​Ingen av oss vet når vi havner i en situasjon der vi trenger blod. Men hvis det skjer, er det godt å vite at det finnes en blodbank som har nok og riktig blod.

LES OGSÅ: Den beste halvliteren er den du gir bort

1. Ditt blod kan redde liv
- Blod er livreddende i pasientbehandlingen ved norske sykehus og kan fremdeles ikke framstilles kunstig. Ca halvparten av blodet som gis ved Blodbanken i Oslo går til kreftpasienter, mens 10-15 % går til akutte hendelser eller ulykker, forklarer Lise Sofie Haug Nissen-Meyer som er overlege ved Blodbanken ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Blod har dessuten en begrenset holdbarhet og før ferier og høytider er det derfor viktig at allerede etablerte givere stiller opp, slik at det er nok blod på lager, forklarer hun. Dette gjelder uansett hvilken blodtype du har. - De fleste pasienter trenger vanlige blodtyper, understreker hun.

2. Du er frisk og i rette alder
Ikke alle kan bli blodgivere. Men er du frisk og mellom 18 og 65 år fyller du trolig kravene til å kunne gi blod. Alle blodgivere må før hver blodgivning besvare et skriftlig, signert spørreskjema om egen helse, og blir i tillegg spurt ut i et intervju.

- For å sikre at blodgivning er trygt for både mottager og giver er det viktig å svare ærlig på spørsmålene. Disse rutinene sikrer i stor grad at blodgivere er friske ved givning, forklarer Nissen-Meyer og legger til at alle i tillegg blir testet for virus som gir HIV, Hepatitt B og C ved hver givning. Nye givere testes også for syfilisbakterier.

Av og til kan det likevel være situasjoner som ikke er målbare, men som gjør at man ikke bør stille som blodgiver.

- Hvis du merker at du ikke har «overskudd» psykisk eller fysisk er det lurt å vente litt med å gi. Dette kan nemlig gi en økt risiko for å reagere negativt ved blodgivning, sier Nissen-Meyer.
Har man nettopp vært syk må man dessuten vente til man er helt frisk igjen.

3. Du er mann
På grunn av menstruasjon og barnefødsler har kvinner gjerne litt lavere blodprosent enn menn.

- For å gi blod må hemoglobinnivået ligge på minimum 12,5 hos kvinner og 13,5 hos menn, sier Susanne Marie Ross som jobber som sykepleier ved Blodbanken ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. I tillegg må også jernlagrene være på et visst nivå, understreker hun.

- Siden kvinner generelt har litt lavere verdier ønsker vi oss flere mannlige blodgivere, sier hun.

4. Du kjenner andre som gir blod
Den typiske blodgiveren er i følge, Ross, en kvinne i slutten av 30-årene, eller begynnelsen av 40-årene.

- Mange forteller at de har venner eller kolleger som gir blod, eller de er oppvokst med foreldre som også var blodgivere. Noen sier også at de har hatt sykdom i familien, som har gjort dem oppmerksomme på at man kan trenge blod, og derfor ønsker å bidra, sier Ross.

5. Blodbanken trenger alle blodtyper
​Befolkningen har flere ulike blodtyper. Rundt 48 % har blodtype A som er den vanligste. Den mest sjeldne blodtypen er såkalt AB RhD minus. Ca 0,6 % har denne typen. Blodbanken må til en hver tid passe på å ha nok blod inne, uansett hvilken type det er.

- Vi får ofte tilbakemelding fra folk som sier de har en veldig «vanlig blodtype», og som ikke tror vi har bruk for dem som blodgivere. Da forklarer jeg at vi trenger alle blodtyper, både «vanlige typer» og de som er mer sjeldne, sier Ross.

KLINSK ERNÆRINGSFYSIOLOG SVARER: Slapp etter blodgivning - Hvilket kosthold hjelper?

Lav blodprosent (anemi)

6. Blodbanken trenger flere blodgivere
Rundt 95000 nordmenn er i dag blodgivere. Det er for lite.

- Selv om det kan virke som et høyt tall trenger vi konstant påfyll av blodgivere. Årsaken er at vi hele tiden mister rundt 15 % av giverne, sier Nissen-Meyer.
Noen flytter, noen blir syke og noen blir for gamle, forklarer hun.

- Blodbanken i Oslo har ca 17 000 aktive givere, men vi ønsker oss 20 000 slik at vi har noen i beredskap dersom behovet skulle bli veldig stort på kort varsel.

7. Du har hemokromatose
Dette er en ganske vanlig tilstand i befolkningen som skyldes at opptak av jern fra tarmen er unormalt høyt. Resultatet er at jern hoper seg opp i kroppen.

- Behandlingen er å tappe blod regelmessig, for å redusere jernmengden i kroppen. Når jern hoper seg opp i kroppen over lang tid kan det nemlig føre til skader, sier Nissen-Meyer.

De fleste av pasientene med hemokromatose må gå til regelmessig eller periodevis tapping ved poliklinikken på et sykehus. Men friske personer med hemokromatose kan også være blodgivere dersom de blir fulgt opp av lege utenfor Blodbanken. Da vil de bli tappet andre steder ved behov, hvis de får en midlertidig karantene i Blodbanken, forklarer hun.

Sigdcelleanemi: Symptomer, arvelighet og behandling

8. Du gjør en god gjerning
Det er ikke påvist noen fysiologiske eller helsemessige fordeler ved å gi blod, og man skal ikke bruke Blodbanken som «helsesjekk». Som blodgiver får du heller ikke betalt i form av penger. Noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi. Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri.

Men i følge overlegen ved Blodbanken gir det likevel en stor gevinst å være giver:

- Du gjør noe viktig for andre ved å gi blod. Det gir som regel en god følelse av å bidra, sier hun men kommer samtidig med en viktig påminnelse:

- Hvis du ikke tilfredsstiller kravene til å bli blodgiver, så ikke fortvil. Du kan bidra ved å verve andre! Det er mange som ikke får gi, av forskjellige årsaker. Husk at det ikke handler om deg som blodgiver, men at det som er viktig er at blod som gis til pasient ska l være så trygt som over hodet mulig!

Les mer om hvordan du kan bli blodgiver: ​giblod.noblodbanken-oslo.no