Blodets anatomi

Blodet transporterer oksygen i kroppen, beskytter mot infeksjoner, og gir næring til alle cellene i kroppen.

RØDE OG HVITE BLODCELLER: To viktige bestanddeler av blodet. Illustrasjonen viser celler i sterkt forstørret i en blodåre. Illustrasjon: NTB SCanpix / Shutterstock
RØDE OG HVITE BLODCELLER: To viktige bestanddeler av blodet. Illustrasjonen viser celler i sterkt forstørret i en blodåre. Illustrasjon: NTB SCanpix / Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En voksen person har mellom 4 og 6 liter blod i kroppen, avhengig av kjønn, høyde og vekt. (3) Blodet består av blodceller, blodplater, oppløste stoffer og vann.

Plasma

Blodet minus blodcellene kalles plasma. Plasma inneholder blant annet vann, salt, protein, koagulasjonsfaktorer og immunoglobin som er antistoff mot infeksjoner. (2)

LES OGSÅ: Bloddoping (EPO)

Serum

Plasma minus fibrinogen, et stoff som er viktig i blodlevringen, kalles serum.

Røde blodceller

Det finnes både røde (erytrocytter) og hvite blodceller (leukocytter). De røde blodcellene er runde,­ flattrykte og likner en smultring uten hull i midten. (5) De røde blodcellene frakter oksygen og utgjør nesten halvparten av blodvolumet og transporterer oksygen fra lungene til cellene. Inne i de røde blodcellene er det hemoglobinmolekyler. Hvert hemoglobinmolekyl har fire jernatomer, og hvert jernatom binder ett oksygenmolekyl. Det er hemoglobinet som gir blodet den røde fargen. (1)

Hvite blodceller

De hvite blodcellene er kroppens forsvarere. Det finnes tre grupper hvite blodceller som har ulike funksjoner i immunforsvaret. De bekjemper bakterier, virus, sopp eller parasitter som har kommet inn i kroppen.

LES OGSÅ: Blodprøven leukocytter: Hva betyr høye og lave verdier?

SENTRIFUGERT BLOD: Når blodet blir sentirfugert skiller det seg, og vi kan se de ulike bestanddelene. De hvite blodcellene og blodplatene legger seg som en liten hinne over de røde blodcellene og er bare 1% av totalvolumet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Bildetekst ved Lommelegen.
SENTRIFUGERT BLOD: Når blodet blir sentirfugert skiller det seg, og vi kan se de ulike bestanddelene. De hvite blodcellene og blodplatene legger seg som en liten hinne over de røde blodcellene og er bare 1% av totalvolumet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Bildetekst ved Lommelegen. Vis mer

Blodplater

Blodplatene kalles på det medisinske fagspråket trombocytter og de er gjennomsiktige og de minste cellene i blodet. (5) Blodplatene klumper seg sammen og danner en plugg hvis det har gått hull på en blodåre. I tillegg dannes det et nettverk av fibrintråder som gjør at blodcellene klumper seg sammen (koagulerer). Koaguleringen av blodcellene forsterker pluggen. Pluggen er med på å stanse blødningen.

Les også: Lavt antall blodplater

Transportsystem

Blodet er kroppens viktigste transportsystem. I blodet fraktes oksygen (surstoff), næringsstoffer som proteiner, fett og sukker, avfallsstoffer, hormoner, salter, antistoffer, vann og varme.

Blodtyper

Blodtype er arvelige egenskaper for de røde blodcellene. De viktigste blodtypesystemene er ABO-systemet og Rh-systemet. Hvis man trenger en blodøverføring passer sykehuset på at det ikke gis blodtype som du kan reagere med antigen mot.

I den norske befolkningen er fordelingen slik:

  • A+ 41,7 %
  • A- 7,3 %
  • O+ 33,2 %
  • O- 5,8 %
  • B+ 6,8 %
  • B- 1,2 %
  • AB+ 3,4 %
  • AB- 0,6 %

(2)

Sykdommer i blod og lymfe

Blodsykdommer omfatter sykdommer i de forskjellige bestanddelene i blodet og i de bloddannende og blodregulerende organene; benmarg, lymfeknuter og milt.

Les mer om noen blodsykdommer:

Kilder:

Denne saken ble opprinnelig skrevet av Cecilie ARentz Hansen og Kåre Moen, 01.01.2000. Revisjon med utvidelse av sykepleier Elisabeth Lofthus 24.10.2018. Kilder ved revisjon: 1) NDLA 2) HelseBergen, fakta om blod 3) Store medisinske leksikon 4) Sykepleien.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer