel, men kun for å skaffe et trygt produkt for pasienten. Vi gjør det ikke for å stigmatisere - alle blir spurt om det samme hver eneste gang de gir blod, forteller Nissen-Meyer.

Hvis vedkommende har høy blodprosent kan det tappes blod opptil fire ganger i året. Oslo er det stedet i landet hvor det tappes mest blod. Her gir blodgiverne gjennomsnittlig blod to ganger i året.

Visste du at ...

  • Fullblod som tappes separeres til røde blodceller, plater og plasma?
  • Blod i form av røde blodcellekonsentrater lagres opptil 35 dager før det må destrueres hvis det ikke blir brukt?
  • Blodplater holder i 6 dager og plasma fryses ned og har lang holdbarhet?

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Disse personene kan ikke gi blod i Norge

Regler for hvem som kan gi blod ble nylig revidert av Helsedirektoratet.

  • Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.
  • Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, andre 65 år.
  • Personer som veier under 50 kg.
  • Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
  • Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens.
  • Menn som har eller har hatt sex med menn.
  • Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter.
  • Prostituerte og tidligere prostituerte.
  • Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart. Testen brukes i Oslo til å korte ned karantenen til 4 mnd.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
  • Personer født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, på grunn av T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 måneder i Norge.
  • Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).
  • Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir inntil ½ års karantene, og også seksualpartnere til risikopersoner får karantene.

Kilde: Giblod.no

LES OGSÅ: 10 vanlige bivirkninger av medisin

10 råd ved blodgivning

Noen ganger kan det oppstå bivirkninger ved blodgivning. De aller fleste er lette og kortvarige.

  • Drikk rikelig før, under og etter blodgiving.
  • Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod.
  • Ikke gi blod dersom du er stresset eller sliten.
  • Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikk eller mens du gir blod.
  • Trykk på stikkstedet i minst tre minutter etter blodgiving, gjerne med armen hevet. Ikke løft tungt med armen de første dagene etter blodgiving.
  • Hvil i minst 10-15 minutter etter at du har gitt blod.
  • Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
  • Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
  • Drikk melk eller spis yoghurt like før du skal gi blod i aferesemaskin.
  • Kontakt Blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilde: Giblod.no