Blodmangel vil si at det er lite hemoglobin i blodet. Hemoglobin er et protein som finnes i de røde blodcellene, og som transporterer oksygen (surstoff). Når blodet sirkulerer gjennom lungene, binder oksygenet seg til hemoglobinet. Seinere, når blodet kommer ut i kroppen, frigjøres oksygenet til vevene.

For lite hemoglobin (for lav blodprosent) angis enten som antall gram hemoglobin per dl blod, eller som et prosenttall. Grensen for hva som er for lite, er avhengig av kjønn og alder.

Les også

De vanligste blodprøver - hva forteller de oss?

• Menn har blodmangel hvis det er mindre hemoglobin enn 13 g/dl (blodprosent under 88 %).
• Ikke-gravide kvinner har blodmangel ved hemoglobin under 12 g/dl (blodprosent under 81 %)
• Gravide kvinner har blodmangel ved hemoglobin under 11 g/dl (blodprosent under 74 %).
• Barn har litt andre hemoglobinverdier enn voksne, og verdiene forandrer seg med alderen. Når barnet blir eldre, nærmer hemoglobinverdien seg verdiene hos voksne.

De røde blodlegemene blir dannet i benmargen, og har en levetid på cirka 4 måneder. De blir hele tiden fornyet, men hvis du danner for få blodlegemer i forhold til den mengden du mister, får du anemi.

Danner du for få røde blodlegemer, skyldes det at du mangler "byggesteiner" til røde blodlegemer, eller at du har nedsatt produksjon av røde blodlegemer i benmargen. Noen viktige byggesteiner til dannelse av røde blodlegemer er jern, vitamin B12 og folsyre, og anemi kan skyldes at du mangler en eller flere av disse byggesteinene. Det benmargsstimulerende hormonet erytropoietin er også nødvendig for dannelsen av røde blodlegemer. Erytropoietin blir dannet i nyrene, og sykdommer der kan derfor gi anemi.

Årsaker

• For lav produksjon av røde blodceller: Det kan lages for få røde blodceller ved: – Jernmangel. – Vitamin B12-mangel. – Folinsyremangel. – Kroniske sykdommer, som leddgikt, nyresvikt, leversykdom, alkoholmisbruk, lavt stoffskifte, alvorlige infeksjoner og kreft. – Sjeldne blodsykdommer som thalassemi, ringsideroblastanemi og aplastisk anemi.
• Blødning: Blant annet sykdommer i tarmen kan føre til blødning. Blodet er ofte ikke er synlig, og kan bare oppdages ved hjelp av en avføringsprøve. Sykdommer i nyrene og urinveiene kan også føre til blødning, og blodet kommer ut med urinen. Kvinner taper blod ved hver menstruasjon, og noen taper ekstra mye fordi de har langvarige eller kraftige menstruasjonsblødninger. Store skader og sykdom som gjør at indre organer går i stykker, fører til farlig blodtap og blodmangel.
• Nedbrytning av røde blodceller: Årsaken kan være en arvelig feil som gjør at de røde blodcellene lett går i stykker. Rask nedbrytning kan også skyldes at kroppens immunsystem ved en feil går til angrep på sine egne blodceller (autoimmun sykdom). Årsaken kan i noen tilfeller være bruk av medisiner, blant annet penicilin, kinin, kinidin, sulfonamider eller metyldopa. Sykdommer som malaria, kreft, forstørret milt og toksoplasmose (infeksjon som kan smitte via rått kjøtt og katteekskrementer), kan også føre til at de røde blodcellene lever kort. Kunstige hjerteklaffer kan ødelegge røde blodceller fordi de er hardere enn kroppens egne hjerteklaffer.

Symptomer

Slapphet og tretthet. Du kan føle deg i dårligere form enn tidligere, og du blir lett andpusten. Pulsen er raskere enn vanlig. Det kan banke i hodet under anstrengelse. Hodepine, svimmelhet og noen ganger øresus.

Blekhet er et annet tegn på blodmangel. Det er lettest å se i håndflatene og bak nedre øyelokk. Ved alvorlig anemi kan du få smerter i brystkassen, hodepine og smerter i bena når du går. I tillegg kan du få sprekker i munnvikene, sviende tunge, sanseforstyrrelser og skjøre negler.

Behandling

Ved mistanke om blodmangel bør du kontakte lege for å måle hemoglobinet i blodet (blodprosenten).

Hvis du har for lite hemoglobin (lav blodprosent) er det viktig å finne ut hvorfor du har blodmangel. Noen ganger er årsaken innlysende; for eksempel en nettopp gjennomgått operasjon med stort blodtap eller hyppige og store menstruasjonsblødninger. Andre ganger er ikke årsaken så klar, og legen må undersøke deg nærmere for å finne den.

Behandlingen avhenger av årsaken til blodmangelen. Det kan være aktuelt med tilskudd av jern, vitamin B12 eller folinsyre, eller det kan være behov for behandling av en annen sykdom.

Hvis hemoglobinverdien er svært lav (under 7,5 g/dl, som tilsvarer blodprosent under 50 %) og du har plagsomme symptomer, kan du bli lagt inn på sykehus. Ved svært lav blodprosent kan blodoverføring være nødvendig.

Kilder

Denne artikkelen ble revidert 03.11.18 av Alf Kristoffer Ødegaard
helsebiblioteket.no
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 07.12.2004